NRK Meny
Normal

– Sex er dritvanskelig å lage tegneserie om

Serieskaper Lene Ask mener det fort kan bli kleint når man skildrer sex, men hun tok utfordringen. Sammen med kollega Martin Ernstsen står hun bak noe så sjeldent som en norsk tegneserieantologi som utelukkende handler om sex.

Fra Smuss

«Sånt som skjer» heter serieskaper Sigbjørn Lilleengs historie i tegneserieantologien «Smuss».

Foto: Cappelen Damm

– Det som er problemet når jeg leser romaner om sex, er at jeg ofte setter forfatteren inn i den rollen. Og da blir det veldig fort flaut når man ser for seg for eksempel Jan Kjærstad, sier tegneserieskaper Lene Ask og ler.

Sex er temaet for Smuss, den nye tegneserieantologien som hun og Martin Ernstsen gir ut i disse dager.

– Kan fort bli kleint

Ideen til boken fikk de to tegneserieskaperne da de var med på en tegneseriefestival på Korsika for tre år siden.

– En dag satt vi og drakk vin og begynte å snakke om hva som var det vanskeligste å lage tegneserie om. Konklusjonen var at sex er dritvanskelig, fordi det er så lett for at det blir kleint. Så da bestemte vi oss for at dette skulle vi lage! forteller Ask.

– Hvorfor er det så vanskelig?

– Det er vanskelig fordi det er flaut. Det er litt flaut med sex. Selv om man lever i en verden hvor alle later som om det ikke er det. Det er kanskje det som gjør at det er gøy, men da må det være flaut på riktig måte.

– Hvordan blir noe flaut på riktig måte?

– Det er vanskelig å svare på, sier Ask og sender ballen videre til Ernstsen.

– Det er en fin balanse mellom ærlighet og too much. Det kan være pinlig, men det kan også være morsomt.

Lene Ask og Martin Ernstsen

Ask og Ernstsen sier «Smuss» er «en voksenbok som også kan leses av ungdom». – Når jeg lager bok, pleier jeg å gi bort et eksemplar til mor og slektninger. Jeg tror ikke jeg gjør det denne gangen! fleipet Ask etter intervjuet.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Var ikke ute etter å provosere

Runke-Rolf

Johannes Holstad Tønder, Tim Tufs og Falnes Farve, alle født i 1990, er blant de yngste bidragsyterne i boka med «Runkerolf».

Foto: Cappelen Damm

Blant dem som har bidratt til boken, er kjente navn som Inga Sætre, Tor Ærlig, Flu Hartberg og Lars Fiske, så vel som unge og uetablerte tegnere.

– Vi sendte alle en invitasjon der vi sa at vi ikke var så interesserte i eksplisitte sexscener. Det får man overalt. Vi ville ha historiene rundt, det rare, det flaue og det teite med sex, sier Ask, før Ernstsen legger til:

– Samtidig var det veldig viktig for oss at vi ikke satte noen begrensninger. De kunne vise alt, og sto fritt til å være så eksplisitte eller lite eksplisitte som de ville.

De understreker at poenget med boken ikke er å provosere.

– Jeg tror nok at du vil se boken vår er ganske sobert løst. Vi er litt sjenerte alle mann, egentlig, sier Ask.

– Hva var tanken bak den, da?

– Jeg for min del tenkte at det kunne bli litt krampaktig hvis man hadde satt som mål å provosere. Det viktigste er å gjøre bra tegneserier og bra historier, og å ha et tema som er oppsiktsvekkende og utfordrende, svarer Ernstsen.

– Like uskyldige som Tintin

Tegneseriekritiker Morten Harper fikk lese Asks og Ernstsens sexantologi.

– Det som er påfallende med boka, er at den har mer serier om sex enn med sex. Det er enkelte serier som har eksplisitte sexskildringer, men stort sett handler det om sex; en selvironisk, humoristisk tilnærming til det, med fokus på det uglamorøse, det som er litt vanskelig og vrient, sier han.

Harper forteller at det finnes en lang tradisjon for sextegneserier i andre europeiske land, men at trenden ikke har nådd Norge.

– Norske tegneserier har blitt et voksent medium, men samtidig er fortsatt denne siden av voksenlivet ganske fraværende. Det finnes noen unntak, men stort sett er norske tegneserier like uskyldige som Tintin.

Morten Harper

Morten Harper tror ikke «Smuss» kommer til å provosere noen, men synes likevel at antologien er et godt utgangspunkt for å diskutere holdninger og følelser rundt sex.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Hvorfor er det sånn?

– Hvis man går litt tilbake, har tegneserier tradisjonelt vært knyttet til barnelitteratur. Det har vært stramme rammer mot å vise direkte vold og sex. Undergrunnsserier, som for eksempel Christopher Nielsen representerer på norsk, er en motsetning til det. De skal bryte tabuer, provosere og utfordre de rammene.

Han sier at Nielsen er den norske tegneserieskaperen som har skilt seg mest ut når det gjelder sex, med mange sexskildringer og stort fokus på nakenhet i seriene sine.

– Han vokser ut av en amerikansk underground serietradisjon. Jeg tror at sexen i tegneseriene hans har to funksjoner: den ene er at de skal vise alle sider ved livet; den andre er at de skal provosere og bryte med det som har vært oppfattet som tabu i tegneserier.

Han tror at Smuss neppe kommer til å føre til noen stor debatt, men synes likevel at den er et interessant prosjekt.

– Den kan være et godt utgangspunkt for å diskutere seksualitet og holdninger og følelser rundt det.