NRK Meny
Normal

– Altfor stor risiko å ta for russiske forlag

Daria Wilke er en av få forfattere som har trosset Russlands homofiendtlige lovgivning. Barne- og ungdomsbøker som handler om homofili er nesten helt fraværende i landet.

The Jester's Cap

Daria Wilkes siste ungdomsbok, «Narreluen», har fått 18-årsgrense i Russland fordi den tar opp temaet homofili.

Foto: Samokat

14 år gamle Grisha vokser opp i et teatermiljø i Russland. Han blir mobbet på skolen fordi alle tror at han er homo. Hans egen bestefar terroriserer ham med et håp om at Grishas homofili skal kunne «kureres».

Dette er handlingen i den russiske forfatteren Daria Wilkes ungdomsbok, Шутовской колпак («Narreluen»); en ungdomsbok om homofili i et land som har lagt forbud mot alt som kan oppfattes som «homopropaganda» overfor mindreårige.

«Denne boken er pervers»

Wilkes forlag, Samokat, var bekymret for hvordan historien om unge Grisha ville bli mottatt i Russland, og ventet i over ett med å gi ut boken.

Rett før loven som forbyr å gi informasjon om homoseksualitet til mindreårige ble vedtatt i juni i fjor , tenkte både forlag og forfatter at det var nå eller aldri.

– Vi innså at vi ikke kunne utsette utgivelsen lenger, fordi den forferdelige loven mot «propaganda» ville snart bli vedtatt. Da kunne vi risikere at boken aldri nådde sitt publikum, forteller forfatteren, som de siste årene har vært bosatt i Wien, til NRKbok.

Obama markerer homostandpunkt

To aktivister markerer hva de mener om Putins homolovgivning i St. Petersburg i fjor.

Foto: PETR KOVALEV / Afp

Wilke sier at hun også tenkte mye på hvordan folk ville reagere når de leste boken.

– Det var til og med vanskelig å forberede en presentasjon av boken som jeg skulle holde på bokmessa i Moskva. Jeg var redd for å annonsere utgivelsen på grunn av det veldig aggressive og homofiendtlige klimaet i ordskiftet i Russland.

– Da boken endelig kom ut og noen aviser anmeldte den, fikk både jeg og forlaget trusler, blant annet gjennom anonyme brev. På bokhandlenes nettsider var det folk som skrev kommentarer som for eksempel «Denne boken er pervers» og «Ikke kjøp denne forferdelige boken til barna dine».

– Hele tiden mens boken var tilgjengelig i butikken, var vi engstelige, forteller hun.

– Noen norske bøker ville aldri ha blitt utgitt i Russland

Menneskerettigheter har vært et viktig tema i de fleste samtalene om Russland den siste tiden, og spesielt nå som vinter-OL i Sotsji er rett rundt hjørnet. Antihomo-lovgivningen har blitt sterkt kritisert av det internasjonale samfunnet.

For bare et par uker siden, skrev 27 nobelprisvinnere et åpent brev til president Vladimir Putin og ba ham om å fjerne den omstridte loven, som mange mener har ført til økt forfølgelse av homofile i landet.

Dina Roll-Hansen

Dina Roll-Hansen sier at norske barne- og ungdomsbøker er populære i Russland, men noen av dem er for kontroversielle for det russiske markedet.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Når man skal vokte moralen og anstendigheten i et samfunn, er det typisk at man begynner med barne- og ungdomslitteraturen, sier Dina Roll-Hansen.

Hun er rådgiver i NORLA (Norwegian Fiction and Non-fiction Abroad) og har vært mye i Russland de siste årene.

– Russisk barnelitteratur har vært mye mer tradisjonell og med større fokus på oppdragelse enn det man har hatt i Vest-Europa, forteller Roll-Hansen.

– Det som har vært påfallende de siste ti årene er en orientering mot Nord-Europa og Skandinavia. Mange forlag er opptatt av hva som skjer i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur.

Russiske forlag har kastet seg over bøker av blant andre Rune Belsvik, Erlend Loe, Stian Hole, Jon Ewo og Maria Parr. Men ikke alle norske bøker kan finne veien til unge russiske lesere.

– Det er uaktuelt å utgi for eksempel Endre Lund Eriksens Den sommeren pappa ble homo .

Hun sier at det er noen forlag som har lyst til å gi ut bøker med tabubelagte temaer, men at det kan være vanskelig når det kommer til stykket.

– Det er mye man ikke kan snakke om i Russland. Det er en annen lov som kom for to år siden og som går ut på at alt skal aldersmerkes. Det betyr at alle bøker fikk aldersgrense, og hvis man presenterer «voksent» innhold for små barn, kan man få problemer. Bokhandlere kan nekte å føre bøkene dine, og man kan bli saksøkt av hvem som helst som føler seg krenket av innholdet, forklarer rådgiveren.

Må sette 18-årsgrense på barne- og ungdomsbøker

Irina Balakhonova

Irina Balakhonova er forlagssjef i det russiske barne- og ungdomsbokforlaget Samokat.

Foto: Samokat

Det er mulig å finne boken til Daria Wilke hos noen bokhandlere, men forlagssjef i forlaget Samokat, Irina Balakhonova, sier at de ikke har noe annet valg enn å sette aldersgrense på den.

Boken, som forfatteren selv mener kan leses av barn fra 12-13 år og oppover, ble opprinnelig lagt ut for salg med aldersgrense 16+. Denne grensen vil nå bli oppjustert til 18+.

– Bøker som handler om homofili er nesten fraværende i barne- og ungdomslitteraturen. Det er kun to bøker med dette temaet som har blitt utgitt i Russland de siste ti årene: Oh, boy! av franske Marie Aude Murail og Daria Wilkes bok, sier Balakhonova.

– Slike bøker utgir vi nå i en spesiell serie for lesere over 18 år. Man kommer ikke til å finne dem i barne- og ungdomsavdelingen på bibliotekene, men smarte tenåringer vil sikkert finne dem på nettet og i butikkene. Det finnes ingen andre måter å formidle denne typen fortellinger til dem som trenger det, fortsetter Balakhonova.

Dina Roll-Hansen forteller at da propagandaloven ble innført, var det mange forleggere som lo og sa at løsningen ville være å stemple alle bøkene med aldersgrense 100+, men virkeligheten er mer komplisert enn som så.

– Man er jo avhengig av å nå skoler og av at boken blir formidlet. Hvis ikke så faller den gjennom. Dessuten kan man kan bli saksøkt. Det finnes ikke mye litteratur om homofili i Russland. Det har en helt annen stilling i offentligheten. Når man snakker med «vanlige» russere, har de ofte en helt annen holdning til homofili enn den man møter i Norge. Det er nok ikke bare lovgivning ovenfra som er pådyttet; den speiler holdninger i samfunnet, sier hun.

– Kan risikere å bli nedlagt

En undersøkelse gjennomført av det amerikanske forskningssenteret Pew Research Center i fjor, viser at omtrent tre av fire russere er enige i loven som forbyr «homofil propaganda».

– Det finnes ingen sensurinstans i Russland som går gjennom alt som blir sagt og skrevet, og godkjenner det på forhånd. Det er mer det at man ikke har kontroll over konsekvensene av man utgir og at man må stå til ansvar for det selv i etterkant. Det kan være en stor risiko, sier Roll-Hansen.

Forlaget Samokat er et av de få som tør å balansere på eggen av hva man kan tillate seg i Russland. Men til og med de har latt seg skremme, innrømmer Balakhonova.

– Det finnes nok av bøker som tar opp homofili på andre språk, og de kan i prinsippet oversettes. Men når boken ikke kan selges eller omtales av frykt for store bøter og forlaget kan bli suspendert i 90 dager, risikerer vi nedleggelse, sier hun.

– Vi rakk å sende ut noen eksemplarer av Narreluen samme dag som propagandaloven ble vedtatt. Vi visste at inntil loven fikk praktiske konsekvenser, ville boken være utsolgt. Det var nettopp det som skjedde. Det viser i hvilken grad bøker med denne tematikken er etterspurt blant ungdommen.

Roll-Hansen mener det er problematisk at unge russere ikke får mulighet til å lese bøker med homofile karakterer.

– Det at så mange russere ikke aksepterer homofili, er delvis en konsekvens av at de ikke har lest noen bøker om det. De har ikke fått presentert det som en naturlig del av samfunnet.

Støtter ikke OL-boikott

Daria Wilke

I likhet med karakteren Grisha, var homofili en naturlig del av forfatter Daria Wilkes oppvekst i det russiske teatermiljøet.

Foto: Pressebilde

I Daria Wilkes bok finnes det også en karakter som heter Sam; en av skuespillerne i teatret, som Grisha ser opp til og som åpenbart er homofil. Grisha er en feminin gutt som møter fordommer fordi han er annerledes.

Forfatter Daria Wilke sier at hun ville skildre to forskjellige verdener.

– I teatermiljøet hvor Grisha vokser opp, er det mye frihet, både kreativ og personlig. Der kan man være annerledes og rar. Man kan være seg selv. Den virkelige verden utenfor teatret, på en annen side, er vanskelig for alle som ikke passer inn. I denne verden må kvinner og menn være i de samme gamle rollene, slik det har vært i mange generasjoner. Alle som avviker fra denne normen, er i fare.

Karakteren Sam opplever blant annet å bli slått ned på gata fordi han er homofil, og velger etter hvert å flytte til Nederland.

– Livet for de som er homofile i Russland er farlig, og det samme gjelder for karakterene i boken. Grisha må velge om han skal prøve å fri seg fra de tradisjonelle rollene eller tilpasse seg dem. Han velger det første alternativet. Narreluen er sånt sett en bok om seksuell frihet, sier forfatteren.

Selv om hun har blitt trakassert på grunn av innholdet i boken, påpeker Wilke at hun også fikk noen hyggelige tilbakemeldinger.

– Jo yngre leserne var, jo mer positive var de til boka. Vi fikk også god omtale fra litteraturanmeldere og journalister.

Hun støtter ikke de som mener at vinter-OL bør boikottes.

– Det å boikotte et arrangement kommer ikke til å endre situasjonen i Russland. Problemet er at vi aldri har diskutert homofili og andre tabubelagte temaer ordentlig. En av de homofile tenåringene som jeg har vært i kontakt med, sa til meg at det ikke spiller noen rolle om boken min blir slaktet, så lenge folk snakker om den. Det er viktig å tvinge folk til å tenke om hvordan homofile har det i landet vårt.

Intervjuet med Irina Balakhonova ble oversatt av Marina Ilseth.