Hopp til innhold

– Hele landsvikoppgjøret er pill råttent

Espen Holm er en av flere forfattere som tar oppgjør med den norske selvgodheten. Nå kommer bøkene som handler om all skammen fra andre verdenskrig.

Espen Holm

– Jeg er født rett etter krigen, da vi skulle bygge landet og Gerhardsen var landsfader. Det var ikke måte på hvor flinke vi var, sier bokaktuelle Espen Holm.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Jeg fikk en følelse av å ha blitt lurt, og at hele landsvikoppgjøret var en hevnaksjon fordi mange hadde dårlig samvittighet, sier Espen Holm.

Tiden trengte å modnes for at noen kunne skrive en annen type historier, om skammen vår, mener forfatteren.

– Landsvikoppgjøret burde vært revidert. Jeg visste det ikke selv før jeg begynte å skrive. Vi er alle opptatt av selvbildet vårt, uten at vi er klar over det. Det er litt frustrerende, men sånn er mennesket, sier Holm.

Har hatt behov for heltehistoriene

Han har skrevet boken «Tilfellet Blumenfeld», om en av verkebyllene i norsk etterkrigshistorie – drapet på to norske jøder som skulle loses over grensen til Sverige. Rettssaken var taushetsbelagt i 70 år.

Holm tror vi etter krigens slutt hadde behov for å trekke fram heltehistorier, som tungtvannsaksjonen i Telemark og Max Manus. Nå tror han tiden er moden for en annen type historier, de om hvor grusomme vi var mot jødene og historiene om at vanlige nordmenn arbeidet for det tyske krigsmaskineriet.

– Rett etter krigen brant mange arkiver opp. Det mangler for eksempel dokumenter fra norske entreprenører fra 1940-1945.

I «Tilfellet Blumenfeld» forelsker Sigurd Tangen seg i Rigmor Tellefsen. Hun er datter av entreprenør Tellefsen, som blant annet bygger flyplasser for tyskerne. I virkeligheten het firmaet Høyer-Ellefsen. Sigurd er oppdiktet.

Mer åpenhet

Holm har gransket dokumentasjon i Riksarkivet og snakket med folk som har opplevd krigen.

– Folk forteller mer nå. Før var det ikke stuerent å si at ens far hadde to brødre, og at den ene av dem var på Østfronten. Det er så mange historier som ikke har kommet fram, som jeg synes det er på tide å fortelle.

– Når både industriledere, biskoper, høyesterettsjustitiarius og Oslo-ordfører Einar Gerhardsen sommeren 1940 finner ut at de må samarbeide med tyskerne, er det ikke rart at også resten av befolkningen gjør det.

Espen Holm

– Da jeg var liten gikk det rykter og vi fikk høre at «du må ikke leke med ham for faren hans var nazist under krigen». Det var en splittet nasjon, sier forfatter Espen Holm.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Vil forstå historien, ikke omskrive den

De harde 1930-årene var nettopp tilbakelagt. Derfor forstår Holm godt at nordmenn ønsket å jobbe nå.

– Jeg vil ikke skrive om hele historien, men synes det er på tide vi jekker oss ned et par hakk. Det at vi samarbeidet med tyskerne i begynnelsen av krigen, er ubehagelig. Det er som å ha en stein i skoen. Vi må stanse og bli kvitt steinen. Hensikten med boken er å rense oss og gå videre.

Han tror det kommer til å bli flere lignende bøker framover.

– Det masse ufortalte historier. Jeg tror det vil komme mange bøker om hvor vanskelig det var å vite hvem man kunne være venn med, sier Espen Holm.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober