Hopp til innhold

– Misbruk kan bli en form for kreativ energi

Livet til den dansk-norske forfatteren Kim Leine kunne ha blitt ødelagt etter mange år med medisinmisbruk. I stedet gjorde han sine vonde opplevelser om til litterær suksess og har vært uvanlig åpen om sine erfaringer.

Kim Leine

Kim Leine har gjennomlevd angst for Jehovas straff, seksuelt overgrep og eget narkotikamisbruk. I 2013 ble han tildelt den gjeve Nordisk råds litteraturpris. Hvordan klarte han å gå veien fra avgrunn til suksess? Bokprogrammet besøkte den dansk-norske forfatteren hjemme i København.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

Kim Leines debutroman, Kalak

Debutromanen Kalak kom ut i 2007. Den handler om Kim, som vokser opp som Jehovas vitne i en norsk vestlandsbygd, men flytter som tenåring til København for å bo sammen med faren.

Foto: Cappelen Damm

– Jeg synes ikke at misbruk nødvendigvis er ondt. Det kan bli en form for kreativ energi, som enten er destruktiv eller konstruktiv. Man må lære å styre denne energien i riktig retning, sier Leine.

I fjor ble han belønnet med den høyeste utmerkelsen en forfatter kan få i Norden: Nordisk råds litteraturpris. Bak seg hadde han lagt en fortid med religiøs frykt, incest, medisinmisbruk, økonomisk motgang og familiesplittelse.

Ble misbrukt av sin far

I hjembyen Seljord ble Leine oppdratt som Jehovas vitne. Hans far hadde kommet til bygda på 1950-tallet og vært med på å starte den lokale menigheten der.

Da forfatteren var en liten gutt, kom faren ut som homofil og brøt med familien. Leine ble igjen sammen med moren – til han en dag bestemte seg for å rømme fra Seljord.

– Midt på natta tok jeg på meg en genser, tok 300 kroner som jeg hadde spart opp og dro. Jeg fikk haik til Oslo i en trailer, og i Oslo tok jeg tog videre til København.

I den danske hovedstaden flyttet den da 17 år gamle Leine inn til sin far; og det ble alt annet enn en hyggelig gjenforening.

Etter en drøy uke begynte faren å misbruke sønnen seksuelt. Misbruket fortsatte i omtrent ett år.

– Det er noe som har forfulgt meg i alle år, men det har også ført til noen ganske absurde og interessante situasjoner, sier Leine.

– Det har for eksempel ført til at jeg nå sitter her og forteller om mitt forfatterskap. Ting er ikke entydige her i livet; dårlige handlinger fører ikke nødvendigvis til noe dårlig, og gode handlinger fører ikke nødvendigvis til noe godt.

Kim Leine har gjennomlevd angst for Jehovas straff, seksuelt overgrep og eget narkotikamisbruk. I 2013 ble han tildelt den gjeve Nordisk råds litteraturpris. Hvordan klarte han å gå veien fra avgrunn til suksess? Bokprogrammet besøker den dansk-norske forfatteren hjemme i København, og blir med på tur tilbake til hjembygda Seljord der han feires av ordføreren og sin gamle norsklærer.

– Jeg gikk inn i en ny pubertet

Etter hvert stifter Kim Leine familie i Danmark. I 1989 får han jobb som sykepleier på Grønland og flytter dit sammen med kone og to barn. «En mann på jakt etter en ny identitet», som han selv beskriver det.

– Jeg gikk inn i en ny pubertet. Eller, det var min første pubertet, kanskje. Det innebar blant annet seksuelle eskapader, fester og kaos, samtidig som jeg var gift og hadde barn og jobb, forteller forfatteren.

Hans nye pubertet førte til at han etter noen år skilte seg fra kona. I årene som fulgte skled han rett inn i en periode med depresjon og angst.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med det, så jeg gjorde det jeg alltid gjør når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre: ingenting.

Fra en ungdomstid med seksuelt misbruk, går Leine over til å bli avhengig av medisiner.

– Jeg hadde aldri misbrukt medisiner før, men i 2001 fikk jeg et mentalt sammenbrudd. Jeg kunne ikke få psykisk hjelp fordi jeg bodde i en liten bygd på Øst-Grønland, men jeg hadde noe bedre: nøkkelen til medisinskapet.

Kim Leine

Kim Leine under utdelingen av Nordisk råds litteraturpris på Operaen i Oslo i fjor.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Jeg har fått mange takkebrev etter at jeg skrev «Kalak», hvor folk beskriver ting de selv har opplevd; ting som er minst ti ganger verre enn det jeg har opplevd.

Kim Leine

– Jeg begynte øverst til venstre på «A» og fortsatte derfra. Jeg prøvde mange forskjellige preparater, men ingenting virket mot denne krisen jeg var i.

Leine visste godt at han hadde blitt misbruker, men det brydde han seg ikke om. Han tok større og større doser og gikk fra å ta morfintabletter til å injisere morfin rett i blodårene.

Medisinmisbruket kostet ham jobben som sykepleier. Han mistet alt og flyttet tilbake til Seljord. Der begynte 45 år gamle Leine å skrive sin debutbok, Kalak, som kom ut to år senere.

Hvorfor er du så opptatt av skitt i menneskelivet? spør vi den dansk-norske forfatteren Kim Leine. Klipp fra Bokprogrammet.

Klipp fra Bokprogrammets intervju med forfatter Kim Leine.

– Ikke sensasjonelt at jeg har overlevd

I erindringsromanen Kalak forlater også 17 år gamle Kim den norske vestlandsbygden han kommer fra og rømmer ned til faren i København. Også i boken innleder far og sønn et seksuelt forhold som kommer til å forfølge unge Kim i mange år fremover.

Profetene i Evighetsfjorden

For boken «Profetene i Evighetsfjorden» fikk Kim Leine Nordisk råds litteraturpris i fjor.

Foto: Cappelen Damm

– Jeg har fått mange takkebrev på grunn av Kalak. Det er den boken jeg har fått flest brev for. Og der beskriver folk ting de selv har opplevd; ting som er minst ti ganger verre enn det jeg har opplevd.

– Det er ikke så sensasjonelt at jeg har overlevd, men kanskje at jeg har klart å distansere meg såpass mye fra alt som skjedde, at jeg har klart å skrive om det. Det er der forskjellen ligger.

Skrivingen endte opp med å bli forfatterens redning.

– Livet er en vandring på kanten av katastrofen. Det føles sånn på mange måter. Men jeg føler at jeg har kommet noen centimeter vekk fra kanten. Jeg har et lykkelig familieliv med to små barn og et godt forhold til mine voksne barn. Jeg giftet meg igjen og jeg og min kone har det veldig godt sammen.

– Og de økonomiske bekymringene er borte. Det en kolossal lettelse at jeg ikke trenger å stri med det lenger, legger han til.

Nå lover Leine to etterfølgere til den prisbelønte Profetene i evighetsfjorden. For å holde løftet, bruker han nå all sin energi på å skrive daglig på biblioteket fra åtte til tre.

– Jeg føler at jeg har lyktes med å dirigere den negative energistrømmen over i noe kreativt: skrivingen, sier Leine.

Den dansk-norske forfatteren Kim Leine forteller hvordan han slapper av og setter hjernen i en såkalt alfa-tilstand. Klipp fra Bokprogrammet.

Klipp fra Bokprogrammets intervju med forfatter Kim Leine.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober