– Mye stønning og banning

Det faller ikke alltid i smak hos skoleelever når «nynorsk-konvertitt» Kristin Fridtun forteller dem om Ivar Aasen. Til tross for fordommene, gjør nynorsken det veldig bra i høykulturelle uttrykksformer nå, mener forfatteren.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er forfatteren bak «Nynorsk for dumskallar», en innføring i nynorsk historie, kultur og språk.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Fridtun er i høst aktuell med Nynorsk for dumskallar, en bok for «dei som er nyfikne og vil læra litt om nynorsk, og dei sin må læra nynorsk mot sin eigen vilje».

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun (f. 1987) er språkspaltist, skribent og forfatter.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Forfatteren har også tatt på seg oppdraget med å holde foredrag om Ivar Aasen, som har 200-årsjubileum i år, for elever og studenter landet rundt.

Tror ikke at hatet mot nynorsk stikker så dypt i dag

– Jeg tror at mange tenker at nynorsk er kjempevanskelig, men de kan mer enn de tror. Når jeg besøker videregående skoler, er det ofte mye stønning og banning når elevene kommer inn i klasserommet og ser at det skal handle om Ivar Aasen.

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om det. Tenåringer vil jo tøffe seg og så videre. Samtidig så er det et språk. Hvordan kan ungdommen finne på å være imot et skriftspråk? Her er det holdninger som er adoptert og bare har grodd fast, sier Fridtun når NRK.no møter henne på Litteraturhuset i Oslo.

I Nynorsk for dumskallar prøver forfatteren å knuse en rekke myter om både nynorsken og nynorskens far, og gir leseren en kort historisk gjennomgang av nynorsk-fiendtlige holdninger i det norske samfunnet.

Mange synest det er kjekt at boktittelen Nynorsk ordliste lett kan gjerast om til Spynorsk mordliste. Det er ikkje farleg å tukla litt med bokstavane på ei bok og gjera nynorsk om til spynorsk, tvert imot er det ein temmeleg harmlaus måte å få ut frustrasjon på. Ein annan måte å få ut frustrasjon på, er å spy ut alskens stygge ord om nynorsk og om dei som skriv nynorsk. Det har folk gjort i over hundre år. Dei har kalla nynorsken «grautmål», «fjøslatin» og «dustesprog», og dei har kalla nynorskfolk «spyfluer» og «spedalske».

Kristin Fridtun / Nynorsk for dumskallar, s. 21-22

Forfatteren synes likevel ikke at hatet mot nynorsk stikker så dypt i Norge i dag.

– Hvis du spør folk hvorfor de hater nynorsk så tror jeg ikke at de kan gi noen god forklaring på det. Det er kanskje bare fordi det er vanskelig eller kjedelig, men det er bare fordi de har bestemt seg på forhånd at det skal være sånn.

– Men det at hatet ikke stikker så dypt, er ikke det samme som at det er greit. Jeg synes det er ganske utrolig at så mange kan få seg til å si så mye nedsettende om et skriftspråk og om dem som bruker språket, uten at noen griper inn.

Fridtun, som har stått frem som transperson, sammenligner det å være nynorskbruker med seksuell orientering.

– Hvis noen slenger dritt om en homofil, skal dette bli slått ned på med en gang. Gjør man det samme med en nynorskbruker, er det ingen som bryr seg. Men det kan faktisk være krenkende for noen. For noen år siden tillot ikke Blikk (norsk magasin for homofile og lesbiske, journ.anm.) nynorsk. Hvis det én plass hvor nynorsk burde vært akseptert, er det i en publikasjon for en minoritet. Nå har de åpnet for det, det er bra, sier Fridtun.

Pikk/penis, daud/død

I tillegg til å spre det gode budskap om nynorsken, er forfatteren også opptatt av hva vi oppfatter som pent og stygt språk. Det er et tema hun tar opp i sine foredrag om Ivar Aasen.

– Hvorfor er det slik at noen ord er stygge mens andre er ok? Hvorfor er det stygt å si «pikk», men helt ok å si «penis»? Og så har vi uttale av forskjellige ord. «Daud», for eksempel, er litt stygt for mange. Man skal helst si «død» fordi det er mer respektfullt, men det er samme ord, forklarer Fridtun.

– Ivar Aasen oppdaget også det, at folk syntes det var stygt å si «daud». De sa at dyrene kunne være «daue», men folk var «døde». Tull og tøys, mente Aasen, det er bare en vrangforestilling at «dau» er ufint og brutalt. «Dau» var og er en svært vanleg form i dagligtalen til vanlige folk, og folkelige former har lett for få merkelapper som primitiv, grov, usømmelig og lignende. Mens formene som eliten bruker, blir oppfattet som fine, dannede, fulle av ånd og intellekt.

Det er ingen temaer eller sjangre hun synes ikke egner seg for nynorsk, men det er likevel mange områder hvor nynorsken glimrer med sitt fravær.

