Interessant om bygdepolitikk

Hva skjer når folkeveksten øker, kravene om nye skoler og barnehager presser seg på?

Bygdepolitikk. En dokumentar
Foto: Asbjørn Jensen
Bjørn Arild Ersland

Forfatter Bjørn Arild Ersland

Foto: Hanna Ersland

Hva skjer når folkeveksten øker, kravene om nye skoler og barnehager presser seg på. I det hele tatt: Hva skjer når moderniteten kommer til bygda?

Randaberg kommune ligger på Jæren og er en av landets mest fruktbare jordbrukskommuner. Men Randaberg er også nabokommune til storbyen Stavanger, og har derfor de siste par tiårene opplevd sterk folkevekst og press på utbygging av boliger, skoler og barnehager.

Slik står Randaberg midt i skjæringspunktet mellom tradisjoner og modernitet, mellom ønske om bevaring og behov for forandring.

Kristenliv og makt


Det skulle dessuten være overflødig å minne om at en slik typisk vestlandskommune også er preget av et sterkt kristenliv og mange uformelle maktstrukturer, der det ofte har vært mer hensiktsmessig å gå til de kristne forsamlingshusene enn til rådhuset for å oppnå enighet om viktige saker.

Det er dette bakteppet som møter forfatteren Bjørn Arild Ersland når han tar på seg oppdraget med å skrive Randabergs politiske historie. Som barnebokforfatter og etnolog har han en utypisk bakgrunn for et slikt oppdrag. Til gjengjeld får han relativt frie tøyler: Vi vil ha en kommunal mentalitetshistorie, ikke en tradisjonell bygdebok, lyder oppdraget fra rådhuset.

Ersland går til saken med friskt mot og nyinnkjøpt ipod. Som etnolog vet han at den store historien blir best fortalt gjennom de mange små historiene. Derfor samler han intervjuer med viktige bygderepresentanter og folkevalgte, formelle og mer uformelle lederskikkelser i kommunen.

Interessante problemstillinger


Det er mange interessante problemstillinger som blir belyst ved hjelp av en slik åpen metode: Blant annet det vi kan kalle aktørrollen. Men andre ord: Engasjerer man seg i kommunalt styre og stell som bonde eller som politiker? Som sosialpolitiker eller som kristen?

Et annet svært interessant perspektiv er hvordan sterkere kommunal organisering, arealplaner og andre styringsredskaper ble sett på som et framskritt blant det vi kan kalle radikale grupper. Representert ved innflytterne, som gjerne soknet til Arbeiderpartiet.

Mens de konservative gruppene, med generasjonslang tilknytning til bygda, og tilhørighet til Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, så med skepsis på alle forandringer som ville svekke den tradisjonelle landbrukskulturen og bøndenes selvråderett.

La oss håpe det blir bråk i bygda


I dag er Randaberg for lengst blitt en avansert og veldrevet kommune. En kompetansebedrift med en sterk rådmann og velvillige folkevalgte. Som alle andre moderne bedrifter har også Randaberg skullet skape historien om seg selv, det eventyret som alle innbyggerne skal kunne kjenne seg igjen i, ved hjelp av et samlende kommunalt motto. For Randabergs tilfelle endte de opp med ”Den grønne landsbyen”.

Etnologen Bjørn Arild Ersland har gjort et godt feltarbeid i denne landsbyen.
Forfatteren Bjørn Arild Ersland har skrevet en bok som mange vil ha glede av å lese.

La oss bare håpe det blir bråk i bygda. Bare da kan en slik bok sies å være hundre prosent vellykket.

Siste om bøker fra TV og radio

Kulturhusets programleder Siss Vik intervjuer forfatter Gunnar Staalesen, som kommer ut med sin 19. krimroman om etterforskeren Varg Veum. (Sendt 3. august 2016)