Hopp til innhold

Ser forstatt fattige innvandrerbarn

Forfatteren Romeo Gill mener vi ikke har kommet stort lengre i integreringen av innvandrere enn vi var på 1970-tallet.

Romeo Gill

Romeo Gill kom som førstegenerasjons innvandrer til Drammen som guttunge. I dag er han både forfatter, og fotballtrener for unge innvandrergutter.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Selv kom han som flyktning fra India til Drammen i 1976, sammen med sin far og to brødre. Familien hadde dårlig råd, og Romeo fikk ikke en gang penger til å kjøpe klassebilde da han gikk i sjette klasse, forteller han til Sommer i P2.

Mange sliter

I dag er forfatteren Romeo Gill også fotballtrener for 16 år gamle gutter i Groruddalen i Oslo. De fleste av guttene har innvandrerbakgrunn, og Gill ser fortsatt at flere av familiene sliter med å få hverdagen til å gå opp. Han misliker at det går ut over barna.

Det er en episode som gjorde spesielt inntrykk på ham. Uken før første seriekamp måtte alle spillerne betale 400 kroner, som det koster å bli medlem i klubben.

– En av guttene på laget kom som flyktning fra Irak for noen år siden. Han hadde trent med laget hele vinteren. Men så dukket plutselig ikke gutten opp på treningen. Jeg spurte ham hvorfor han ikke kom, og han svarte at han fikk ikke penger til det. Det vakte noen tanker tilbake til min egen oppvekst. Jeg skulle betale ti kroner for å få klassebilde. Det fikk jeg ikke, sier Romeo Gill.

Lite er forandret

Gill reagerer på at det mer enn 30 år etter at han selv kom til Norge som fattig flyktning, finnes så stor fattigdom blant innvandrerbarn.

– Selv om 400 kr ikke er mye for de fleste, kan det være mye for noen familier.

Gill er kritisk til at ikke disse barna blir tatt bedre vare på av det offentlige.

– At det finnes fattige barn i Norge, bør være førsteprioritet for politikerne, mener Gill.

Han ble overrasket da han oppdaget hvor vanskelig det er å søke om pengestøtte.


– Jeg har søkt om å få 400 kr i offentlig støtte – alt fra Norges Fotballforbund, til bydelen for å søke om støtte til denne gutten. Det er lettere å få 100.000 kr til en festival, hvor politikere kan komme og vise seg fram, enn 400 kr til å la et barn være i aktivitet fire ganger i uken i et år, mener Gill.

Denne uken kommer romanen «Ung mann i nytt land» gitt ut. Den tar opp tråden fra forrige roman, «Harjeet», og handler om å komme til Norge som fremmed.

– Kanskje kan min bok øke forståelsen for våre nye landsmenn, sier han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober