– Like viktig som fysisk trening

– Det er overdrivelsene som gjør det lett å huske. Jo sprøere, jo bedre. Fantasi er alt som skal til, sier Frank Wedde.

Han er hjernetrener i Memolife , som leverer digitale spill og kurs i hjernetrening verden rundt. Han mener dagdrømming er helt essensielt for å bruke hjernen bedre, enten det er for å lære seg et nytt språk på tre måneder eller memorere femti nye navn på rappen.

– Einstein brukte for eksempel dagdrømming for komme frem til flere av sine oppdagelser.

Like viktig som å mosjonere

Det gis ut mange bøker som har som mål å få oss til å bruke hjernen bedre. Hjerneforskningens siste framskritt har inntatt litteraturen. Det finnes bøker om alt fra metoder for å bli smartere, tøffere og mindre stresset, til å bli bedre i sjakk.

– Hjernetrening er et område med forskjellige vitenskapsbaserte teknikker og verktøy, som gjør at vi kan trene hjernen. Inntil for litt mer enn fem år tilbake trodde man at hjernen ikke kunne trenes. Det er like viktig som fysisk trening, sier Frank Wedde.

Da det gikk opp for ham hvor mye mer man kan få til ved å bruke hjernen mer hensiktsmessig, ble han samtidig mindre stresset. Det gjorde ham i stand til å for eksempel lære seg syv språk flytende. Stress får nemlig hjernen til å koke, og kortslutte, skriver han i boken «Bli et tallgeni» .

Han står foran 60 elever på en stor scene i aulaen på Bleiker Videregående skole i Asker. Han er her fordi skolen skal forsøke å ta i bruk hjernetrening i undervisningen.

Kan alle lære seg å huske bedre?

– Ja. For ubevisst driver vi og dagdrømmer og visualiserer hver eneste dag, uansett. Det er slik hjernen vår husker. Det er altså noe vi ubevisst kan allerede. Vi setter rett og slett bare dagdrømmene i system, sier Wedde.

– Multitasking er ikke spesielt effektivt

Wedde mener hjernen vår har mye mer kapasitet, om bare vi tar hensyn til hvordan den fungerer. Hjernen trives dårlig med multitasking. Datateknologien har dessuten gjort at vi svitsjer så mye mellom ulike nettsider og apper, at vi i stedet trener opp hjernen til å ikke konsentrere seg, og til ikke å huske, forteller han.

– Teknologien har endret adferdsmønsteret vårt. Det er klikk, klikk. Det er Facebook, Snap, SMS, eller en ny webside hele tiden. Hjernen er nevroplastisk, så når vi gjør alt dette, trener vi hjernen til å bytte oppgave hele tiden. Multitasking er egentlig sekvensiell tasking, bare veldig hurtig. Det er grunnen til at vi står foran kjøleskapet og ikke husker hva vi skulle hente, sier Wedde.

– Matte er egentlig kreativt

Forfatter Hanan Abdelrahman er ute med boken «Mattehjelperen». Selv om den er spesielt ment for ungdomskole-elever og foreldre som vil hjelpe barna i matte, får hun mange tilbakemeldinger fra voksne som sier de ikke tør å innrømme at de har glemt eller aldri skjønt matematikk. Matte er ypperlig hjernetrim, synes hun.

– Matematikk er et verktøy som kan hjelpe oss med å tolke verden og fenomener gjennom de matematiske brillene. Mattekunnskapene og den matematiske måten å tenke på gjør noe med personligheten din og din logisk evne til å oppfatte ting, sier Hanan Abdelrahman.

Hun synes det er leit at mange lenge har betraktet matte som tørt og med bare pugging av formler.

– Dette stemmer ikke. Hvis man forstår matematikken og hvordan de ulike sammenhengene er knyttet sammen, innser man at matte er et veldig kreativt fag som bygger på forståelse og sunn fornuft. De som er gode i matematikk er gjerne flinke i mange andre ting, blant annet logisk tenking, analyse og problemløsning, sier Abdelrahman.

• Les også: Laget bestselger om matte

– Er det mulig å huske så mye på så kort tid?

– Dere skal lære 40 ord nå. For å få det til, skal dere slippe løs de villeste fantasier og dagdrømme, roper Wedde entusiastisk.

Elevene som sitter i stolradene i den store salen virker skeptiske til om det er mulig å klare dette, og på bare et par timer. Landets første skole som tar i bruk hjernetrening fikk seg mange overraskelser.

– Jeg er overrasket over at det går an å lære språk såpass lett. Jeg har hatt spansk i tre år uten å huske noe fra timene på ungdomskolen. Tenkt at vi ikke har lært dette før, sier Sara Næss Hoem etter å ha testet hjernetrening.

VIDEO: Se hvordan det gikk da elevene på Bleiker Videregående skulle huske 40 ord.

Bleiker Videregående i Asker har begynt å ta i bruk hjernetrening med web- og mobilspill i undervisningen som et forsøk på å være en moderne skole. Lærer og initiativtaker Tone Sudmann Varfjell har bakgrunn fra reklamebransjen. Hun kontaktet hjernetrener Wedde fordi hun ville gjøre noe for elevenes motivasjon, spesielt for de som sliter med konsentrasjonen.

– Coaching, hjernetrening, mental trening og helse er jo overalt ellers i verden nå, for mange vil utvikle seg. Men i undervisningen er det ikke tilrettelagt for dette. Mange skoler bruker allerede yoga, men hjernetrening er vi først ute med å prøve nå, forteller Tone Sudmann Varfjell.

Fem til ti minutter av skoletimene skal settes av til hjernetrening fram til sommeren. For å få dette til har 20 av lærerne på skolen lært seg forskjellige husketeknikker gjennom spill som Wedde har laget spesielt for dem.

– Fra høsten håper jeg alle her vil delta. Dette kan komme inn i alle typer fag, for eksempel språk. På sikt vil kanskje andre skoler kan se til våre resultater og gjøre det samme, sier hun.

I dag er første dag hjernetrening skal prøves på skolen. Mobiltelefoner skal ikke pakkes vekk, for spillet de skal trene med er laget som en app.

– Elevene bor i en digital verden. Her har ikke skolen fulgt med. Mange vil ha mobilen ut av klasserommet, men noen ganger fungerer det, sier Sudmann idet alle elevene drar frem mobilene for å åpne trenings-appen.

Wedde forteller at han selv ikke var noe skolelys på videregående, men han fikk bare A`er på universitetet. Han har som voksen drevet med kampsport, og har brukt hjernetreningsprinsippene til å bli sterkere fysisk også.

– Jeg klarer til og med å lure hjernen til å like husarbeid, sier han.

Slik blir du mer fokusert

Det er egentlig ikke spesielt komplisert å komme seg ut av problemet, mener Wedde.

– Skru av alle mulige forstyrrelser. Forskning viser at vi er i en eneste dybdefokus av gangen. Hver gang vi blir forstyrret, tar det oss 20 min å komme inn igjen. Tenk så mye mer effektive vi kan være, sier Wedde.

– Det er opp til dere. Dersom dere setter litt mer rammer i hverdagen og ikke svitsjer mellom oppgaver så mye, vil dere merke at korttidshukommelsen går vesentlig opp. Lykkefølelsen går også opp, fordi dere er mer tilstede.

Wedde har til nå bare kurset motiverte voksne, som vil utvikle seg. Det er første gang han står foran skoleungdom. Dette blir den store styrkeprøven for ham. Vil han klare å få alle til å huske 40 ord?

Wedde mener hjernen kan deles inn i tre deler. Nederst er reptilhjernen, så følger dyrehjernen og øverst er selve menneskehjernen, altså den delen av hjernen som gjør oss til tenkende vesener. Han mener vi alle sliter mer med å huske navn enn ansikter. Det er reptilhjernen som kobler opp når vi møter noe ukjent, som et nytt menneske eller en ny oppgave.

– Den er ansvarlig for «fight or flight»-mekanismen. Hjernen kjenner igjen ansiktsformen på et nytt menneske, så når du hilser på folk, smil! Da sender du signaler om at det er trygt å hilse på deg, at du er en venn. Forbind deretter navnet til den du hilser på med noe unikt, oppfordrer Wedde, og hevder at hvem som helst enkelt kan doble hukommelsen og akselerere læringen sin.

Samme effekt får du ved å holde en blyant mellom tennene. Da tvinges smilet fram. Forbind navnet til den du hilser på med noe unikt med, oppfordrer Wedde.

• Hvor mange gloser klarer du? Test deg selv: memolanguage

Dette vet vi om hjernens kapasitet

Bjørn Grinde, biolog ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, skriver om hjerneforskning i boken «Bevissthet». Her forklarer han hvordan vi kan forstå hjernen bedre, og dermed få et bedre liv.

Hvor mye vet forskningen i dag om hjernens evne til å trenes til å huske og lære nye ting?

– Vi kjenner til mekanismer som benyttes til å «omstrukturere» nervebaner. Slik «omstrukturering» ligger bak all modulering av hjernen, enten det er snakk om hukommelse eller hjernetrim, sier Bjørn Grinde.

Når vi memorerer ord, bruker vi flere deler av hjernen. Han forklarer at både mekanismer for korttidshukommelse og langtidshukommelse spiller inn. Korttidshukommelsen er involvert når vi lærer et navn eller nummer der og da. Det er langtidshukommelsen som spiller inn når vi lærer ord i et nytt språk.

– Hippocampus er regnet for å stå sentralt i langtidshukommelse. I praksis krever læring av ord også bevisst prosessering som innebærer bruk av hjernebarken, sier Grinde.

Hva kommer hjerneforskningen til å fokusere mest på de neste årene, mener du?

– Vi har gode kunnskaper om hvordan nervecellene fungerer, og vi vet mye om det «produktet» hjernen genererer, i form av kunnskap og adferd. Det vi gradvis begynner å få litt innsikt i, er prosessene som ligger mellom disse to nivåene, forklarer han.

Grinde mener Nobelprisen til det norske ekteparet Moser er et eksempel på slik forskning.

– Jeg tror mye vil dreie seg om å forstå hvordan ulike nerveceller og forskjellige deler av hjernen samarbeider om å løse oppgaver. Ettersom jeg driver med psykisk helse, er jeg også opptatt av å utvikle bedre metoder for å styre moduleringen av hjernen. Altså å trene opp hjernen til å servere gode, istedenfor unødvendige dårlige, opplevelser. Boken min om «Bevissthet» handler mye om dette, og jeg tror vi i løpet av de neste ti årene vil stå adskillig bedre rustet til å gi folk mulighet til selv å «trene seg ut av» psykiske problemer, sier Grinde.

• Les også: Slik endrar lesing hjernen din