NRK Meny
Normal

– Vi har en kropp, men vi forstår den ikke

Hva slags mat påvirker kroppslukten din? Hvorfor gråter du når du hakker løk? Hvor mye kaffe kan du drikke før det blir farlig? Kjemiprofessor og forfatter Ulf Ellervik har svarene.

Ulf Ellervik

Synes du kjemi er kjedelig og vanskelig? Professor og forfatter Ulf Ellervik vil få deg til å forandre mening.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Dette er egentlig en oppskrift på mumifisering, altså hvordan man bevarer et lik, men den kan også brukes for å lage fantastisk god sild! sier Ellervik entusiastisk.

En oppskrift på brantevikssild er kanskje ikke noe man forventer å finne i en bok om kjemi, spesielt ikke når den kommer rett etter en historie om hvordan en amerikansk lege drepte sin kone og prøvde å få liket til å forsvinne.

Men det er akkurat det man får servert i Ulf Ellerviks Ond kjemi. Beretninger om mennesker, mord og molekyler, som i disse dager kommer ut på norsk.

Dopede edderkopper og stearinlys i romferger

– Hvorfor heter boken Ond kjemi?

– De fleste av oss er fascinert av de mørke sidene ved livet. Det er noe av grunnen til at vi er så glad i krimromaner og voldelige filmer. Derfor fikk jeg lyst til å skrive en bok om kjemiens mørke sider; for å «lure» leseren til å interessere seg for kjemi og se hvor spennende det kan være, forklarer han.

– Det finnes en undersøkelse fra et prosjekt som heter ROSE, hvor 15-åringer har blitt spurt om hva som interesserer dem. Nesten ingen av dem ville lese om molekyler, atomer og mye av det som har med kjemi å gjøre. Det kan virke som om kjemi er det verste som finnes for en 15-åring. Men hvis man ser på det som står på toppen av lista, finner man både sprengstoffer, kjemiske våpen og raketter. Det er jo også kjemi! Det er tydelig at faget bare blir presentert på feil måte.

– Kjemi er et emne som mange i beste fall oppfatter som vanskelig og abstrakt, og i verste fall som helt uinteressant. Og det er det virkelig ikke! utbryter professoren.

Enkelte morgener føles det nesten som om man kan drepe for en kopp kaffe. Spørsmålet er om man kan dø av en kopp kaffe? Nedbrytingen av koffein er ikke lineær, men når en grense ved et halvt gram. Får man i seg mer enn et halvt gram koffein på kort tid, kan ikke det overskytende brytes ned, noe som øker faren for skader. Skadelige mengder av koffein – som pleier å ligge på over ett gram – gir symptomer som søvnløshet, uro, rastløshet, hodepine, hjerteforstyrrelser og brekninger. (...) En dødelig dose av koffein er på ca. 10 gram, så det må 80-90 kopper traktekaffe til for å krepere av akutt koffeinforgiftning. Foretrekker man andre drikker, kan samme koffeinmengde oppnås med 200 kopper svart te, eller hvorfor ikke 300 colabokser?

Ulf Ellervik / Ond kjemi, s. 107

I tillegg til passasjer om død, arsenikk, giftige dyr og kjemisk krigføring, har Ellervik også ryddet plass i boken for en mengde kuriositeter og merkelige eksperimenter.

For eksempel: Spinner edderkopper nettene sine annerledes når de får i seg kaffe, metamfetamin eller LSD? Og hva skjer når man tenner et stearinlys inni en romferge?

– Det finnes mange rare eksperimenter. Noen av dem som jeg synes er mest spennende, handler om lukt. Vi påvirkes utrolig mye av lukter, og det er ikke rart fordi luktecellene formidler inntrykk direkte til hjernen.

– Et interessant eksperiment som jeg skriver om i boken, ble utført på et tannlegekontor i Birmingham. En forsker noterte i fire dager hvor mange pasienter som satte seg på hver av de 12 stolene i venterommet. Det viste seg at ikke én eneste kvinne satte seg på den stolen som lå lengst unna resepsjonisten. Senere sprayet forskeren stolen med en molekyl som er et feromon for griser og som vi også finner i svette fra menn. Resultatet var at stolen ble mer populær blant kvinnene og mindre populær blant mennene.

– Når vi forstår maskineriet vårt, kan vi fungere bedre

– Mye av det du skriver om er veldig interessant, men er det relevant?

– Vi kan ta spørsmålet om hvorfor vi gråter når vi hakker løk som eksempel. Det er fordi det er noe som kan skade oss, og vi har varslingssystemer i kroppen som aktiveres når vi blir utsatt for ting som kan skade den. Det at øynene renner, er et slags varselsignal. Det er viktig å forstå hvordan kroppen fungerer. Vi har en kropp, men vi forstår den ikke. Og det er først når man forstår den fullt ut, at man virkelig kan bruke den.

Noe av den «gode» kjemien i livet, for eksempel det som skjer i hjernen når vi forelsker oss, er også noe som Ellervik mener vi kan ha godt å forstå bedre.

I det store og hele likner en forelskelse på et amfetaminkick og kjærlighet er minst like avhengighetsdannende som hvilket som helst rusmiddel. Ett års tid etter at vi har møtt vårt hjertes utkårne, forsvinner gradvis denne kjemiske ubalansen, men vi skal ikke miste motet. Det er nok å røre ved sin elskede nå og da for å øke nivåene av de signalsubstansene som gir velbehag og ro og som knytter et par til hverandre i lengden.

Ulf Ellervik / Ond kjemi, s. 280

– Folk sier til meg noen ganger at det er uromantisk å dissekere følelser på den måten. Men dette er et maskineri som vi har, og hvis vi forstår dette maskineriet, kan vi fungere bedre. Det er for eksempel viktig å forstå at enhver forelskelse tar slutt. Det er ikke rart at den tar slutt. Og vet man det, er det kanskje også lettere å håndtere det.

– Det siste kapitlet i boken går mer på branner og eksplosjoner, og det er også viktig. Det hender ofte at noen sprøyter rødsprit eller bensin på en brennende grill, og det er livsfarlig. Det er noe alle burde vite.

Etter to bøker om kjemiens mørke og lyse sider, er Ellervik i gang med et nytt bokprosjekt som kan bli enda mer omfattende.

– Boken skal hete «Livet». Hva er liv, hvordan har liv oppstått; og hva er død, hvor langt kan vi leve? Hvor gamle kan vi bli? Finnes det en grense? Det er sånne spørsmål jeg kommer til å gi svar på og forklare.