Hopp til innhold

– Mange glemmer at Bond er en litterær figur

Tror du at du vet hvem James Bond er fordi du har sett filmene? Tenk om igjen!

James Bond-bøker

Over tretti James Bond-romaner har kommet ut siden Ian Fleming startet serien i 1953. Men har James Bond som bokfigur mistet sin gjennomslagskraft?

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Det er ikke til å komme bort fra at det var filmserien som gjorde James Bond verdensberømt, men det som mange glemmer, er at han opprinnelig var en litterær skikkelse, sier John Berge, som driver nettstedet Jamesbond.no.

Fredag har den nye Bond-filmen Skyfall premiere i Norge, femti år etter at den aller første Bond-filmen, Dr. No, kom på kino.

Men selv om agent 007 lever i beste velgående på lerretet, er interessen for James Bond-bøker i Skandinavia liten, sier forleggere.

– Forteller mer om Bond som person

I 2013 er det 60 år siden forfatter og journalist Ian Fleming ga ut sin første James Bond-roman, Casino Royale.

Totalt rakk han å gi ut elleve oppfølgere før han døde i 1964, og to andre ble utgitt posthumt: The Man With the Golden Gun i 1965 og Octopussy & the Living Daylights i 1966.

John Berge

John Berge viser sin imponerende samling av James Bond-bøker.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Alle disse pluss hundrevis av andre Bond-relaterte bøker finner man hjemme hos Bond-entusiast John Berge; hylle på hylle med alt fra forskjellige utgaver av nye og gamle Bond-romaner, tegneserier, fagbøker om agenten og mye mer.

Filmplakater, DVD-er og actionfigurer finner man også. Og det er kanskje bare slik de fleste av oss har blitt kjent med James Bond, gjennom en rekke filmtolkninger de siste femti årene.

– I bøkene får man mye mer detaljer og man får vite mer om James Bond som person, selv om han også er en enigmatisk karakter i bøkene. De gir et innblikk i hva Bond tenker og hvordan han vurderer ting, og vi får i stor grad møte en annen person enn den som blir fremstilt i filmene, forteller Berge.

– Etiske dilemmaer er det mange av. Det er for eksempel interessant å lese om hva slags innstilling han har til jobben sin, fortsetter han.

Dette er noen av sidene ved karakteren som får plass i den nye filmen, Skyfall.

– Uten å røpe for mye av det, er det diverse ting der som ikke har blitt vist før i filmserien, som handler om Bonds fortid og hvem han er. Dette er ting som kan varme hjertet til en fan, sier han og smiler.

– Ikke like slående i bokform som på film

I Norge kom den første Ian Fleming-romanen ut i 1954. Siden den gang har over 50 utgaver av James Bond-romaner blitt utgitt på norsk, både de som ble skrevet av Ian Fleming og de som overtok serien etter ham, som for eksempel John Gardner.

Bladkompaniet (nå Schibsted Forlag) sto bak mange av de norske utgivelsene på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet.

– De fleste av disse var gjenutgivelser av gamle bøker, bortsett fra Die Another Day, som var basert på et filmmanus. Det var ikke noen stor interesse for det, så vi innstilte serien etter hvert, sier Jørgen Gaare, redaktør i Schibsted.

Skuespillerne i James Bond-filmen "Skyfall"

Skuespillerne i den nye Bond-filmen «Skyfall».

Foto: LEON NEAL / Afp

Gaare mener James Bond har blitt en filmbasert skikkelse, og at de fleste foretrekker å se filmene fremfor å lese bøkene.

– Bond er en av de store ikoniske figurene i vår tid, men hans liv foregår nok fortrinnsvis på lerretet. Veldig mye av virkningen ligger i overdrivelsene og i de tekniske effektene, og det er ting som er slående på film, men ikke så spennende i bokform.

– Spesielt de eldste bøkene er ikke like spenstige som filmene etter hvert har blitt. Avstanden mellom den James Bond man finner i de gamle Bond-romanene og den man ser på kino i dag, har blitt såpass stor at bøkene ikke treffer publikum lenger, fortsetter Gaare.

På Deichmanske bibliotek i Oslo har de nitten eksemplarene av James Bond-bøker som de har på hyllene, kun blitt lånt ut 519 ganger siden 1996.

– Jeg vil nok si at bøkene om James Bond ikke er av de mest populære, nei. Det er ytterst sjelden jeg har fått spørsmål om dem, og jeg har jobba her i 30 år, sier spesialbibliotekar Astrid Werner.

