NRK Meny
Normal

– Sms-dialekt kan true nynorsken

Dialekt brukes flittig, både i litteraturen og på SMS`er og sosiale medier. – Skriving på dialekt kan gjøre fremtiden for nynorsk som skriftspråk mer usikker, mener forfatter og språkforsker Helene Uri.

Bøker skrevet på dialekt

Et utvalg av bøker hvor forfatterne benytter seg av dialekt: «Bergens beskrivelse», «Orgelsjøen», «Elvestengfolket», «Langsang», «De usynlige» og «Mamsell Iversen».

Foto: NRK, montasje

Flere forfattere velger bort de to skriftformene våre – bokmål og nynorsk – og i stedet skriver på sin egen dialekt.

– Grunnen til at dialekter oppstår, er jo at de representerer en egen verden. Slik oppstår spesielle ord. Derfor må det være lov å bruke ord som er vanskelige. Likevel, jeg legger meg selv på en mer moderat linje, sier forfatter og poet Ove Røsbak.

– Dialekt egner seg godt

Dikt er en sjanger som egner seg spesielt god for dialekt, mener han.

Ove Røsbak

Forfatter og poet Ove Røsbak mener det må være lov å bruke vanskelige dialekt-ord.

Foto: Privat foto

– Det blir mer personlig å skrive dikt. Det har også mye med musikalitet å gjøre. Kanskje det er derfor dialekten blir så påfallende for meg, sier han. Jeg klarer ikke å skrive ordentlig god lyrikk på bokmål eller nynorsk. Det kreative flyter bedre når jeg skriver på dialekt.

I TV-serien Dialektriket på NRK 1, oppfordres folk til å foreslå det aller beste dialektordet i landet. Det har vært stort engasjement om #nrkdialekt denne måneden, på sosiale medier og i Dialektaksjonen .

Skriving på dialekt kan gjøre fremtiden for nynorsk usikker, mener språkforskere. Vi skriver mer og mer på dialekt når vi sender SMS og bruker sosiale medier. Det kan i sin tur påvirke hvordan vi bruker skriftspråket.

– Kan smitte over

Forfatter og språkviter Helene Uri.

Språkviter Helene Uri mener dialektbruk gjør at vi bevarer ordforrådet fra ulike miljøer.

Foto: Nina Kammersten

Helene Uri peker på det hun kaller en renessanse i SMS-språket vi bruker til daglig.

– Det skulle ikke forundre meg om det smitter over. Vi har jo en lang og god tradisjon for å skrive på dialekt her i landet.

Flere etablerte forfattere bruker dialekten sin når de skriver. Øyvind Rimbereid var nominert til både Brageprisen og Nordisk Råds litteraturpris, med diktsamlingene « Orgelsjøen » og «Jimmen». Erlend O. Nødtvedt har gitt ut flere diktsamlinger på dialekt, og «Bergens beskrivelse» ble kåret til en av årets beste bøker av Klassekampen. Roy Jacobsen nye bok « De usynlige », som er nominert til P2-lytternes romanpris ,er tildels skrevet på dialekt.

– Ligger naturlig i oss

Uri tror nynorsken som skrift er mer presset enn bokmålet.

– Å øse av det språklige mangfoldet og den språklige rikdommen ligger naturlig i oss. Likevel synes jeg man bør bruke standardmålformene i noen sammenhenger, som i nyhetssendinger.

Kan dialektbruk blant forfattere utgjøre noen trussel mot skriftspråket vårt?

– Dialektbruken kan virke begge veier. Jeg er av den mening at en trang nynorsk-norm er det beste for nynorsk. Skriving på dialekt kan bidra til å gjøre fremtiden for nynorsk som skriftspråk mer usikker.

– Men det kan like gjerne gå motsatt vei. Dersom noen leser en roman på en nynorsk-nær dialekt, som de synes er god, kan det i sin tur trigge interessen for nynorsk litteratur. Men generelt vil jeg si at jo trangere norm, jo bedre, særlig for nynorsk.

Hva med vanskelige ord?

– Man trenger ikke å forstå absolutt alle ord i en tekst for å skjønne sammenhengen. Nye ord kan være en måte for leseren å utvide ordforrådet. Det forfatteren imidlertid må vite, er at du står i fare for å miste noen lesere.

Og går eg forbi

bedehuset, så e det

som om eg ikkje trenge å vera der inne

for å vida om det som seiest.

Berre eg hørre orgelet.

Det e som om kver tone er blitt et eget ord

når eg hørre musikken

gjøna døra.

Utdrag fra diktsamlingen «Orgelsjøen»

Nynorsken mer truet enn bokmål

Øystein Vangsnes

Øystein Vangsnes mener unges bruk av dialekt på sosiale medier kan svekke nynorsken.

Foto: Lars Nes

Språkforsker Øystein A. Vangsnes ved UiT Norges arktiske universitet, har skrevet boken «Språkleg toleranse i Noreg – Norge, for faen».

Han ser at mange unge mennesker bruker dialekt istedenfor nynorsk. Utfordringen for fremtiden er i hvilken grad de unge som vokser opp med nynorsk som hovedmål, også møter nynorsk i tilstrekkelige mengder til å bli trygge på nynorsken sin, mener Vangsnes.

– Det virker som om det har blitt svært vanlig for ungdom å skrive på dialekt, særlig på sosiale medier. Det kan synes som om nynorskelever har en holdning som går ut på at det føles tryggere å skrive på dialekt, sier Øystein A. Vangsnes.

Han mener den store utfordringen er når den totale mengden nynorsk de blir eksponert for, blir liten.

– Det meste vi omgir oss med av tekst i dagliglivet, er på bokmål. Det er helt vanlig at elever med nynorsk som opplæringsmål lærer seg bokmål før de møter det som sidemål på ungdomsskolen. Bokmål er dermed ikke truet av skriftlig dialektbruk på samme måte som jeg mener nynorsk er det, sier Øystein A. Vangsnes.

– Flyter bedre på dialekt

Hedmarkingen Ove Røsbak har holdt på dialekten helt siden han debuterte som tenåring med «Lævandes dikt» i 1978. Det er ikke veldig lenge siden det ble sett ned på å skrive på dialekt, mener han, og husker at spesielt 1980- og 1990-tallet var en tid det ikke var spesielt populært i litterære kretser å skrive på dialekt.

– Det var ironiens tidsalder, det var globalisering i frisk målestokk, og mye stormannsgalskap i verden. Jeg syntes det var fryktelig vanskelig å få forståelse for å skrive på dialekt da. Likevel ble jeg enda mer trygg på at jeg måtte fortsette. Jeg visste såpass om historien, at den går i bølger – ofte 30-års eller 60-års-bølger. Det hadde jeg lært på skolen av en meget god lærer.

– De siste årene kommer dialekter tilbake for fullt, og ungdom i hele Norge synes det er kult å prate på dialekt. Det er også en forståelse for at det kommer nye dialekter, med folk fra andre kulturer, sier Røsbak.

Særlig i store byer er det betydelige endringer, mener poeten.

– Det er både dialekter og sosiolekter overalt. Det er blitt et fryktelig stort mangfold i språket i Norge i dag, og det synes jeg er bra. Det som ikke er så lurt er at NRK har så mange forskjellige dialekter. Jeg synes det er bedre å holde seg til to offentlige språk. Tenk på de stakkars innvandrerne som kommer hit og skal lære seg norsk, og så har de 250 varianter, utbryter han.

– Dialektord kan virke fremmed

Ingar Knudtsen

Forfatter Ingar Knudtsen synes at noen ord kan bli for fremmede å bruke i det han skriver.

Forfatter Ingar Knudtsen mener forfattere må forstå hvor viktig det er at man skriver slik at det ikke virker fremmed på leseren.

– Mange ord fra indre Nordmøre som jeg lærte av min bestemor, og som hun brukte i sin dagligtale, ville ganske sikkert vært «kinesisk» for mine barnebarn. Men fine, det er de, og det hender også at jeg bruker slike ord der jeg er helt sikker på at de lett kan forstås ut i fra sammenhengen, sier Knudtsen.

Så lenge dialektordene har såpass mye likhet med ord på enten bokmål eller nynorsk at de er lette å forstå, er det greit å bruke dem, mener han. Selv er han påvirket av to dialekter, fra det indre og det ytre Nordmøre. Han nøler ikke med å bruke rene dialektord, når han skriver.

– Jeg bruker elementer fra dialekten min i det jeg skriver, vanligvis i dialoger, men også ord og uttrykk, sier Knudtsen.

– Vanskelig å finne «dialekt-normal»

Sigmund Løvåsen

Leder av Forfatterforeningen, Sigmund Løvåsen, mener det er vanskeligere enn man skulle tro, å finne sin egen 'dialekt-normal'.

Foto: Svein Erik Dahl

Sigmund Løvåsen er forfatter og leder av Forfatterforeningen. Han skriver på det han mener er et dialektpreget nynorsk, og forsøker å fargelegge språket sitt med dialektuttrykk. Samtidig er han bevisst på å ikke gjøre teksten unødvendig vanskelig å forstå.

– Det er interessant å se at det blir forskjellige tekster ut fra om jeg skriver på bokmål, nynorsk eller dialekt. Dette prøver jeg å utnytte når jeg skriver, for å hente ut ulike sider av et stoff, sier Sigmund Løvåsen.

– Hva er utfordrende med å skrive på dialekt?

– Man skulle tro at det var enkelt å skrive slik en snakker, men det er utrolig vanskelig å finne sin egen «dialekt-normal», og å velge former som stemmer med uttale og gir et forståelig skriftbilde. I de sammenhengene jeg har brukt dialekt skriftlig, har jeg kunnet lene meg noe på Prøysen og Sandbeck, selv om deres dialekt skiller seg noe fra min Trysil-dialekt, sier han.

Løvåsen tror det at forfattere skriver på dialekt, er med på å berike det norske skriftspråket.

– Dessuten er det viktig ut i fra dokumentasjonshensyn. Gjennom dialektbruk i litteraturen har vi bevart et ordforråd fra ulike miljøer, yrker, grupper, landsdeler osv. Av og til kan lokale uttrykk brukt i litteratur, slå rot i andre deler av landet fordi det er et presist og godt uttrykk for en ting eller fenomen, mener Løvåsen.

Del dine boktips!

NRKbok ba om tips til bøker hvor det brukes dialekt. Se noen av tipsene fra Twitter:

Hør mer om dialekter:

- Ingen dikt uten dialekt, sier Ove Røsbak.Forfatteren har gitt ut romaner, skuespill, barnebøker og biografier om Rolf Jacobsen og Alf Prøysen. Han debuterte som forfatter i 1979.(Intervjuet av Anne Cathrine Straume, Bok i P2)

Kulturhuset: – Ingen dikt uten dialekt, sier forfatteren Ove Røsbak. (Sendt 21.11.2013)

Anne B. Ragde og Ola Bremnes i Kulturhuset, om å skrive på dialekt. Kan norske forfattere gjøre skriftspråket mer spenstig ved å bruke dialekt? Hør intervju med forfatter Anne B. Ragde og musiker Ola Bremnes (Sendt i Kulturhuset 13.11.13)

Kulturhuset: – Jeg vil ikke skrive trøndersk. Jeg føler det skyver vekk mange lesere som ikke er fortrolig med dialekten, sier Anne B. Ragde. (Sendt 13.11.2013)