NRK Meny
Normal

– Fengselet kan skape et helt nytt menneske

Traumatiske krigsopplevelser, politisk aktivisme og en rekke fengselsopphold har vært med på å forme Ko Un som poet.

Ko Un

Den sør-koreanske poeten Ko Un gjester denne uken litteraturfestivalen på Lillehammer. Dette er hans tredje besøk til Norge.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Denne uken kryr gatene i OL-byen Lillehammer av forfattere, journalister og lesere.

Blant de største trekkplastrene på årets litteraturfestival er den koreanske poeten Ko Un, som i flere år har blitt betraktet som aktuell kandidat til Nobelprisen i litteratur.

Levde som buddhistmunk i ti år

Ko Un er en av Sør-Koreas mest anerkjente forfattere, med over hundre bøker (152, ifølge han selv) og en rekke priser bak seg.

Onsdag holdt han hovedforedraget under litteraturfestivalen, tirsdag møtte han utenriksminister Jonas Gahr Støre til samtale om politikk og litteratur, og fredag deltar han på poetisk festaften med syriske Adonis og polske Adam Zagajewski.

Dette er hans tredje norgesbesøk. Her er han kanskje mest kjent for diktsamlingen Hva, som kom på norsk i 2007 og inneholder dikt som er påvirket av den koreanske varianten av zen-buddhisme.

Ko Un levde selv som buddhistmunk i ti år etter at Koreakrigen brøt ut i 1950.

– Det var ikke jeg som bestemte meg for å bli munk. På den tiden var det ingen som kunne bestemme over sitt eget liv. Halvparten av vennene mine døde under krigen, og de av oss som overlevde var omringet av død, forteller forfatteren til NRK.no.

– Jeg rømte fra min hjemby og møtte tilfeldigvis en buddhistmunk som vandret omkring etter å ha kommet ned fra fjellene. Jeg fulgte etter ham, og etter det sank jeg bare inn i buddhismen.

Forsøkte å ta sitt eget liv

Olav H. Hauge

Ko Un sier han er en stor beundrer av Olav H. Hauges diktning.

Foto: NRK

Hans første diktsamling, Pian-gamseong, kom ut i 1960. To år senere forlot han tempelet, og i 1970 forsøkte Ko, som var sterkt traumatisert av opplevelsene under krigen, for andre gang å ta sitt eget liv.

– Da jeg var liten gutt drømte jeg om å bli kunstmaler, men ett år før krigen fant jeg en diktsamling skrevet av en spedalsk poet. Jeg leste diktene hans og jeg gråt og gråt, forteller han.

– Da krigen brøt ut i 1950 ble min drøm om å bli kunstner eller poet knust. En gang mens jeg var munk begynte jeg å skrive noe, og det ble et dikt.

– Fengselet er en forlengelse av vår verden

På 1970-tallet, under president Park Chung-hees regime, ble Ko Un mer og mer engasjert i sosiale og politiske saker. På grunn av sin aktivisme havnet han flere ganger i fengsel.

Forfatterens mest alvorlige tiltale, i 1980, lød på fengsel i 20 år, men han ble benådet og sluppet fri etter to år.

– Jeg har vært i fengsel fire ganger. I Korea pleier vi å si at man får én stjerne for hver gang man blir fengslet, så jeg ble kalt «firestjerners general», sier Ko Un munter, før minen blir mer alvorlig.

– Fengselet er ikke en verden som er atskilt fra vår, det er en forlengelse av den. Men jeg erfarte også en mer konsentrert verden der.

– Jeg møtte mange av de fattigste og mest upriviligerte. Fengslet er et sted som ødelegger et menneske, men samtidig kan det også ende opp med å skape et helt nytt menneske, forklarer Ko.

Ko Un

Ko Un på en pressekonferanse i Seoul i fjor.

Foto: LEE JAE-WON / Reuters

Takknemlig for de mørke opplevelsene

På sin nettside skriver Ko Un at «The universe and space, the imensities of time are the stage for poems. Even a very short love song or elegy is a poem of the universe. That explains why poems should faithfully fulfill their public obligations to the world.»

Hva slags forpliktelser snakker du om her?

– Jeg er en person som kommer fra et visst land, jeg er en borger av et visst samfunn og jeg har tilknytninger til visse grupper. Dette betyr at jeg som menneske er entall, men også flertall. Jeg lever i en ekstremt privat verden, men jeg ønsker å skrive om universelle ting, svarer Ko.

Han sier at alt det vanskelige som han har vært gjennom, har vært med på å forme hans identitet som poet.

– Et tre har utstått vind og regn for å fortsette sin eksistens. Jeg har vært gjennom mange prøvelser og lidelser, selv om jeg bare er et trivielt menneske. Både morgenduggen og solstrålene, så vel som det dypeste nattemørket, er grunnene til at jeg er den jeg er og til at jeg skriver det jeg skriver, forteller han.

– Derfor er jeg takknemlig for alle disse tingene.

Til slutt spør NRK.no Ko Un om han jobber med noen nye tekster.

– Folk sier at jeg allerede har gitt ut mange bøker. Men for meg er det flere tekster som venter på å bli skrevet, og de venter i en lang kø på å bli skrevet av meg.

This man sank so deep into meditation
he lost his sight for good
but heaven's eyes opened.
He sees all that exists.

Ko Un, «Blind Aniruddha» / «What?», Parallax Press

Looking back
Hey!
There's no trace of the mountain I've just come down.
Where am I?
The autumn breeze tosses and turns lifeless
like a cast-off snakeskin.

Ko Un, «Walking down a mountain» / «What?», Parallax Press