Aschehoug er et forlag som i de siste årene har satset på oversettelser av James Bond-historier, men de valgte ungdomsserien Young Bond, skrevet av forfatter Charlie Higson.

Serien følger James Bond fra den gang han var ung på 1930-tallet og elev ved kostskolen Eton.

Cathrine Nilssen, markedsansvarlig for barne- og ungdomsbøker i Aschehoug, forteller at bøkene fikk en relativt god start i det norske markedet, men ble aldri noen stor suksess.

Hun tror at grunnen til det kan være at det er stor konkurranse på ungdomsbokmarkedet, spesielt blant spenningsbøker.

– Serien var ikke i nærheten av å være like vellykket som for eksempel Twilight-serien, men vi har bøker som selger mindre også, så man kan si at det var en middels suksess, sier hun.

Slår heller ikke an blant dansker og svensker

Heller ikke hos våre svenske og danske naboer har James Bond tålt tidens tann som litterær figur.

– Jeg er enig med mine norske kolleger. Hver gang vi har forsøkt å gjenopplive gamle klassiske krimromaner av døde forfattere, har det ikke gått bra. Hvis ikke forfatterskapet er aktivt og det kommer bøker jevnlig, er det min erfaring at man ikke får solgt bøkene, sier Ole Knudsen, utviklingssjef i danske Gyldendal.

Han understreker at selv om Bond hele tiden er aktuell med nye filmer, er det forskjell mellom James Bond-filmer og James Bond-romaner.

– Bond-filmene har nesten dannet skole, mens bøkene er eksperimenterende i stil og ikke spesielt actionfylte, sier Knudsen. Han peker også på at James Bond-bøker som er basert på filmmanus heller ikke selger godt i Danmark.

Ian Fleming

Ian Fleming under innspillingen av «From Russia With Love» i 1963.

Foto: AHMET BARAN / Ap

Annelie Eldhs forlag, svenske Forum, ga ut I djävulens tjänst, en oversettelse av Sebastian Faulks' Devil May Care fra 2008.

– Det samme ser vi hos oss, det er ikke noe stort marked for James Bond her, sier hun.

– Vi hadde håpet på større salgstall enn vi fikk til slutt.

Hvorfor det er slik, er det imidlertid vanskelig å svare på.

– Jeg tror at bøkene drukner i flommen av detektiv- og spenningsromaner. For de fleste er James Bond ensbetydende med film, ikke bok, sier hun.

– Favorittmaten hans er eggerøre

John Berge har selv lenge hatt en drøm om å utgi Flemings romaner på nytt, med nye oversettelser og nye omslag. Han kan likevel forstå hvorfor bokserien ikke er like populær som den en gang var.

– Selv om bøkene var moderne i sin tid, er de veldig preget av tidens tann. De fremstår ikke som veldig freshe nå, og det kan være passasjer eller beskrivelser der som en moderne leser vil synes er litt kjedelig og tungt å lese.

– Men jeg møter stadig flere unge fans som etter å ha sett alle filmene, også har lyst til å lese bøkene og tegneseriene for å finne ut mer om figuren, sier han.

James Bond-actionfigur

En av John Berges Bond-actionfigurer: skuespiller Sean Connery i rollen som Bond.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Noe Berge har lagt merke til i bøkene er Flemings påfallende sans for detaljer.

– Personlig synes jeg at det kan bli for mye av det i noen av bøkene. Han er veldig opptatt av mat, for eksempel.

Ja, de fleste av oss kjenner Bonds klassiske drink, men hva liker han å spise?

– Favorittmaten hans er eggerøre. Frokosten er det viktigste måltid for James Bond, sier Berge og ler.

Kjenner man den «ekte» James Bond uten å ha lest bøkene?

– For mange Bond-fans så tror jeg at han er en kombinasjon av ting vi liker i filmene og i bøkene. Hvis du liker Bond som en figur som ikke har mye realisme i seg, kan det være kult med Roger Moore-filmene, for eksempel. Men hvis du foretrekker en karakter som er mer troverdig, så er bøkene bedre, sier Berge.

Og hvis nå har lyst til å bli kjent med den litterære 007, anbefaler Berge å begynne fra begynnelsen:

– Les Casino Royale først og ta de andre i kronologisk rekkefølge, sier han.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh