– Somaliske menn må skjerpe seg!

Somaliske Nuruddin Farah regnes som en av Afrikas viktigste forfattere. Han er ikke redd for å si hva han mener om sine landsmenn.

– Nå er det jo kvinnenen som gjør all jobben, sier Nuruddin Farah, med både sinne og frustrasjon i stemmen.

Samtidig har han et lurt glimt i øyet. Dette er noe som har opptatt ham helt siden han debuterte som romanforfatter i Somalia for snaut 45 år siden. Han skriver om politiske og sosiale problemer. Selv måtte han flykte da han fikk en dødsdom. Myndighetene likte nemlig ikke Farahs roman «The Naked Needle», som kom ut i 1976. Boken handler om en ung kvinne som flykter fra et arrangert ekteskap.

Er ikke redd

Etter 40 år i eksil, skriver Farah fortsatt engasjert om fødelandet. Selv om han må leve med en dødsdom hengende over seg, går han ikke av veien for å besøke Somalia iblant. En gang i året, drar han hit. Sist gang var for bare et par uker siden.

– Er du ikke redd?

– Ingen er trygge noe sted. Her i Lillehammer er jeg heller ikke helt trygg. Jeg kan jo bli påkjørt i et fotgjengerfelt, for eksempel, sier han. Alt som heter frykt, virker totalt fraværende i møte med denne mannen.

Som forfatter mener han selv at han har dradd en viktig fordel av å være i eksil. Det har gjort at han har fått et klarere bilde av det afrikanske landet.

– Det har gjort meg i stand til å virkelig observere de endringene som har skjedd i landet, i løpet av tiden siden 70-tallet.

Men det har også gjort ham litt avhengig av å måtte skrive om nettopp Somalia.

– Jeg skriver om Somalia fordi det er det eneste landet jeg vet noe om. Det er heller ikke så mange andre som skriver om Somalia. Prøver jeg meg på å skrive om noe annet, blir jeg gjerne kalt for arrogant. Det syns jeg er synd, for jeg ser jo ting annerledes enn de som alltid har bodd i det samme landet, sier Nuruddin Farah.

Som forfatter i eksil, mener Han har fortsatt å gi ut bøker, helt siden dødsdommen. Det har resultert i en rekke priser. Forfatteren regnes nå som en så viktig stemme fra det afrikanske kontinentet, at han har vært nevnt som kandidat til å få Nobelprisen i litteratur en rekke ganger.

• Se også: – Stor tro på afrikansk Nobelpris-vinner

For Farah falt det mer naturlig å skrive om forholdene i hjemlandet, i romanform fremfor løsrevne artikler.

– Alle måter å skrive på, er egentlig bra. Men fiksjon kan ta deg til nye høyder. Altså å hjelpe deg med å forstå hvor komplekst livet er, sier Farah.

Takker moren gjennom bøkene

Kvinners trange levekår er et av Nuruddin Farahs gjennomgangstemaer. Derfor blir han også omtalt som en feministisk forfatter. Hans store inspirasjonskilde, er nemlig hans egen mor. Nuruddin mistet kontakten med henne da han dro i eksil – for å overleve. Da moren døde, hadde de ikke sett hverandre på et par ti-år. Farah skriver fortsatt til ære for henne.

– Min mor var poet, men livet ble ikke slik hun fortjente. Når noen ikke oppnår det, ønsker man gjerne å hylle dem i stedet. Bare for å si takk. Verden er ikke snill mot kvinner. Spesielt ikke i den somaliske verdenen, påpeker Farah.

Han blir tankefull. Blikket viser at dette er noe som gjør den afrikanske mannen følelsesladet.

– Dette er en hyllest – ikke bare til mor, men til alle kvinner som hver dag lider ydmykt. Dette er ting som fortsatt finnes. Jeg vil hylle alle de som gjør drittarbeidet, og ikke får noen takk for det, sier han med både sinne og ærbødighet i stemmen.

• Video: Nuruddin Farah i Bokprogrammet (sendt november 2010)

– Verre enn noen gang

Farah legger ikke skjul på at han mener forholdene er mye verre nå for somaliske kvinner. Det gjelder enten de bor i Norge eller i Somalia, mener han.

– De må bare fortsette å stå på, ellers vil de grave sin egen grav. Jeg tror dessverre ikke at de er lykkelige.

– Få ut finger`n. Kom dere opp, og hjelp kvinnene deres, er Farahs klare beskjed til sine somaliske landsmenn.

Den nyeste boken hans, «Knokkelkors», kommer nå ut på norsk. Boken avslutter en trilogi, etter romanene «Lenker» og «Knuter».

• Les også: Fribyforfattere på Lillehammer: – Hard konkurranse med nordmenn

67-åringen er denne gangen en av de store, internasjonale forfatterne på litteraturfestivalen på Lillehammer denne uken. Det er ti år siden han var her sist, men Farah har besøkt Norge flere ganger.

