NRK Meny

Advarsel til bokbransjen: – Slutt å surre

– Norske bøker står i større fare for ikke å bli lest, enn for å bli piratkopiert. Dette ønsker ebok-ekspertene seg av norsk bokbransje i 2012. Hva ønsker du?

iPad med ebok

Hvilke endringer står den norske bokbransjen overfor i 2012?

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Kritikken har haglet mot den manglende norske eboksatsningen, og har blant annet handlet om for kompliserte tekniske løsninger og for høy pris på ebøkene.

Hva kan de norske forlagene gjøre for at vi skal lese flere norske ebøker i 2012?

Vi har spurt et knippe norske ebokbrukere. Har du innspill? Bruk kommentarfeltet nederst i saken!

– Må vise at de har troen

Jorunn Newth

Jorunn Newth har lest ebøker siden år 2000. I dag leser hun på en Kindle, den amerikanske nettbokhandelen Amazons lesebrett.

Foto: Eirik Newth

– Mitt store ønske for norske ebøker i 2012 er at norsk bokbransje begynner å vise at de tror på det de skal selge, sier Jorunn D. Newth, teknisk skribent i Cisco Systems og blogger .

– «E-boken innebærer store muligheter, for alle, og forlagene er ivrige etter å ta disse i bruk,» skrev Mads Nygaard i en kronikk i Dagbladet her om dagen. Jeg vet ikke hvordan Nygaard definerer «iver», men jeg har fulgt med på norske eboksatsingen siden Microsoft Reader-lanseringen i 2000 og synes vel egentlig at denne iveren burde ha materialisert seg bedre på et tidligere tidspunkt.

Newth sier at det hun savner aller mest i Norge er at en bokbransje som viser at de har tro på eboken som produkt.

– De to viktigste endringene som ville demonstrere det for meg som høypotensiell bruker, ville være økt utvalg og tilgjengelighet. Utvalget av norske titler er altfor dårlig, og tilgjengeligheten er for kronglete.

De fleste norske e-bøker leveres med kopibeskyttelsen til Adobe og leseprogrammet Adobe Digital Editions er dermed nødvendig. Dette mener Newth er «en skrekkelig lite brukervennlig løsning og gjør kjøpsprosessen mer smertefull enn den trenger å være».

– Man må gjøre seg til DRM-knekker for å få norske ebøker inn på en Kindle. Bokskya har tilbud om «mykere» DRM i form av vannmerking, men slik jeg har forstått det, gjelder dette ganske få titler, og det er helt og holdent opp til forlag og forfatter å velge dette.

– Som forfatter av en bok som aldri fikk særlig god spredning selv, kan jeg være bittelitt mer enn bare stor i kjeften når jeg sier at norske bøker flest antakelig står i større fare for ikke å bli lest av særlig mange, enn for å bli piratkopiert. Med vannmerket epub kan eboka uten videre konverteres til å leses på Kindle, per Bokskyas egen FAQ.

– Pakken som er det norske eboktilbudet per i dag, framstår lite fristende: Utvalget i titler er tynt, kjøpsprosessen er tungvinn, og formatet er ikke kompatibelt med det vanligste lesebrettet. Ivrige forlag bør gjøre noe med denne situasjonen i 2012, oppsummerer Newth.

– Forfatterne må sikres inntekter

Anne Oterholm

Anne Oterholm, leder i Forfatterforeningen, ønsker seg strømmetjenester for tekst.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

– Jeg ønsker meg at tilbudet av norske ebøker blir mangedoblet, sier Anne Oterholm, leder for Den norske Forfatterforening.

– Norske nettbokhandler bør utvikle sine nettsider, slik at de kan konkurrere med Amazon.com når det gjelder kvalitet og tigjengelighet: God formidling av en mangfoldig norsk litteratur basert på fagkunnskap og gode søkesystemer. I tillegg må de få til en pedagogisk tilrettelegging slik at siden deres blir enkel å bruke til å kjøpe god digital litteratur.

