NRK Meny
Normal

Nærheten til mennesket

Annie Proulxs novelle-trilogi fra Wyoming er fullført – også på norsk.

Annie Proulx

Annie Proulx er aktuell med novellesamlingen 'Fint akkurat som det er'.

Foto: DANIEL OCHOA DE OLZA / AP

Hennes ry som særegen stilist, svart humorist og en forfatter med uvanlig nærhet til karakterene sine blir i alle fall ikke svekket etter ”Fint akkurat som det er” – selv om denne samlingen ikke er så gjennomført sterk som de to foregående Wyoming-bøkene. De beste tingene her er verdt pengene alene.

Bøffeljakt og åndeverden

Annie Proulx "Fint akkurat som det er"

'Fint akkurat som det er' av Annie Proulx. Oversatt av Ragnhild Eikili. Pax 2009.

Foto: Pax

Uten at jeg har gått tilbake for å telle etter, har denne samlingen er enda lenger historisk perspektiv enn de foregående. Den aller eldste settingen finner vi i ”Dypt-blod-fettede-bollen”, en fortelling om bøffeljakt og åndeverden i de gamle indianerstammenes prærielandskap – lenge før de hvite settlerne og deres følgesvenner begynte å strømme inn over kontinentet. Proulx forteller selv at historien er inspirert av et ildsted som ble funnet da huset hennes ble bygd. Ildstedet var mer enn to og halvt tusen år gammelt – laget lenge før de nord-amerikanske indianerne hadde hester eller pil og bue.

Nattsvart humor

Annie Proulx har aldri foraktet sjansen til å skrive om mer utenomrealistiske fenomen; fanden selv, for eksempel. I denne samlingen er Djevelen hovedperson i to fortellinger – uten at de er blant de beste. Proulx har betydelig moro av å legge ut om hvem og hvilke yrkesgrupper som må regne med å tilbringe evigheten under varme og lite komfortable forhold. Dette er nok en moro leseren har lett for å dele, men det blir litt med det. Proulxs nattsvarte humor kommer i mye større grad til sin rett når hun i sitt lakoniske tonefall tar for seg tragikomikken i karakterenes problematiske hverdagsliv. Som her om Verl i avslutningsnovellen ”I grøfta med pattene i været”, et av høydepunktene i samlingen:

Han hadde ridd rodeo, ridd barbakk og hatt noen stygge fall, forstrekninger og beinbrudd, som med åra hadde utviklet seg til gikt og mye smerter. En hest hadde tråkket på ham og brukket bekkenbeinet og beina på ham, og nå gikk han litt sammensunket, som om han spilte på sekkepipe.

Fra "Fint akkurat som det er" av Annie Proulx

Et formidabelt ry

For en 74 år gammel forfatter kan en produksjon på fire romaner og like mange novellesamlinger lyde litt skrint, kanskje. I Annie Proulxs tilfelle glemmer vi i så fall at hun hadde rukket å bli 53 år før hun publiserte sin første novellesamling, ”Heartsongs and Other Stories”. Den kom i 1988 – etter at hun over lang tid hadde publisert noveller i magasiner og tidsskrifter – den første trolig i 1963. Proulx er født i Connecticut, USA, av fransk-kanadiske foreldre og har deler av universitetsutdannelsen sin fra Kanada. Ved siden av arbeidet med alle enkeltnovellene var det journalistjobben som utviklet skrivingen og den særegne stilen som etter hvert har skaffet henne et formidabelt ry.

Annie Proulx utgjør på flere måter et krysningspunkt for viktige deler av amerikansk novelletradisjon, der den strekker seg bakover mot begynnelsen av 1800-tallet og lenge kretset rundt det store mangfoldet som utgjorde det amerikanske samfunnet – med særlig vekt på utkantene, geografisk så vel som sosialt og de svært skiftende kårene kontinentet hadde å tilby innbyggerne sine. Det fortelles for øvrig at det på 1830-tallet ble gitt ut en mengde amerikanske ”tales” og noveller i England som forsøksvise bidrag til å forklare den nye nasjonaliteten; ”amerikansk”.

Proulxs våpen

Denne fascinasjonen og dyptpløyende interessen for de vanlige menneskenes – individenes – kår og utnyttelse av dem for å overleve og skaffe seg et utkomme er selve grunnlaget for Proulxs måte å nærme seg menneskene på. Et ord som ”folkelig” blir både tamt og lettbeint. Proulxs våpen er nærheten til det enkelte mennesket hun kaster sin interesse på. En innstendig granskning på godt og vondt, humor og alvor, kultur og vold bringer menneskene til leserne så vi nesten hører dem snakke selv. Det siste er ikke minst mulig gjennom dialoger som leseren bare må fryde seg over. Fra ”Det store skillet”; søskenbarna fra bondebygda er på besøk hos de mer urbane slektningene med jernbane i nærheten:

”Har du en Penny?” spurte buster. Søskenbarna ristet på bondehodene sine.
”Det var synd. Hvis man legger en penny på jernbaneskinnene, kommer toget og presser den så den blir helt flat, stor og tynn.”
”Ja,” sa Henry. ”Og det er ikke alt. Det er en av ungene på skolen som, Warren McGee, som fikk kutta av seg beina. Han dreiv og sprang langs skinnene, og så kom toget, og søstera hans ropte på han at han måtte komme seg av, men han snubla og så kjørte toget over han.”
”Døde han?”
”Neida. Han går på skolen hjemme. Læreren drar hjem til han. Han har rullestol og søstera triller´n rundt.”
”Sa han at det gjorde vondt?”
”Hva tror du? Så klart det gjorde vondt.”

Fra "Fint akkurat som det er"

Det er heldigvis ikke lett å peke ut en av disse Wyoming-historiene som den beste eller mest lesverdige. For meg er nok ”De gamle cowboysangene en favoritt”, sammen med de som er nevnt ovenfor. Alt i alt er ”Fint akkurat som det er” enda en flott samling noveller fra Anni Proulx, selv om den altså har sine svakere øyeblikk.