– Jeg kjøper aldri bøker selv

• Delta i konkurransen: Har du Norges fineste bokhylle?

– Det gøyeste med å møte «selveste» Umberto Eco var uten tvil omvisningen i hans mange boksamlinger, sier programleder Siss Vik, som intervjuet forfatteren til en kommende episode av Bokprogrammet.

«The transit room»

Ecos bolig i Milano er et tidligere hotell, og der har han bygget enhver bokelskers drøm: store, lyse rom, høyt under taket, og hylle på hylle med bøker – omtrent 30 000 av dem, ifølge forfatteren selv, pluss 20 000 til i et annet hus.

I bonusklippet øverst i saken, viser Eco hvordan han organiserer den enorme mengden bøker han har i leiligheten sin.

Han har for eksempel egne hyller for skjønnlitteratur, sjeldne eksemplarer, bøker han selv har skrevet og de som er skrevet om ham. Nyinnkomne bøker får plass i et eget rom som Eco kaller «the transit room».

– Il Professore har sirlig orden på bøkene sine, sier en imponert Siss Vik, som også er med i juryen for NRKs store bokhyllekonkurranse.

• Les også: Går du i bokhylle-fella?

– Mine bokhyller hjemme er stappfulle. Det er bøker på hver ledige flate i leiligheten, inkludert vinduskarmene. Noen er stablet langs vegger i vaklevorne søyler som kattene stadig river ned, forteller programlederen.

Det er ikke bare bøker man finner på Ecos bokhyller. Han tar også vare på minneverdige gjenstander, som for eksempel dukker fra Charles Schulz' tegneseriestripe Peanuts, og et oppblåsbart nebbdyr som han fikk i gave etter at essaysamlingen Kant and the Platypus kom ut.

– Underholdende og truende på samme tid

Eco ble et kjent navn for lesere over hele verden etter at han i 1980 ga ut suksessromanen Rosens navn, som i 1986 ble filmatisert med Sean Connery i hovedrollen.

• Les også: Disse bøkene kan du lese i høst

I år er Eco aktuell med en ny roman på norsk. I Gravlunden i Praha møter vi den antisemittiske agenten Simonini, som «har bidratt til å velte Napoleon III» og har «forfalsket dokumenter for russerne og jesuittordenen for å legitimere og intensivere jødehatet og jødeforfølgelsen», som det står i forlagets omtale.

• Les Leif Ekles anmeldelse av Gravlunden i Praha: « En historisk roman, sprenglærd, men ustoppelig, underholdende og truende på samme tid – uhyre elegant plassert i tiden »

– Jeg kjøper aldri bøker

I programmet forteller Eco at han nesten aldri kjøper bøker, men likevel vokser boksamlingen hans stadig mer for hver dag som går.

– Jeg kjøper aldri bøker selv, nesten alle bøkene mine har jeg fått. Unntaket er samleverdige bøker eller bøker som jeg spesifikt trenger, sier Eco.

Professoren beholder ikke alle bøkene han får. Mange av dem gir han bort til studentene på universitetet. Og det er heller ikke alle bøkene han faktisk leser.

I en artikkel i den britiske avisen The Guardian i mai, uttalte Eco at «det finnes flere bøker i verden enn det finnes tid til å lese dem».

– Det er ikke absolutt nødvendig å lese alt, du kan bare ta på bøkene og absorbere all kunnskap, fleiper forfatteren, og legger til:

– Det gir meg en følelse av trygghet å være omringet av bøker.

– Bøker fortjener å bli sett

Etter å ha sett Ecos boksamling, sier Siss Vik at hun beundrer italienerens forhold til bøkene sine.

– Jeg kan få veldig dårlig samvittighet av bokstablene mine, men Eco føyser dårlig samvittighet av med et glis. Man kan bare legge hånda på boka så trenger kunnskapen inn i hodet på magisk vis. I wish! sier hun.

Hva sitter Vik igjen med etter å ha fått omvisning i Ecos flotte hotelleilighet?

– Et brennende ønske om litt bedre plass og flere bokhyller, en sekretær på deltidsstilling og kanskje på sikt et flott glasskap til å stille ut de vakre bøkene. For der er jeg helt enig med Eco: bøker fortjener å bli sett, sier hun.

Hele intervjuet med Umberto Eco kan du se i Bokprogrammet tirsdag 27. september på NRK2.