NRK Meny
Normal

– Man er redd for å skuffe

Mange debutanter kommer aldri ut med flere bøker. Hva er det med «den vanskelige andreboken»?

Sender e-post og tips

For mange forfattere er bok nummer to den største utfordringen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Bokdebutanter får ofte oppmerksomhet. De blir intervjuet og anmeldt, og kan få egne priser og stipender, som Tarjei Vesaas' debutantpris og Aschehougs debutantstipend.

Men hva skjer etter debuten?

– Det blir ofte stille rundt andreboken

Jan Wiese

«Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» fikk flotte kritikker og et stort publikum da den kom ut i 1990. Den ble likevel Jan Wieses første og eneste roman.

Foto: Gyldendal Norsk Forlag

For noen år siden skrev NRK.no at nesten halvparten av alle bokdebutanter aldri kom med bok nummer to .

– Som debutant får man alltid en viss oppmerksomhet, og de aller fleste debutantene blir anmeldt, sier seniorredaktør for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, Eva Grøner.

– Men vi ser at det kan være vanskeligere å få tilstrekkelig anmeldelser på bok nummer to. Det er ikke uvanlig at det blir stille rundt andreboken. Det beste rådet vi kan gi er ofte bare å skrive videre.

Hun mener at noe av grunnen til at mange sliter mer med andreboka, er fordi forfatteren har mer å bevise.

– Debutboka er et forsøk og blir til en viss grad vurdert som et forsøk. Med andreboka skal man bevise at man er forfatter og har noe interessant å komme med.

– På noen måter er det selvsagt lettere for dem som fikk mye skryt for debuten. De har skapt forventninger og kan regne med oppmerksomhet. Men fallhøyden blir jo skumlere, man er redd for å skuffe. Som ukjent og oversett kan man gi litt mer faen og tenke at nå skal jeg sannelig vise dem, sier Grøner.

Hun tror at de fleste debutantene har lyst til å fortsette å skrive, selv om noen ender opp som énboksforfattere.

– Kanskje har de bare denne ene historien, som de skulle ha fortalt. Eller så er det ikke viktig nok for dem. Ved bok nummer to må man vise at man virkelig vil. Å være forfatter er ikke noe man kan gjøre halvveis.

– Slutter ikke i jobben med det første

Linn Strømsborg

Forfatter Linn Strømsborg er aktuell med sin andre bok i vår.

Foto: Flamme forlag

Linn Strømsborg er en av forfatterne som denne våren er aktuell med bok nummer to, romanen Identitet, venner og Furuset .

– Da jeg ga ut min første bok, visste jeg ingenting. Jeg bare skrev og det ble bok, sier forfatteren.

Strømsborgs debutroman, Roskilde, fikk gode anmeldelser da den kom ut i 2010.

– Jeg trodde at min første bok skulle bli forbigått i stillhet. I stedet var jeg heldig og fikk masse oppmerksomhet.

Den varme mottagelsen ga den unge forfatteren kalde føtter.

– Det gjorde at jeg ble redd for at andreboken ikke skulle bli så godt motatt. Det er med andreboken man skal bevise at man har noe der å gjøre. Jeg innbildte meg et press fordi jeg visste at folk skulle mene noe om boken. Men til syvende og sist må man ha tro på seg selv, sier Strømsborg.

Samtidig som hun lanserer sin andre bok nå, jobber forfatteren i bokhandel.

– Jeg vet hvor usynlige debutanter og uetablerte forfattere kan være. Selv har jeg aldri hatt store forventninger til hvor mye oppmerksomhet bøkene mine skulle få. Det tar tid å bygge seg et forfatterskap, så jeg tror ikke jeg kommer til å slutte i jobben min med det første.

Et identitetsspørsmål for mange

Forfatter Gro Dahle, som selv har gitt ut en rekke diktsamlinger, prosabøker og barnebøker, har holdt foredrag og skrivekurs for debutanter om hvordan man kommer i gang med bok nummer to.

Gro Dahle

Veteranen Gro Dahle har gitt mange debutanter tips og råd.

Foto: Kurt Andre Høyessen / Scanpix

– For mange er det tungt å begynne igjen etter debuten. De vet ikke hvordan de kommer seg videre eller om de kommer til å fortsette å skrive. Det er et vanlig problem.

– Selv om det er lettere å være forfatter i Norge enn i de fleste andre land, er det ikke så mye penger i det å skrive. Mange har ikke mye å falle tilbake på etter at debutboken er gitt ut, sier Dahle.

Hun har ingen problemer med å forstå hvorfor «den vanskelige andreboken» har blitt et kjent begrep, og hvorfor noen aldri gir ut en ny bok etter debuten.

– En av de tingene som kan være vanskelig med bok nummer to, er å forholde seg til spørsmålet «Hva nå?». Er jeg en énboksforfatter eller er debutboken min begynnelsen på et forfatterskap? For mange blir dette et identitetsspørsmål, sier Dahle.

– Det kan være vanskelig å fortsette som forfatter hvis man ikke setter av tid og skriver systematisk. Den vankelige andreboka handler ofte om å prioritere skrivingen og se på seg selv som forfatter. Det er et valg man må ta, forklarer hun.

Hun understreker at den vanskelige andreboken ikke er vanskelig for alle.

– For noen går andreboka lett og greit og helt av seg selv, og noen har til og med et parallelt skrivearbeid samtidig med debutboken. Men de fleste forfattere har hatt en vanskelig bok, hvor de tror at det ikke kommer noe mer, at språket er slutt. Hvis det ikke er bok nummer to, er det kanskje bok nummer tre, fire eller fem.

Dahle mener at det ikke er lurt å planlegge for mye før man begynner å skrive, men i stedet «la skriften skrive seg i gang», uten for mye tanker om hva, hvor og hvorfor.

– For mange starter arbeidet med den første boken intuitivt, men går over til å være veldig analytiske når neste boken skal skrives. Da ender man kanskje opp med et nytt manus, men tekster som bare er skrevet på vilje er ikke alltid modne og derfor ikke allitd levende. De kan mangle pust og puls, egen stemme og personlighet.

– Det er viktig at man ikke glemmer intuisjonen, og at «den vanskelige andreboken» ikke bare blir noe som må produseres. Man bør helst skape seg en ny prosess fra bunnen av, sier den erfarne forfatteren.