Et lite slag i luften for Dum!

Les også Leif Ekles kåseri: Ugreit navn

Skrukkefylla, Spermbanken og Julebygda. Dette er tre norske stedsnavn, og hvert sted har også sin historie. I boka ”Dum og andre steder i Norge” av Silje Kathrine Sviggum og fotograf Knut Egil Wang blir vi med til steder over hele landet. Det er blitt ei underfundig og varm bok.

Alle steder har en historie

Mange av oss har steder som vi er knyttet til. Norge er et langt og rart land med mange fine stedsnavn. Silje Kathrine Sviggum og Knut Egil Wang tar oss med til Thomlebygda, Rumpa, Luftjok, Timpeltut og Pissvasshøgdavegen - og mange andre steder. Boka er en fryd å bla i, ikke fordi jeg synes det er så gøy å lese rare navn som Skrukkefylla, Fisebu eller Lampe.

Alle navn er heller ikke så vittige. Vi drar til Paradis, Kreta, Florida og Grønland. Alle steder har en historie, og hver plass har sitt bilde.

Dum er fin

Boka Dum er fin. Den har en lekker forside med et Norgeskart fylt med hvitveis og med et gult skilt over med tittelen "Dum og andre steder i Norge." Venstresida i boka er til tekst og høyresida byr på et fotografi som fyller hele sida.

Bildene er reportasjefotos som står godt til skildringene. Noen tekster er korte, og noen er lange. Alle steder er oppgitt med lengde- og breddegrad. Helt bakerst er det en oversikt over stedsnavnene og deres mulige betydning – altså navnenes etymologi.

Norge er alle andre steder

Norge er India, Homo, Nissedal og Rio. Ingen er mer provinsielle enn vi som bor i Oslo. Det er liksom her det skjer. Feil. Det er på Pikkhaug, på Prærien og i Amerika det skjer.

I Thomlebygda møter vi to grøftegravere som forklarer at øst og vest ikke eksisterer i bygda. I stedet sier de oppover og nedover. Det er en liten historie og et lite møte. Bildet viser et grønt jorde i sollys. En kar i shorts og bar overkropp sitter i en liten gravemaskin og ser på kameraten som graver nede i grøfta. Det er de to guttene i slutten av 60-årene som har sin egen orden på himmelretningene.

Trist og muntert

Ved fjellet Dum bor Margit. Bildet viser ei flott dame foran et gjerde. I bakgrunnen ser vi ei rød løe, tåke og fjellet Dum. Dama på bildet er Margit Toskedal på 83 år. Her er starten på hennes historie: ”En novemberdag i 1997 da Margit Toskedal renset fisk på kjøkkenet, lød skudd fra kjelleren. Da Margit gikk ned, var hun blitt enke.”

Flere av miniportrettene forteller dramatiske historier. Men det blir gjort med respekt. Og Swiggums prosa holder et høyt nivå. Hun varierer og leker med språket ut fra hvilken historie og hvilket sted hun skal skildre. Noen ganger er det vittig, andre ganger er det trist. Men alt er fortalt med varme og medkjensle.

Forbisette steder

Jeg tenker på diktet ”Furukonglesang” av Jan Erik Vold når jeg leser boka:

Hvem vil høre
furukonglesang? Ja for furukonglesang
er en sang for den andre rasen
av ting, de vennlige små, gjerne forbisette
mennesker og ting, baktalte
unevnte, et lite slag i luften for
sykkelreparatørene
melkedamene enkeltsokkene
småskruene -"

”Dum og andre steder i Norge” er ei vellykket bok om de vennlige, små, gjerne forbisette mennesker og steder. Dette er ei bok som skal nytes over tid. De små fortellingene og fotografiene er mer enn kuriosa. Dette er Norge. Men at Timpeltut er i Rogaland er feil. Hordaland er riktig.