Svar på brev frå Helga, av Bergsveinn Birgisson, ble nylig oversatt til nynorsk, og den er ganske saftig. Men det finnes ikke mye erotikk på nynorsk, det mangler vi. Nynorsken gjør det veldig bra nå i høykulturelle uttrykksformer, men det er ikke mye nynorsk i Se og Hør, for eksempel, og i ukeblader. Og det finnes knapt nok en kioskroman på nynorsk. Det burde det absolutt gjøre!

«Nynorsk-konvertitt»

Kristin Fridtun

At Ivar Aasen var sur og manglet sosiale antenner, er en av mytene Fridtun knuser i «Nynorsk for dumskallar».

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Fridtun er bosatt i Bergen, men kommer opprinnelig fra Elverum i Østerdalen i Hedmark. Hun beskriver seg selv som en «nynorsk-konvertitt».

– Norsk hadde alltid vært yndlingsfaget mitt på skolen. Da jeg var ferdig på videregående, hadde jeg bokmål som hovedmål. Så begynte jeg å studere Nordisk i Trondheim og følte at jeg ikke kunne nynorsk godt nok.

En dag fikk hun og andre medstudenter tilbud om gratis nynorskkurs av Studentmållaget.

– Jeg visste mye om Ivar Aasen og om nynorsk fra før, men jeg skjønte ikke sprengkraften i hans demokratiske prosjekt før jeg var på dette kurset, minnes forfatteren, som nå har Aasen som en av sine «helter».

I 2006 bestemte hun seg for å bli nynorskbruker.

– Jeg synes at nynorsken rent språklig er mer tilfredsstillende, systematisk og gjennomtenkt, og det liker jeg. Ivar Aasen var en systemfrik. Jeg brukte veldig mye ordliste og ordbok til å begynne med, og skrev sikkert mye feil. Jeg skrev alt fra forelesningsnotater til tekstmeldinger og handlelister på nynorsk. Da tok det ikke så lang tid før det satt i fingrene.

Mange som kjente Fridtun fra før, reagerte da hun begynte å skrive på nynorsk. Selv om hun ikke kan si at noen ble direkte provosert, var det noen som likevel syntes at det rart.

– De som jeg studerte sammen med, syntes at det var fint. Det er jo språkfolk. Men hjemme i Elverum så tror jeg at de tenkte «ja, vi visste at Kristin var litt rar, men nå er hun helt sprø». De kunne ikke skjønne hvorfor jeg fant på det, det var bare merkelig, forteller hun.

Nå sier Fridtun at hun sannsynligvis ikke ville vært skribent i dag dersom hun ikke hadde blitt så begeistret for nynorsken, som har gitt henne et annet syn på og en større bevissthet rundt språk.

I fjor spurte Samlaget om hun ville skrive en innføringsbok i nynorsk, som skulle gis ut i forbindelse med Språkåret 2013 og med Ivar Aasen-jubileet.

– Det er vanskelig å presentere nynorsken på en frisk måte, men jeg tok oppfordringen. Og det var det jeg drev med i fjor høst og i vinter; gikk på ski og skrev bok.

– En av de første kjendisene i Norge

Humor er et av grepene hun har brukt for å gjøre Nynorsk for dumskallar mer spiselig for de som i utgangspunkt ikke er begeistret for språket. Blant annet har hun tatt med eksempler på hva folk har sagt om landsmål og målfolk opp gjennom årene.

På en del kartonger for skummet melk som Vestfold Meieri har distribuert, er det kommet en annonse med nynorsk tekst. Dette har vakt irritasjon blant konsumentene. Gjennom NRK får folk mer nynorsk enn de noensinne kan fordøye, og man ber om å bli spart for uappetittlige ord på spisebordet.

Reportasje i Tønsberg Blad, kring 1983

Kristin Fridtun / Nynorsk for dumskallar

– Det var mye kulere drittslenging før, særlig på 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Motinnleggene var mer kreative og elegant formulerte enn de er i dag. Før så hadde man en «dannet» kulturelite på den ene siden og bondestudentene som begynte å få utdanning og hadde sitt språk, på den andre. Nynorsk har fortsatt bondestempel, at det «fjøslatin» og sånn. Men nå er ikke nynorsk en trussel lenger, så det negative synet på nynorsk har nok blitt mer moderert.

For å få skoleelevene til å interessere seg for Ivar Aasen, har Fridtun prøvd å sette mannen som ser ut som han «var gamal heile livet» i en mer moderne sammenheng.

– De pleier å følge med når jeg forteller at han var en av de første moderne kjendisene i landet. Det ble tatt snikbilder av Ivar Aasen, og avisene sendte tegnere som tegnet ham uten at han selv merket det. Og han hadde et stort kontaktnett. Asbjørnsen og Moe samarbeidet mye med Ivar Aasen. Han var en veldig respektert og kjent fagperson.

NRKbok tvitrer på nynorsk i hele september, og vi spurte våre Twitter-følgere hvilket nynorskord de liker best. Her kan du se alle forslagene. Hva er ditt favorittord på nynorsk?

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold