Tekster som ikke forsvinner

Stor skrivekunst i Inghill Johansens prosasamling "Forsvinne".

Inghill Johansen

Inghill Johansen er aktuell med prosasamlingen 'Forsvinne'.

Foto: Gyldendal

Etter å ha fått et slags gjennombrudd med prosasamlingen "Klage" i 2001, er Inghill Johansen nå tilbake med en ny samling tekster som hun har kalt for "Forsvinne".

Ting som forsvinner

De korte tekstene handler om noe eller noen som forsvinner. Det kan være et par støvler, en ektemann eller en slank kroppsfigur som er borte, eller en nabo eller en tante som er død. Det kan også være noe man hele tiden glemmer, for eksempel hvordan et ansikt så ut.

Samtidig handler det like mye om relasjoner til nære familiemedlemmer og ting man ikke klarer å få til å forsvinne, gjenstander man ikke klarer å kvitte seg med. For eksempel et bord, en jakke eller en sykkel - noe som vekker tilbake minnene, både gode og dårlige.

(...) Hun kjøpte seg en sykkel. Hver kveld tok hun seg en tur. Når jeg tenker på det nå, var det sånn den lange reisen hennes begynte. Ingen kunne se at det var noe som skjedde, men hun syklet altså bort fra oss. For hver gang hun satte seg på setet, slettet hun oss ut, for hver tur hun tok, ble vi mindre. Som om avstandene hun la bak seg ble til virkelige avstander inni henne. En bakke, en sving, en slette og litt etter litt forsvant vi. (...)

Fra teksten "Sykkelen" i "Forsvinne" av Inghill Johansen

En kresen forfatter

Boken er stramt komponert. Inghill Johansen er en kresen forfatter, som velger ut akkurat de formuleringene og bildene hun ønsker. Med full kontroll forteller hun om viktige og uviktige, store og små hendelser i livet til en jeg-person.

Tekstene i "Forsvinne" varierer fra en halv side til over ti sider. De lengste tekstene kan leses som små historier eller noveller, mens de korteste er på grensen til poesi. Hver enkel tekst står støtt på egne ben, men de kan også leses i sammenheng.

Bare gode tekster

Inghill Johansen "Forsvinne"

'Forsvinne' av Inghill Johansen.

Foto: Gyldendal

Slik var det også med Johansens forrige bok, "Klage", som hun ble nominert til Brageprisen for. Men i "Forsvinne" er enkelttekstene enda bedre. Det som er oppsiktsvekkende er at jeg ikke finner én eneste svak eller ordinær tekst. Alle er gode, flere svært gode.

Ved hjelp av stor forteller- og formuleringsevne, geleider Johansen leseren gjennom scenene og historiene, og hele tiden dukker det opp overraskelser, finuerlige løsninger og tankevekkende observasjoner og refleksjoner.

Blir værende i tankene dine

Et av de mange høydepunktene er teksten "Container". Her får jeg assosiasjoner til Helle Helles beste noveller. De trivielle hendelsene bærer historien, mens det underveis kommer små drypp av noe mer alvor, noe mer viktig. Jeg-personen har blitt forlatt av mannen og er i gang med å rydde huset. Hun har bestilt en container. Alt virker bra. Jeg-personen klipper neglene helt ned og oppdager at hun mestrer praktiske gjøremål, som mannen tidligere tok seg av. Men hva skjer når både containeren og mannen dukker opp utenfor huset samtidig?

Jeg liker ikke å bruke store ord i en anmeldelse. Men "Forsvinne" er rett og slett en fantastisk god bok. Så velskrevet, så gjennomført, så godt komponert at den ikke må forsvinne i mylderet av bokutgivelser.

Siste om bøker fra TV og radio

Kulturhusets programleder Siss Vik intervjuer forfatter Gunnar Staalesen, som kommer ut med sin 19. krimroman om etterforskeren Varg Veum. (Sendt 3. august 2016)