Hopp til innhold

– Jeg eksisterer ikke i mitt eget hjemland

I Norge er det mange som allerede har rukket å lese cubanske Wendy Guerras første roman, «Alle drar sin vei». Den har hun imidlertid ikke fått lov til å utgi i sitt eget hjemland.

Wendy Guerra

Wendy Guerra debuterte som lyriker i 1987, men «Alle drar sin vei» er hennes første roman. Den ble utgitt i Barcelona og er ikke tilgjengelig på Cuba.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Da jeg var liten skapte jeg min egen verden i dagbøkene mine. Jeg brukte blyant og papir for å lage mitt eget lille rede, forteller forfatter Wendy Guerra.

Wendy Guerra: "Alle drar sin vei"

På grunn av dagbokromanen Alle drar sin vei – som for øvrig er hennes første – tok hun denne uken veien fra Havanna til Lillehammer for å gjeste Norsk Litteraturfestival.

Sult og vold

Alle drar sin vei, som nylig kom ut i norsk oversettelse, er basert på forfatterens egne dagbøker fra barndom og ungdom på Cuba i 1970- og 1980-årene.

I boken forteller jentungen Nieve Guerra om livet sammen med en ustabil mor og en voldelig far.

Blant de mange uhyggelige barndomsbeskrivelsene er fortellinger om sult og omsorgssvikt, så vel som psykisk og fysisk overgrep.

Jeg var ennå så langt inni søvnen at jeg ikke kjente det ordentlig, men da han skjønte at det ikke gjorde særlig vondt, dro han meg sånn i øret at den lille Mallorca-perlen som F hadde kjøpt til meg i juleferien, løsnet. Han rev øret mitt i to, og etter det nye slaget kunne jeg neste ikke høre ham, men det blødde mer enn noen gang fra øret.

Wendy Guerra, Alle drar sin vei / s. 62

Selv om boken hovedsakelig handler om Nieves oppvekst, er den også langt på vei en politisk roman.

Leserne får servert en del av Cubas historie sett med en ung jentes øyne, og «El Comandante» er blant de mange kjente personligheter som trer frem i hennes dagboknotater.

Helt fra da jeg var barn har jeg spurt meg selv om hvorfor presidenten vår er den eneste i verden som går kledd i den olivengrønne uniformen. Da jeg var tretten år, forklarte moren min at presidentene skiftes ut omtrent hver fjerde år. Mami ble litt sjokka da jeg tilsto at jeg hadde trodd at akkurat som når det gjaldt konger, når de døde, ville sønnene eller brødrene til presidentene og familien deres fortsette å regjere til evig tid.

Wendy Guerra, Alle drar sin vei / s. 144
Fidel Castro, president på Cuba

Cubas tidligere president Fidel Castro styrte landet med jernhånd i et halvt århundre.

Foto: JOSE GOITIA / AP

Mistet tv-jobb etter bokpris

Alle drar sin vei (på spansk Todos se van) ble utgitt i Barcelona og er nå tilgjengelig i Norge, men ikke i forfatterens eget hjemland.

I 2006 fikk Guerra den spanske Bruguera-prisen for boken, men utgivelsen har ikke vært helt uproblematisk.

I et intervju i et brasiliansk talkshow i fjor, fortalte forfatteren at hun jobbet som vert for et tv-program da hun dro til Spania for å motta prisen. Da hun kom tilbake til Cuba hadde hun mistet tv-jobben.

– Det var vel fordi innholdet i boken ble for sterkt for Cuba, sa hun den gang til programleder Jô Soares.

Hans Jacob Ohldiek forteller i den norske utgavens etterord at han en gang fikk en e-post fra Guerra hvor hun skrev at hun nå ikke lenger eksisterer i sitt eget land:

«De cubanske kulturinstitusjonene tar meg ikke i betraktning. Jeg blir aldri invitert til noen offisiell tilstelning. Jeg har ikke lenger noe tv-program, og da jeg vant Bruguera-prisen ble ikke begivenheten omtalt i mediene», står i meldingen som han gjengir i boken.

– Jeg har et stort ego

Til NRK sier Guerra at hun ikke har fått noen gode forklaringer på hvorfor boken ikke kom ut på Cuba, men at det er tydelig at den omhandler temaer som den cubanske regjeringen ikke er interessert i.

– Og siden alle forlagene er statlige, finnes det ikke andre muligheter, konkluderer hun, lettere oppgitt.

– Men plager det deg at boken ikke er tilgjengelig på Cuba?

– Nei, egentlig ikke, men det er bare fordi jeg har et stort ego, fleiper forfatteren, men legger straks spøken til side.

Wendy Guerra

Wendy Guerra holder tale under en litteraturfestival i Frankrike i fjor.

Foto: Bertrand Langlois / Afp

– Det er rart når man har hele verden, men ikke sitt eget land. Jeg føler likevel ikke at jeg har grunn til å klage. Det finnes mange gode forfattere, mye flinkere enn meg, som heller ikke har fått sine tekster utgitt der.

Forlater ikke Cuba

I tillegg til å bære forfatterens etternavn, er hovedkarakteren Nieve i Alle drar sin vei også jevnaldrende med Wendy.

– Mye av det som står i boken er fiksjon, men noe er tatt fra virkeligheten. Jeg har også brukt historier som jeg har fått høre av venner og bekjente, og flettet dem sammen i Nieves dagbok.

I boken uttrykker Nieve gang på gang et sterkt ønske om å forlate øya. Forfatteren selv har imidlertid valgt å bosette seg i Havanna. Hun sier at hun har klart å finne seg til rette, tross alt.

– Å vokse opp på øya har påvirket meg på godt og vondt. Jeg har blitt et menneske som ingen andre. Utfordringen ligger alltid i å finne det gode i vanskelig situasjoner, sier Guerra.

– Det finnes mennesker som lever i åpne samfunn og som likevel er veldig lukkede.

Hun sier at Cuba har forandret seg mye de siste tiårene, men at det fortsatt er et land som er ganske fjernt fra alle andre.

– Det kommer for eksempel ikke så mange korresponder fra Washington Post eller andre internasjonale aviser, forteller Guerra.

Havana

Guerra innrømmer at hun mange ganger har ønsket hun kunne flykte fra Cuba. Hun har likevel valgt å bli boende i hovedstaden Havanna.

Foto: Javier Galeano / AP

Sterk kvinnelig stemme

Guerra ler når når hun får det gode, gamle spørsmålet «Hva synes du om Norge så langt?»

Hun sier at det eneste hun har rukket å se er norske journalister. Så rister hun på skuldrene og sier at det også er kaldt, «kjempekaldt».

Guerra mener et av de største problemene med den kvinnelige litteraturen på Cuba er at de fleste kvinnelige forfattere ikke jobber nok med å utvikle en egen stil.

– Jeg pleier å bruke mye tid på å skrive, og jeg skulle ønske flere cubanske kvinner gjorde det samme, fordi det finnes mange med et stort fortellertalent, sier hun.

– Vi har mange gode kvinnelige forfattere, men de må tørre å slippe seg mer løs, danse mer med språket.

– I et land som Norge kan man bare sitte inne hele vinteren og skrive, avslutter hun smilende.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober