"Havet, døden og kjærligheten" kunne stått som overskrift på Torvald Sunds nye bok. Men det kunne like gjerne stått "Kunsten, livet og kjærligheten". For "Dans stille før stormen" er en dramatisk historie på liv og død, samtidig som det er en kunstnerroman. Torvald Sund kombinerer disse elementene i en aldeles nydelig fortelling, som jeg vil unne både unge og voksne å lese.
På livet løs
Julie og Runar er kjærester. Hun har tatt ballettlinjen på videregående og satser på å komme inn på den ærverdige Royal Ballet School i London. Han har droppet ut av skolen og har allerede jobbet flere år som fisker. Runar har til og med kjøpt sin egen sjark, og det er den de to er på tur med da ulykken skjer.
På en øy langt ute i havet får Runar en diger stein over seg. Han blir sittende fast i vannkanten, mens stormen er på vei. Uten mobil eller annet kommunikasjonsutstyr blir Julie nødt til å styre sjarken over skumsprøyt og sjø etter hjelp. Vil hun rekke tilbake til Runar før høyvannet har slått inn over ham og tatt fra ham pust og liv?
"Dans stille før stormen" er uutholdelig spennende. Selv om det er en ungdomsroman, er jeg slett ikke sikker på at det vil gå godt til slutt. For romanen er mer enn en spennings-historie. Det er en fortelling om å åpne seg for kunsten, og om å satse på det man tror på. Torvald Sund får sagt mye om dans, om redsel, om mot, og ikke minst en god del om livet selv: Det vakre, det enestående og det umistelige.
Tydelige skikkelser
Gjennom 20 kapitler fordelt på 100 små sider veksler synsvinkelen fra Julie til Runar, via hjelpemannskapene som omsider er på vei. Vi ser både omgivelser og menneskene tydelig: Runar med snusen og den gode saltvannslukten. Julie med den sterke dansekroppen, som kan være steinhard det ene øyeblikket og kattemyk det neste. Den pensjonerte fiskeren, som ikke har vært utaskjærs på 40 år, da han såvidt kom fra det med livet i behold under et forlis på Finnmarkskysten.
Best er Sund når han beskriver Julies følelser for Runar, som hun elsker like sterkt som hun elsker dansen. Like gode er skildringene av nettopp dette kjærlighetsforholdet - hvordan dansen løfter Julie opp og faktisk blir livgivende.
Skjær i sjøen
Noen små innvendinger har jeg. Sund strever med å legitimere situasjonen der de to er uten kontakt med omverdenen på øya. Forklaringene på hvorfor mobilen ikke er parat, ei heller båtens sambandsutstyr, blir vel konstruerte. Det kan dessuten føles en smule korrekt med gutten som ikke fikser skolen, men som finner ut av det med morfaren, og som holder fisket i hevd etter ham. Og tittelen, er nå den så god? "Dans stille før stormen" blir for tam for meg, og hadde knapt fristet om jeg fant boken i bokhandelen.
Men dette blir nærmest pirk: "Dans stille før stormen" er en intens og vakker fortelling, skrevet med innlevelse både i kunsten og livet.