Hun frykter at den amerikanske nettbokhandelen Amazon styrker sin posisjon i Norge ytterligere.

– Jeg ønsker ikke at Amazon nærmest skal komme i en monopolsituasjon hvor de kan diktere sine betingelser både til forfattere, forlag og lesere.

– Jeg ønsker meg nye avtaler mellom forfattere og forlag som gjør det mulig ikke bare å selge filer for nedlasting, men også å lage abonnementstjenester ved hjelp av såkalt strømming av tekst: Et tilbud til dem som ikke har lyst til å eie e-bøker, men er fornøyd med å lese dem på nett.

Oterholm mener bransjen må sikre de som faktisk produserer innholdet inntekter også i en digital tid.

– Jeg ønsker meg at alle forstår og er enige i at forfattere må ha inntekter av det de skriver, uansett hva slags format det utgis i.

– Hopper ikke gjennom brennende ringer for norske ebøker

Anders Hofseth

Anders Hofseth i NRKbeta råder forlagene til å slutte å tviholde på bokhandlene.

Foto: Kim Erlandsen

– Jeg ønsker å kjøpe og lese norske bøker på samme måte som jeg leser vanlige ebøker – på Kindle (Amazons ebokleser, også tilgjengelig på en rekke andre plattformer, som for eksempel Apples iPad, journ.anm.). De norske løsningene har jeg etter beste evne prøvd å forstå, men har måttet melde pass. For meg er det heller ikke et alternativ å gå rundt med én dings for norske bøker og én dings for utenlandske, så det blir til at norske bøker stadig oftere detter ut av loopen.

Det sier Anders Hofseth, analytiker i NRKbeta, NRKs avdeling for nye medier.

Hofseth mener norske forlag må «slutte med dette surret med egne løsninger som binder meg til deres hjemmelagde teknologi, deres nett av bokhandlere osv.»

– For det halvinteresserte publikum er ikke norske forfattere så viktige at vi hopper gjennom brennende ringer for å lese dem, så på lengre sikt tror jeg den norske litteraturen taper mer på å ikke finnes i Kindle, enn boklesere taper på at den ikke er der.

– Jeg forstår at bransjen opplever det truende å måtte oppgi kontrollen over forhandlerleddet. Men alternativet er en økende usynlighet, kombinert med fallende lønnsomhet.

– I dag har ca ti prosent av befolkningen en iPad eller liknende. En tredjedel av disse leser bøker på den ukentlig. Tror bransjen denne utviklingen vil snu? Sett utenfra ser det ut som bokbransjen har gått seg vill samme sted som mange andre i rettighetsbransjen før dem: De tror de driver med distribusjon, mens det publikum er opptatt av er å oppleve innholdet.

Hofseth har tre konkrete forslag til forlagene:

– Slutt å tviholde på bokhandlene, de går langsomt samme vei som platebutikkene; selg bøkene deres gjennom Amazon; og sett dere ned og studer hva som har skjedd de siste 20 årene med musikkbransjen og etter hvert filmbransjen – prøv å ikke gjøre alle de samme feilene!

– Flere ebøker på bibliotekene

Thomas Brevik

Thomas Brevik, bibliotektar og blogger, mener forlagene i større grad bør satse på ebøker med faglitteratur.

Foto: Privat/Twitter

– Mange trodde at Bokskya var en tjeneste som skulle gjøre det enkelt å kjøpe ebøker, og de ble selvsagt skuffet. Her har den norske bokbransjen mye å lære av Amazon, som gjør kjøp av ebøker superenkelt for brukerne. En norsk ebokløsning bør også bli så plattformuavhengig som mulig, sier Thomas Brevik, bibliotekar og blogger .

Han mener flere ebøker burde være tilgjengelig på bibliotekene.

– Det er rart at forlagene ikke skjønner at biblioteket er en av de største markedsføringskanalene for bøker. Mitt inntrykk er at bokbransjen ønsker at vi skal behandle ebøker som vi behandler papirbøker. Jeg tror de tenker bøker og ikke lesere. Hvis de vil ha lesere, må de slippe kontrollen slik som andre bransjer har gjort.

– Mange av dem som leser mye skjønnlitteratur er en del av en kundegruppe som fortsatt liker å kjøpe papirbøker. Hvis forlagene vil selge flere ebøker, mener jeg at de burde satse mer på faglitteratur i elektronisk format. Det er noe jeg tror mange ønsker seg.

Han har en oppfordring til forlag som satser på barnebøker i digitalt format.

– Jeg har sett mange gode norske barnebokapper det siste året, men i 2012 synes at jeg flere av disse burde også være tilgjengelige for de som ikke bruker smarttelefoner og lesebrett fra Apple.

– Moms er meningsløst

Arne Krokan

Arne Krokan er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.

Foto: Privat

– Det er meningsløst å ha moms på ebøker, det er noe som burde fjernes, mener Arne Krokan, professor ved NTNU og blogger .

– Skulle dette hatt mening måtte papirbøker få moms, for varer har jo også generelt moms, eller en måtte droppe momsen på ebøker. Argumentasjonen henger ikke sammen, forklarer han.

Forlagene bør også senke ebokprisene, ifølge Krokan. Han mener dette på sikt vil føre til økte inntekter.

– Jeg ønsker meg abonnement på e-bøker a là Spotify og Wimp, hvor jeg betaler og får tilgang til det som kommer ut av litteratur det året. Hvis jeg betaler, for eksempel, 500 kr til så får jeg tilgang til alt som er kommet ut tidligere også. Alternativt kan man senke prisen på e-bøker til under 100 kroner.

Hvis prisene blir så lave at vi ikke behøver å vurdere frem og tilbake før vi kjøper, vil økt salg kompensere for tapet, mener han.

– Jeg mener i tillegg at forlagene burde droppe DRM-sperre. Dette er noe som er veldig lett å ta bort, for eksempel ved å bruke Calibre. DRM gjør alt bare mer kronglete for brukerne. Man må gjøre det enklere å lese, bruke og dele.

Videre ønsker han seg at de sosiale mulighetene som finnes i en elektronisk bok kontra en i papir, utnyttes bedre.

Dette åpner for at man for eksempel kan se hva Facebook-vennene har gulet ut og skriblet i margen, og kanskje også starte en diskusjon med dem om enkelte av punktene.

At det vil dukke opp en norsk versjon av den populære amerikanske nettbokhandelen Amazon, føler han seg sikker på.

– Men jeg er ikke like sikker på at det er forlagene som kommer til å lage den, på samme måte som at det ikke var musikkbransjen som lagde iTunes, Spotify og de andre innovative tjenestene, mener Krokan.

– Må fjerne digitale håndjern

Thomas Gramstad.

Thomas Gramstad, leder for EFN.

Foto: Privat

– Det jeg ønsker meg aller mest på e-bokfronten i 2012 er å få til at leseren har samme grad av kontroll og samme juridiske rettigheter over sine e-bøker som over sine papirbøker, sier Thomas Gramstad, leder for Elektronisk forpost Norge (EFN).

– Det er viktig at e-bøkene utgis i åpne formater og uten tekniske sperrer slik at en e-bok kan leses på alle typer lesebrett og maskiner. Dette er ikke mulig i dag fordi forlagene utstyrer e-bøkene med «digitale håndjern», det vil si tekniske sperrer som hindrer leseren i å lese, spille av eller kopiere til den maskinen eller på den måten som han eller hun ønsker.

Han mener produktlåsene er det største hinderet for at ebøkene skal ta av på det norske markedet.

– Leserne må kunne velge fritt hvilket lesebrett, hvilken maskin eller plattform de ønsker å bruke, og burde slippe å ha et lesebrett for hver utgiver.

– Den friheten, fleksibiliteten og kontrollen som en leser har over en papirbok må ivaretas og gjelde for e-bøkene også, avslutter Gramstad.

Hva ønsker du deg på ebokfronten i 2012? Fortell om det i kommentarfeltet.