Hopp til innhold

– Det ble sagt at jeg burde oppsøke psykiater

Seksualitet i ungdomslitteraturen er ikke tabu, sier norske forlag. Det er likevel noen temaer som vekker sterke reaksjoner. Forfatter Tor Fretheim ble fortalt at han burde oppsøke psykiater i stedet for å skrive.

Kysset som fikk snøen til å smelte

Tor Fretheims ungdomsroman «Kysset som fikk snøen til å smelte» ble filmatisert av regissør Frank Mosvold i 1997.

Foto: Norsk Filminstitutt

Ingrid Greaker Myhren

Ingrid Greaker Myhren i Gyldendal.

Foto: Benedicte Nylund

– Vi kan vanskelig se for oss at en bok ville ha blitt avvist i Norge på grunn av et kontroversielt tema, i hvert fall når det gjelder seksualitet – så lenge temaet er behandlet godt nok litterært og ikke på en spekulativt eller overfladisk måte.

Det sier Ingrid Greaker Myhren, redaktør for barn og ungdom i Gyldendal, når NRK.no ringer og spør om det er noe hennes forlag ville ha kviet seg for å utgi.

Når en ungdomsbok vekker reaksjoner, handler det ofte mer om hvordan man skriver enn hva man skriver om, legger hun til. Samme svar får vi fra Sverre Henmo, forlagssjef i Aschehougs barne- og ungdomsavdeling.

Sverre Henmo

Sverre Henmo i Aschehoug.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Det er ikke temaet i seg selv som er utfordringen, men det å skrive. Det er alltid vanskelig. Selvfølgelig kan man skrive om alle temaer hvis man skriver godt nok. Så vil noen miljøer reagere på enkelte temaer, men jeg synes ikke det bør forhindre gode forfattere fra å ta tak i hva enn de måtte ønske å skrive om, sier han.

– Reaksjonene såret meg

Bare de siste årene er det riktignok mulig å finne flere eksempler på ungdomsbøker som tar opp vanskelige temaer.

I 2011 skrev Mahmona Khan om voldtekt av unge jenter i det norsk-pakistanske miljøet i Skitten Snø, og i fjor fikk Linn T. Sunne Brageprisen for sin skildring av en ung jentes møte med en overgriper i Lille Ekorn.

En ungdomsbokforfatter som har blitt kjent for å skrive om vanskelige temaer som overgrep, vold og kjønnsidentitet, er Tor Fretheim.

I begynnelsen av 1990-tallet skrev han om homofil kjærlighet i ungdomsromanene Om bare sola ville danse og Kysset som fikk snøen til å smelte. I Kjære Miss Nina Simone, som kom ut i fjor, blir 18 år gamle Simons mor er drept og faren blir anklaget for mordet.

I 2008 ga Fretheim ut Ingen ild tenner stjernene , hvor han blant annet beskriver en fars brutale overgrep mot sin tolvårige sønn. Forfatteren forteller at selv om boken fikk gode anmeldelser, var det mange som lot seg støte av tematikken.

Tor Fretheim

Forfatter Tor Fretheim.

Foto: Tord-Erik Andresen

– Det kom voldsomme reaksjoner fra foreldre, men også overraskende fra bibliotekhold. Det ble sagt at jeg heller burde oppsøke psykiater enn å skrive bøker. Og det ble mer enn antrydet at jeg beskrev min egen far som en mulig overgriper. Det såret meg. Det vonde er at slike påstander blir stående på nett-sider og blir gjentatt, sier Fretheim.

Hans inntrykk er at reaksjoner på bøkene han skriver, ofte kommer fra de voksne.

– Ungdommene selv sier at jeg beskriver virkeligheten slik som den er for dem, og det synes jeg er interessant. Men jeg setter gjerne 14-årsgrense på mine egne bøker når jeg leser fra dem i skolene. Det er ting jeg aldri ville tatt opp i en barnebok, det er noe helt annet. Det jeg skriver er ikke for barn. Men for ungdom så tror jeg at man kan skrive om hva som helst.

Han synes likevel at det er vanskelig å skrive om det mest private og intime.

– Det har vel å gjøre med en naturlig blyghet. Det er rett og slett utfordrende og krever varsomhet fra min side. Likevel så blir det en ubehagelig bok når det handler om ubehagelige ting som overgrep, for eksempel. Noen beskrivelser kommer man ikke utenom hvis man først har bestemt seg for å skrive om vanskelige temaer.

Fretheims debuterte som forfatter for omtrent 30 år siden med Markus kjenner ikke Supermann, en roman om vennskap og kjærlighet mellom to gutter, som han ble tildelt Kulturdepartementets debutantpris for. Han sier at det er ting som har forandret seg siden den gang.

Markus kjenner ikke Supermann ble først utgitt som ungdomsbok. I dag ville den kommet som barnebok. Leserne er vel blitt mer modne og vet mer, sier Fretheim, og legger til at han ikke tror det finnes mange tabuer i ungdomslitteraturen i dag.

– Jeg opplever i hvert fall forlagene som veldig frampå. Det virker nesten som om de vil gi ut kontroversielle bøker; det de kaller for «Dagsnytt 18-bøker». Jeg skriver om det jeg synes er viktig å skrive om, og så får jeg heller få kjeft for det etterpå.

– Mange synes at det var litt støtende

En annen etablert forfatter som har tatt opp seksualitet i sine bøker er Arne Svingen. «For en gangs skyld er sex-scenene nødvendige», skrev Dagbladets anmelder da han i fjor samarbeidet med Helene Uri om å skrive ungdomsromanen Din vakre jævel.

– Vi fikk forskjellige tilbakemeldinger fra de unge leserne. Noen mente at det var for mye sex i den, men det var samtidig det de var mest interessert i. Noen voksne lesere reagerte også på innholdet i boka, mens andre synes at det var på sin plass, sier Svingen.

Arne Svingen og Helene Uri

Arne Svingen og Helene Uri med boken Din vakre jævel under presentasjonen av Gyldendal sin høstliste i fjor.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

I boken skildres forholdet mellom snart 16 år gamle Robin og 25 år gamle Hedvig.

– Noen har latt seg provosere av at gutten er under den seksuelle lavalder, men jeg tror at de fleste reagerte fordi den eldste i forholdet var kvinnen. Mange synes at det var litt støtende.

– Vi ville skrive om det fordi det skjer, og det fordi det var en annen tilnærming til det å skrive om kjærlighet. Mange unge gutter drømmer om å være sammen med en kvinne som er litt eldre. Og boken er også skrevet fra guttens synsvinkel. Det er det som gjør det til en ungdomsbok, forteller Svingen.

Din vakre jævel
Foto: Gyldendal

I likhet med Fretheim, synes han ikke at norske forlag skygger unna kontroversielle temaer i ungdomsbøker.

– Det er ikke min erfaring at norske forlag sier nei til ungdomsbøker fordi de er kontroversielle. Vi møtte i hvert fall ingen motstand fra forlaget.

Forfatteren understreker likevel at sex-scenene hadde en funksjon i boken.

– Vi la ikke inn sex-scener for å gjøre boken kontroversiell, men fordi vi mente at de måtte være der. Selv synes jeg sex er et vanskelig tema å skrive om. Det er generelt vanskelig å få til gode litterære sex-scener, og målet er selvfølgelig aldri å ha mest mulig sex i en bok, men det er noe man gjør hvis historien krever det. I Din vakre jævel holdt jeg faktisk litt tilbake, rett og slett fordi jeg synes at det er kleint å skrive om det.

Viktig å engasjere de unge leserne

Svein Slettan

Svein Slettan.

Foto: Universitetet i Agder

At ungdomsbøker vekker oppsikt på grunn av åpenhet om seksualitet, er ingen ny trend, forteller førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag i Universitetet i Agder, Svein Slettan.

Et av de beste eksemplene er Rune Belsvik, som i 1979 debuterte med Ingen drittunge lenger. Boken skildret ung seksualitet, og utløste foreldreprotester da den gikk som opplesningsserie i NRK.

– Sex, vold og død i ungdomslitteraturen har ofte skapt diskusjon. Det er ikke så rart, for det handler jo om litteratur som er skrevet for unge mennesker med lite livserfaring, i en sårbar utviklingsperiode. Men kritikk av slike ting har lett for å bli overfladisk og henge seg opp i detaljer. Den går som regel lite inn på hva bøkene egentlig dreier seg om, sier Slettan.

Han mener at det kan skape et misvisende inntrykk av at ungdomslitteraturen er preget av forfattere som vil provosere eller «tøye grenser».

– Hvis forfatterne bruker sterke virkemidler, er det som regel fordi de ønsker å lager konfliktstoff som kan engasjere ungdomsleserne. I kriser og konflikter kommer for eksempel verdimotsetninger tydelig fram. Det handler om å skape intensitet i teksten, vise fram eksistensielle grunnlagsspørsmål, engasjere leseren til å reflektere over livet og egen identitet.

Venter Fifty Shades-effekt i ungdomslitteraturen

Ingrid Greaker Myhren tror at ungdommen i dag ikke lett lar seg sjokkere og at de er vant til å se drøye ting både på nett og på tv.

– Det som noen ganger kan bli vanskelig er når man skal gå i dybden og snakke om ting som de til og med synes er ubehagelig å snakke med venner om. Bøker som handler om overgrep, vold og seksualitet, kan selvfølgelig være sterk lesning for noen. Samtidig så er de viktige bøker fordi de handler om empati, om å se en annen virkelighet, sier redaktøren.

Bjørn Veen

Blogger og bibliotekar Bjørn Veen.

Foto: Sindre Ellingsen

Bibliotekar Bjørn Veen, som skriver bloggen Ungdomsboka, synes norske ungdomsbokforfattere sjelden skriver spekulativt om seksualitet.

– Seksualitet blir skildret som en del av historien på samme måte som det er en del av livet. Det går an i norske ungdomsbøker å ha historier der to ligger sammen uten det blir hverken traumer eller trøbbel. I Baroch Tendlers Jakten blir den unge hovedpersonen sammen med en annen gutt, og det fungerer som bare det. Også i Mirakel av Renate Nedregård er det en sexscene, som til tross sin dramatiske effekt i historien, bare er en del av historien, sier han.

Bloggerens inntrykk er at både i Norge, Sverige og Danmark skrives det realistisk og åpent om seksualitet for ungdom.

– Det er så åpent å snakke om det at det kanskje ikke har den sprengkraften det en gang hadde. Så får vi se om suksessen med Fifty shades of grey gjør at det blir saftigere sex i ungdomslitteraturen.

Og kanskje er Veen inne på noe. Til høsten gir Gyldendal ut en novellesamling med tittelen Hått, hvor ti svenske ungdomsbokforfattere skriver erotiske noveller for ungdom.

– Det handler om alle typer seksualitet og det er spennende fordi temaet blir tatt på alvor. Den boken ville garantert ikke ha kommet ut i USA. Amerikanske forlag er mye mer konservative enn de norske, sier Myhren.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP