Hopp til innhold

– Bibliotekene henger ikke med

Fremtidsbiblioteket er et hett tema under litteraturfestivalen på Lillehammer. Blogger Ida Jackson mener imidlertid at de fleste overser bibliotekets «reelle krise».

Video Ida Jackson

Ida Jackson mener fremtidens bibliotek vil kreve høyere digital kompetanse i biblioteksektoren. Her under et intervju med NRK i november i fjor.

Foto: NRK/Einar Yohsuke Kosaka

Torsdag stilte kulturminister Anniken Huitfeldts til debatt om bibliotekets funksjoner med førsteamanuensis Erling Dokk Holm og interaksjonsdesigner Ida Aalen.

– Snakker om to forskjellige ting

Debatten begynte uten store kontroverser, men når ordstyrer Eirik Newth åpner for spørsmål fra salen, rekker blogger og forfatter Ida Jackson fort opp hånden.

– Det jeg synes er frustrerende med denne debatten er at dere egentlig snakker om to forskjellige ting. Den ene er biblioteket som et fysisk møtested; den andre er spørsmålet om fremtiden for det digitale biblioteket, sa hun.

Bibliotekdebatten, Lillehammer

Hvilke funksjoner skal fremtidens bibliotek fylle? Spørsmålet ble diskutert under litteraturfestivalen på Lillehammer torsdag.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

«Fremtidens menn og kvinner»

Kulturministeren hadde tidligere i debatten understreket at «bibliotekarene er det viktigste når vi skal forme fremtidens bibliotek».

– De som skal formidle fremtidens litteratur må være fremtidens menn og kvinner, og det krever en høy form for digital kompetanse, sa Huitfeldt.

– Noe av det mest spennende vi kan oppleve på biblioteket om en liten stund er Nasjonalbibliotekets digitaliseringsarbeid, hvor man for eksempel kan finne alt som har blitt skrevet om sin egen bestemor i samtlige av landets aviser eller bøker, fortalte hun entusiastisk.

– Dersom fremtidens bibliotekarer skal være like viktige, må man rett og slett kunne mer.

Anniken Huitfeldt under bibliotekdebatt på Lillehammer

Kulturministeren under debatten «Biblioteket bygger byen».

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Kritiserte Bokhylla

Men skal vi tro Ida Jackson, har bibliotek-Norge en lang vei å gå:

– Jeg synes at Bokhylla.no er en god idé som er utført med så dårlig håndverk at jeg blir flau på den norske statens vegne, sa bloggeren.

– Selv om bibliotekarer er flinke til å kategorisere ting og putte ting i hyllene, er de nesten analfabeter når det gjelder teknologi, og det inkluderer Nasjonalbiblioteket.

Bokhylla.no er starten på den prosessen som skal gjøre Nasjonalbibliotekets samlinger tilgjengelige på nett. Der finner man det meste av norsk bokproduksjon fra 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene.

Etter debatten utdypet Jackson sitt utspill:

– Bibliotekenes reelle krise er at de er institusjoner som jobber med formidling av medieformer som forandrer seg veldig raskt, men hverken staten, bibliotekene eller bibliotekarene henger med.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

– Det er vanskelig å kommentere uten å vite hva Ida Jackson legger i disse påstandene, men som en generell kommentar kan jeg si at Bokhylla, ut fra tilbakemeldingene vi har fått, regnes som en stor suksess, sier assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold til NRK.

Han påpeker at Bokhylla er et unikt prosjekt fordi Norge er et av de få, om ikke det eneste landet i verden hvor det finnes tilgang til rettighetsbelagt litteratur i så stort omfang på nettet.

– Vi har fått mye skryt for Bokhylla. I en artikkel i The New York Times i januar ble Norges nasjonalbibliotek fremhevet for å være langt fremme i verdenssammenheng på utvikling av et digitalt bibliotek, sier Jøsevold.

Bokhylla.no

Assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold mener Bokhylla.no har vært et svært vellykket prosjekt.

Foto: Skjermbilde

Innholdsrikt bibliotekprogram

Norske bibliotekers fremtid har vært et av de store debattemaene under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer denne uken.

I tillegg til torsdagens debatt, ble bibliotekets rolle også diskutert av forfatter og journalist Vetle Lid Larssen, biblioteksjef Liv Sæteren ved Deichmanske bibliotek og stortingspolitiker Aksel Hagen.

Fredag snakket også forfatter Mustafa Can med statssekretær Henriette Westhrin og Venstres Abid Raja om biblioteket som et sted for virkelighetsflukt.

Les mer om Norsk Litteraturfestival på Lillehammer på NRK.no/litteratur!

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober