«De forvillede»

Amin Maalouf skriver om livet, døden og kjærligheten - og enda mer, hadde jeg nær sagt. Kanskje favner han for bredt i sin nye store roman fra Midtøsten?

Amin Maalouf

Den libanesisk-franske forfatteren Amin Maalouf blir etter sitt omfattende forfatterskap stadig nevnt som kandidat til Nobelprisen i litteratur.

Foto: Olivier Roller / Grasset / Pax forlag

Kilde: Kulturnytt, NRK P2, 26.3. 2014

Han skriver lett, libanesiske Amin Maalouf, forfatteren som skriver på fransk og har bodd i Paris siden midten av 1970-tallet. På det punktet stemmer hans historie godt overens med status til jeg-fortelleren i den nye romanen «De forvillede». Adam er en anerkjent historieprofessor, han er 47 år, har bodd i Paris de siste 25, nå drar han tilbake til hjemlandet, som vi får tro er Libanon selv om han bare omtaler området som Levanten.

Han er haste-tilkalt for å se igjen er gammel venn som ligger for døden.

Gjensyn med gjengen

Adam kommer for sent - men setter seg fore å samle den gamle vennegjengen fra de optimistiske studiedagene. De er spredd på flere kontinenter; de færreste har sett hverandre i denne lange tiden.

Gjennom 16 dager med mailkontakt og samtaler forberedes gjenforeningen. Kameratene har alle ulik bakgrunn og tro, det som forenet dem var et slags fremtidshåp i fellesskapets ånd. Nå er illusjonene brutt; de som ble igjen har krigens blod på hendene, de som rømte landet kan ikke frikjennes for å ha latt de andre i stikken.

Amin Maalouf skriver innsiktsfullt og engasjert, men han er ikke snauere enn at han bruker samtalene mellom de gamle vennene til å skape generelle diskusjoner om svik, hevn og tilgivelse, om religion og familietilhørighet, om språk og om politikkens umulige utfordringer i et krigstynget land, han diskuterer sågar kjærlighet, troskap og utroskap.

Det store tematiske mangfoldet gir meg følelsen av å sitte på sidelinjen og betrakte forfatterens litt for smarte konstruksjon. De ulike personene og deres skjebner er skapt for å behandle nok et tema, de blir rollefigurer i et spill som mister litterært liv.

Presise betraktninger

Noen fortellinger er mer gripende enn andre, for eksempel den tragikomiske historien til Albert, som allerede hadde skrevet sitt selvmordsbrev og var på vei hjem for å gjøre alvor av handlingen, da han ble kidnappet og truet med å bli henrettet. Kidnappingen ble faktisk hans redning; fangevokteren vil ingenlunde gå med på at livet er verdiløst og gjør derfor alt han kan for at Albert skal holde det hellig.

Han skal ha det, Maalouf, at mange av betraktningene hans er usedvanlig presise.

For oss nordmenn er det interessant å se den lille diskusjonen om hvorvidt noe land i verden er blitt lykkeligere av oljen? Den har ført til borgerkrig og blodige sammenstøt, men også til en latskapskultur med en befolkning av rentenister, sier en av Adams gamle kamerater.

Dreven forfatter

Språklig har Maalouf stålkontroll, fra første setning merkes det at det er en erfaren forfatter som skriver. Så har han da også i flere tiår gitt ut romaner og essays som leses over hele verden. En virkelig god oversetter har han i Christine Amadou.

Les anmeldelsen av Baldassares rundreise

Les anmeldelsen av Opphav

Den franske tittelen er strålende i sin dobbeltbetydning - Les desorientées betyr jo både de forvillede, men også de som er eller blir holdt borte fra Orienten, eller Levanten, der Libanon befinner seg.

Stemmen i romanen veksler mellom Adams egne nedtegnelser og en utenforstående tredjepersonsforteller. Det fungerer bra, og skal vise seg å ha en betydning når vi kommer til den overraskende slutten.

Det beste ved romanen er beskrivelsen av hjemløshet hos mennesker som har flyktet fra et krigsområde og den kanskje noe forsinkede erkjennelsen av at ingen kan fraskrive seg ansvar. Å være et moralsk menneske handler om å opptre rakrygget uansett hvilken situasjon man er i. Ansvar og dialog er begreper Maalouf forfekter, det er velment og prisverdig og fint gjort, men skjellsettende romankunst blir det ikke.

Siste om bøker fra TV og radio

Kulturhusets programleder Siss Vik intervjuer forfatter Gunnar Staalesen, som kommer ut med sin 19. krimroman om etterforskeren Varg Veum. (Sendt 3. august 2016)