Hopp til innhold

– Mange flinke designere vil ikke jobbe i bokbransjen

Dårlig lønn, mer fokus på salg og mindre fokus på det kunstneriske, er grunnen til at flinke designere beveger seg bort fra bokbransjen, mener grafisk designer Aslak Gurholt Rønsen.

Aslak Gurholt Rønsen

Aslak Gurholt Rønsen mener at mange flinke designere er på vei bort fra bokbransjen.

Grafisk designer Jesper Egemar laget sitt første bokomslag i 1987. Han har sett mye forandre seg i norsk bokbransje de siste 30 årene. Men en ting har stått ganske stille; betalingen for å lage et bokomslag.

– På slutten av 80-tallet kunne jeg få 7000 kroner. Nå ligger det vel på 8-9000 kroner. Med andre ord har jeg ikke dette yrket fordi jeg er spesielt opptatt av å tjene mye penger, humrer Egemar.

Egemar får støtte av sin bransjekollega Aslak Gurholt Rønsen, som synes det er merkelig at prisen har stått så stille mens prisnivået ellers i samfunnet har mangedoblet seg.

Mange flinke designere er på vei bort fra bokbransjen, mener Gurholt Rønsen.

– De føler at det er uinteressant, at det er mer fokus på salg og mindre på det kunstneriske, og at det er nesten umulig å tjene penger på det.

Ønsker gode omslag som ikke koster for mye

Forlagsdirektør i Aschehoug forlag, Kari J. Spjeldnæs, forteller at det er variasjoner i hva som blir betalt for et bokomslag.

Kari Spjeldnæs

Kari J. Spjeldnæs er forlagsdirektør i Aschehoug forlag. Hun mener det blir brukt mye krefter på å lage gode bokomslag, selv om forlaget leter etter løsninger som ikke koster for mye.

– Det er viktig å påpeke at det ikke finnes faste satser for dette arbeidet. I dag betaler vi som regel mer enn 8-9000 kroner for bokomslag.

Og noen ganger mindre?

– Det har jeg ikke full oversikt over, men ikke så vidt jeg vet, og i hvert fall ikke for enkeltitler.

Spjeldnæs understreker at bøkene de utgir ofte har et stramt budsjett.

– Det forlaget sitter igjen med for de fleste av bøkene vi utgir, er ikke veldig store summer. Derfor må vi naturligvis lete etter løsninger som gir gode omslag uten at det koster for mye.

Hun mener likevel at design av bokomslag er noe som prioriteres.

– Bokomslaget skal jo skape oppmerksomhet rundt boken. Vi bruker helt klart mye krefter på å få dem til så bra som mulig.

Ifølge forlagsdirektøren har de mange designere å velge mellom.

– Vi får stadig henvendelser fra designere som ønsker oppdrag. Mange flere enn vi har jobber til.

– Frilanserne er ekstra utsatt

Men mangfoldet av villige designere er ikke bare positivt, påpeker daglig leder i Grafill, Kari Bucher.

Kari Bucher

Grafills daglige leder, Kari Bucher, mener forlagene kan bli flinkere til å verdsette design-kompetansen som finnes der ute.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

– Forlagene har mange dyktige illustratører og designere de kan benytte. Dette kan gi utslag i prispress og mindre fortjenestemarginer i forhandlingssituasjonen. Mange får marginalt mer for et bokomslag i dag enn de gjorde for 8-10 år siden, og frilanserne er ekstra utsatt.

Hun mener forlagene kan bli flinkere til å verdsette design-kompetansen som finnes.

– Vi snakker om svært dyktige folk, flere med master-utdannelse i faget sitt, som sliter med å få godt nok betalt for den jobben de gjør, sier hun.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober