Hopp til innhold

– Dette er ikke en lett diett

Kroppsfokus og jakt på god helse har ført til mange nye bøker med kostholdsråd og oppskrifter. Julia Døhlen Edin var plaget med magen og har nå laget en magevennlig kokebok om lavFODMAP. – Det er en komplisert diett, forteller hun.

Julia Edin

Det er ingen logikk bak denne dietten, det er dette som er vanskelig. Det eneste som er logikken her, er at det er forskningsbasert, og at de i Australia sitter og tester ut masse matvarer og finner ut hvilke nivåer de har av ulike FODMAPs, sier Julia Edin.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Det krever en del å sette seg inn i lavFODMAP-kosthold, sier forfatter, designer og blogger Julia Døhlen Edin.

Det mest utfordrende med dietten er å pugge hva du kan og ikke kan spise, og lese innholdsfortegnelser.

– Jeg elsket mango i yoghurten, men ble bedre da jeg kuttet det ut. Hele dietten er bygd rundt testing av egne grenser.

– Mer opptatt av sunne verdier

De siste årene har det skjedd en oppblomstring av oppskriftsbøker med dietter som lavkarbo, rawfood og melkefritt kosthold.

Annechen Bugge

– Det er ikke diettene i seg selv som er kompliserte, det er vårt forhold til mat, mener Annechen Bugge.

Foto: Marit K. Selmer / NRK

– Vi er mer opptatt av å spise sunt. Mat har fått en mer sentral rolle i å oppnå ettertraktede verdier som sunnhet, slankhet, skjønnhet og styrke, forteller sosiolog og kostholdsekspert Annechen Bugge i SIFO, Statens institutt for forbruksforskning.

Fly forbanna

Julia Edin

Julia Edin har begynt å dyrke egne råvarer i hagen, som myntebusker. Det har vært utfordrende å gjøre dietten forståelig. – Jeg har måttet spørre ekspertene flere ganger hva ting betyr. Dette er ikke en lett forståelig diett, sier Julia Edin.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Det nyeste er lavFODMAP – en samlebetegnelse for ulike typer karbohydrater. Dietten er utviklet av forskere ved Monash University i Melbourne. Her testes matvarer fortløpende. Fruktaner er en av tingene som må unngås. De finnes for eksempel i de samme kornslagene som gluten gjør.

– Derfor funker glutenfri mat også for de som går på lavFODMAP. Jeg kunne laget en glutenfri melblanding, tilsatt gluten, og spist det.

– Jeg blir så forbanna på folk som mener at glutenfritt er en teit trend. Jeg tror grunnen til at det har blitt så trendy, er at de 10- 20 prosentene av befolkningen som har irritabel tarm kjøper glutenfritt. Så mange har ikke cøliaki. Hadde vi sagt «vi vil ha fruktan-fritt mel», ville ingen skjønt hva vi mente.

LavFODMAP

Julia Døhlen Edin har så lenge hun husker slitt med mageproblemer, men har fått bedre helse av å bytte til mer utradisjonelle matvarer. I kokeboken benuytter hun kun råvarer som følger dietten, som i disse oppskriftene på melblanding.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Motsatt av norsk tradisjon

Et kjennetegn ved flere av de populære diettene de siste årene, er at de står for det motsatte av helsemyndighetenes anbefalinger. Mange av diettene angriper dessuten norske matvaner, som brød og melk, forklarer Bugge.

– Det har blitt mer komplekst og vanskelig å velge riktig, og stadig flere har fått et anstrengt forhold til mat. Det kommer til uttrykk ved stadig lengre lister med nei-mat.

– Våre matvalg styres i økende grad av kropps– og helseangst. Formidlere av lavkarbo- og melkefrie dietter gir mange lovnader om hva man kan bli kvitt og forebygge bare man unngår ting. Det er ikke rart dette appellerer til forbrukerne, mener Bugge.

Julia Edin

Julia Edin lager sitt eget mel, til å blant annet bake lavFODMAP-kjeks.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Døhlen Edin håper LavFODMAP ikke er en trend som går over. Hun tror den lettere blir tatt seriøst fordi den er forskningsbasert. Selv om dietten krever mye planlegging, er det verdt strevet.

– Du bruker jo mye tid på å være dårlig også, sier hun.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober