– Å være i fengsel føltes som et eventyr

– I begynnelsen var det spennende å være i fengsel. Jeg ville vite alt om de andre innsatte, sier Kareem Amer. Han ble den første bloggeren i Egypt til å havne bak lås og slå på grunn av sine ytringer.

Karem Ameer

Karem Ameer deltar på litteraturfestivalen på Lillehammer.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Det skulle ta fire år før han ble løslatt.

– Jeg begynte å skrive som en reaksjon mot samfunnet jeg levde i. Jeg vokste opp i en veldig konservativ familie og gikk på religiøse skoler. Familien min var salafister (en svært konservativ gruppe med et strengt syn på hvordan islam skal utøves, journ.anm.). Jeg var ikke enig med måten jeg ble oppdratt på og jeg ville forandre ting. Jeg ville være fri, så jeg begynte å skrive, sier Amer til NRK.no.

– Hva var du imot?

– Vi fikk ikke lov til å gjøre hva vi ville. Vi fikk ikke lov til å lese bøker og andre ting som ikke passet inn i min families tankesett.

– Jeg har vært spesielt opptatt av kvinnerettigheter. Jeg har to søstre og de kunne ikke leve et vanlig liv som alle andre. De var tvunget til å bruke niqab, for eksempel. De hadde ikke noe valg. De kunne heller ikke ha kontakt med mange utenfor familiens krets og de ble tatt ut av skolen da de var rundt ti år gamle. Alt dette var religiøst begrunnet. Jeg prøvde å hjelpe søstrene mine, men jeg er bare én mann og jeg hadde ikke nok makt. Da bestemte jeg meg for å skrive og fortelle om mine erfaringer.

Utvist fra universitetet og arrestert

På det tidspunktet var Amer 20 år gammel og klar over at skrivingen kunne få store konsekvenser for hans liv.

– Jeg visste at jeg kunne bli straffet, men det brydde meg ikke. Jeg følte at det var mye verre å tie. Jeg skrev om hvordan livet vårt ble påvirket av religion på en negativ måte. Det er ikke noe problem at noen har en tro. Problemet oppstår når religion i stor grad påvirker det sosiale og politiske livet til et helt samfunn.

I 2005 forsvarte Amer kopterne da de egyptiske kristne ble angrepet av demonstranter i Alexandria. Tekstene ble oppfattet som anti-religiøse og fornærmende mot daværende president Hosni Mubarak, og han måtte tilbringe 18 dager i fengsel.

Året etter ble han arrestert igjen.

– Jeg ble utvist fra universitetet og anklaget blant annet for blasfemi og for å ha hånet presidenten. Jeg ble dømt til fire års fengsel, men var ikke nedbrutt. Jeg hadde egentlig forventet en verre straff. Uansett hva de sa, visste jeg at jeg ikke hadde gjort noe kriminelt.

– Hva tenkte du da dommen falt?

– I begynnelsen føltes det nesten som et eventyr. Det var spennende, jeg tenkte på fengselet som et nytt sted jeg hadde lyst til å utforske. Jeg ville vite om alt som var rundt meg, hvem de andre innsatte var, hvordan de hadde havnet der, og så videre.

– Etter hvert begynte jeg å oppleve vonde ting. Jeg var låst inne i en celle i to måneder og fikk kun lov til å være ute 15 minutter om dagen. Jeg ble holdt i isolat i ti dager etter å at noen ga meg skylden for å ha startet en sultestreik i fengselet. Der fikk vi bare nok mat til å holde oss i live.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kareem Amers invitasjon

Kareem Amers invitasjon til å delta på litteraturfestivalen på Lillehammer, har han delt på Instagram.

Foto: Skjermdump fra Instagram

Ble invitert til Norge, men kunne ikke komme

I 2009 sendte Norsk Litteraturfestival bloggeren en invitasjon til å komme til Lillehammer.

– Det var fint å få vite at det var noen der ute som fortsatt tenkte på meg og brydde seg om meg. Det var veldig viktig fordi det ga meg mot.

Siden han fortsatt satt i fengsel, måtte Amer melde pass. Året etter ble bloggeren løslatt og søkte om å det internasjonale fribynettverket ICORN om å få status som fribyforfatter.

Etter et opphold i Polen, flyttet Amer til Bergen. Og i år fikk han endelig delta i festivalen.

– Jeg føler ikke at jeg er i eksil i Norge. Her fant jeg mye av det som jeg savnet i mitt eget land. Jeg skriver fortsatt på bloggen min og nå har jeg begynt å skrive en bok om mine erfaringer i fengselet. Men det kommer nok til å ta litt tid før jeg blir ferdig, avslutter han.