På et av arrangementene får Farah plutselig spørsmål fra publikum i salen, om han ikke kan tenke seg å flytte til Norge, for å lære norske skoleelever mer om Somalia. ”Nordmenn vet så lite om dette landet”, bemerker en tydelig engasjert kvinnelig læreren blant publikum. Hun går helt opp på scenen der Nuruddin står, for å stille spørsmålet.

Men Nuruddin kan ikke helt få seg til å forlate sitt Afrika. Han har faktisk aldri bodd mer enn tre måneder sammenhengende utenfor dette kontinentet. Selv med en dødsstraff hengende over seg, forlater han ikke Afrika. Nå bor han i Cape Town, i Sør-Afrika.

Til tross for sin kjærlighet for dette kontinentet, vurderer han ikke å dra tilbake til Somalia for å bosette seg der. Det er for farlig. Sist uke gikk en somalisk minister ut på norsk TV, og ba sine landsmenn i eksil om å vende tilbake til Somalia. Grunnen ble oppgitt til at det skal være blitt bedre å leve der nå. Nuruddin Farah tar imidlertid ikke utsagnet for god fisk.

– Jeg mener at ingen myndighet vet alt, når de sier slike ting. Dette er ren og skjær ønsketenkning. Somaliere som bor i andre land nå, som Norge, Sverige, Canada eller USA, har forankret seg med både jobb og skole. Det må bli opp til hver enkelt om de vil reise.

Det somaliske regimet har ansvar er å få landet til å gå fremover, uten å basere seg på at folk – gjerne høyt utdannede – kommer tilbake.

– Folk reiser i så fall til noe som de ikke helt vet hva er. Man må vite mer før man drar fra noen man vet hva er, til noe man ikke vet helt hva er, påpeker forfatteren.

Når hjemlandet blir ukjent

Boken «Knokkelkors» har en hovedperson som er journalist og somalier som har bodd lenge i utlandet. Han reiser tilbake til hovedstaden Mogadishu. Sammen med broren, reiser de to gjennom landet. Men Somalia viser seg å ikke svare til forventningene som journalisten hadde forestilt seg.

– Det jeg vil si med denne boken, er at det er veldig vanskelig å leve med en fot i hver kultur. Integrering er ikke lett.

Mesteparten av livet, har Farah bodd i eksil. Han har levd utenfor sitt hjemland, og har gjort seg opp noen tanker om hvordan Somaliere som har reist ut, bør leve. Han mener at særlig for de som nettopp har reist til et nytt land, er det et problem at mange mangler høyere utdannelse.

– Det gjør også at de ikke kjenner til Somalia så godt heller. Man må være høyt utdannet for å forstå dette afrikanske landet. Det er dessuten en stor utfordring å komme til et sted som er så lang unna, som Norge. Jeg tror det hadde vært lettere for dem, dersom de hadde mer utdannelse.

• Les også: Norsk-somaliske Amal Adens homokamp

– Integrer dere

Nuruddin Farah har et råd å gi til norske somaliere.

– Prøv så godt det går an å lære seg mer om Somalia og kulturen der. Samtidig, aksepter reglene og kulturen i Norge. Integrer dere. Lær språket. Gå gjerne i konkurranse med nordmenn, og føl deg norsk, sier han.

Farah er en forfatter som alltid har stått på kvinnenes side. Til mennene, er han særlig streng.

– Det er kvinnene som gjør all jobben. De passer og mater barna, sørger for at familien har nok penger, og gjør alt. Mennene er late og tygger chat, og bare slapper av. Dere må skjerpe dere, sier han skarpt.

– Får du mange reaksjoner på meningene dine?

– Kvinner er enige. Menn sier at de vil endre seg. Det er en utfordring for meg å be folk om å gjøre sitt beste.

– Menn på min alder er jo døde

Farahs oppgave i livet er å skrive bøker. Det bare er slik, hevder han. Som 67-åring tenker han dessuten på at menn på hans alder i Somalia, er døde når de når hans alder.

– Det må bety at det er en mening med at jeg lever nå. Jeg tror at det å være menneske, er det samme som å være ansvarlig. Bøkene mine kan utfordre mennesker. Hvis de forteller en sann historie, kan man lære noe.

Han lærer også noe selv av å skrive, mener forfatteren.

– Før hver bok gjør jeg research. Slik blir ting som er uklare, også mer klare for meg.
Farah er av den oppfatning at han tror somalierne selv må skape fred, ikke det internasjonale samfunnet.

Til romanen «Knokkelkors», tilbrakte han tid både i 2009 og i 2010, både når det gjelder barnesoldater og pirater, eller kidnappere, som han kaller dem.

– Jeg håper at fred vil komme på moten, ler han.

Farahs budskap gjelder ikke bare somaliere, men alle verdens mennesker.

– Vær gode mennesker. Det er alltid lettere å være ond enn god, så gjør ditt beste. Jobb hardere med å være et godt menneske. Det gjelder enten du er nordmann, somalier, pakistaner, eller hvem som helst. Det er dette jeg vil si til folk. Vær også stolt av det du gjør, sier Nuruddin Farah.

Fra Twitter:

Hva mener du om Nuruddin Farahs utspill? Si din mening i kommentarfeltet!