Hopp til innhold

Fant barnebøkenes best bevarte hemmelighet

Før hun ble kjent som Mummitrollets mamma, illustrerte Tove Jansson klassikeren «Alice i eventyrland». Boken har imidlertid vært en godt bevart hemmelighet, til Johanne Askeland Røthing fant den.

Johanne Askeland Røthing

Redaktør Johanne Askeland Røthing på forlaget Aschehoug, som gir ut flere av Tove Janssons bøker på nytt i forbindelse med 100-årsjubileet i år.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Johanne Askeland Røthing snublet tilfeldigvis over boken i den myteomspunne bokhandelen Shakespeare and Company i Paris for et års tid siden.

– I barneavdelingen er det en gammel benk som forfattere før i tiden kunne få lov til å sove på når de var innom Paris. Nå er det blitt en lesekrok for barn, og her lå denne boken oppslått på et bilde som virket kjent. Det falt meg virkelig ikke inn at det var Tove Jansson, sier Johanne Askeland Røthing som er barne- og ungdomsredaktør i forlaget Aschehoug.

Hun ble mer nysgjerrig, bladde i boken og kjente jeg igjen historien om «Alice i eventyrland». Deretter så hun at det var tegninger av Tove Jansson.

– Jeg kunne ikke forstå at jeg ikke hadde hørt om denne boken før.

Tove Jansson-illustrasjon

Likheten mellom Tove Jansson-illustrasjoner i bøkene om mummitrollet er påfallende, i «Alice i eventyrland».

Foto: Aschehoug forlag

Det er mange som har illustrert Lewis Carrols klassiker, siden den først ble utgitt med sort-hvitt-tegninger av John Tenniels i 1865 i England. Røthing har undret seg over hvordan det er mulig at Tove Jansson har gjort det samme, men at det har vært en såpass godt bevart hemmelighet.

– Her har jeg den boken som jeg fant i Paris, som utløste det hele, sier hun entusiastisk, og blar fra side til side i boken.

Det er en engelsk utgave fra 2008. Her er Janssons illustrasjoner brukt for første gang på veldig mange år.

– Det står jo i biografier, så på et eller annet nivå må jeg har visst om det. Men jeg må ha lest forbi, uten at jeg vet hvorfor, ler hun.

– Det er kjemperart

Røthing ble i fyr og flamme over funnet i den franske bokhandelen, og gikk i gang med å spore opp rettighetene. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn hun trodde.

– Utfordringen med Tove Jansson er at hun har jobbet både i Sverige og Finland, fordelt på mange forlag, så det har vært en bok her og en bok der, og nesten umulig å holde oversikt. Denne boken må har gått under radaren.

Tove Jansson

I 1966 ga en finsk forlegger Tove Jansson oppdraget med å illustrere «Alice i eventyrland». Hun var på denne tiden godt i gang med bøkene fra Mummidalen, men hadde ennå ikke oppnådd særlig suksess.

Foto: REINO LOPPINEN / AP

Til slutt viste det seg at det finske forlaget WSOY, som blant annet har gitt ut noen av Sofi Oksanens romaner, satt på rettighetene.

– For finnene var det slett ikke noe opplagt i det at vi ville ha rettighetene til boken, for å gi dem ut. Det var litt sånn «skal du virkelig ha disse?» Jeg synes fremdeles det er kjemperart, siden det både er en såpass kjent forfatter og en av de virkelige klassikerne i barnelitteraturen.

– Jeg tror det er tilfeldig, jeg kan ikke forstå noe annet. Jeg måtte bare kaste meg rundt da jeg oppdaget dette. Da var jeg helt sikker på at noen satt og ruget på rettighetene her i Norge. Jeg kunne ikke forstå at de kunne være ledige.

I følge bokhandelen i Paris, er boken en av bestselgerne deres. Forhistorien til at Tove Jansson ble bedt om å illustrere boken, skal ha startet med at hun først illustrerte Lewis Carrols «The Hunting of the Snark», for en svensk forlegger i Bonnier forlag. Boken ble også oversatt til dansk.

– Hun fikk lov å illustrere denne i sort hvitt. Etterpå illustrerte hun «Hobbiten». Så skulle «Alice i eventyrland» utgis på nytt i Sverige, og da ble hun spurt om å gjøre det.

– Har fått gjøre som hun vil

Boken kom ut i Sverige og Finland. Ingen flere steder. Så var det Tate Publishing i England som ga den ut i 2008.

– Da hadde den aldri vært utgitt i England før, selv om Alice-tradisjonen er enda sterkere der. Jeg vet ikke om det kan være at de kanskje har vernet om de klassiske illustrasjonene sine, tror Askeland Røthing

I boken som kommer ut i samme år som Tove Janssons 100-årsjubileum skal markeres, starter hvert kapittel med tegninger i sort-hvitt som Jansson er blitt så kjent for å innlede med.

– I denne utgaven av «Alice i eventyrhand» ser det dessuten ut som hun virkelig fått lov til å gjøre hva hun vil. Forleggeren sendte et telegram med en gang hun hadde levert illustrasjonene og sa: Gratulerer, du har skapt et mesterverk. Det er en ganske drøy påstand, for mange vil si at «Alice i eventyrland» er et mesterverk, og har vært det alltid. Det at hun har vært med på å skape et nytt mesterverk, er rett og slett et stort kompliment, sier Askeland Røthing.

Ikke bare sukkersøtt

Alice i Eventyrland

– Man ser med en gang at det er Tove Jansson, men det er ingen mummitroll, hufser eller hemuler, sier Johanne Askeland Røthing.

Foto: Illustrasjon av Tove Jansson

«Alice i eventyrland» er en av tidenes mest leste barnebøker, og er blitt filmatisert av Disney.

– Alice faller ned i et kaninhull, og ender under jorden. Ironisk nok slutter reisen i dette landet i en rettssal, noe som er umulig siden de ikke har noen idé om hva som egentlig er rett og galt. Hos Disney føler jeg at hun havner et helt annet sted – en fantasiverden eller drømmeland.

I boken blir flere skapninger dømt til døden fordi de ikke gjør som kongen og dronningen befaler. Røthing synes Jansson får frem den underverdenen som Alice kommer til, med de til tider svært dystre tegningene i boken.

– Det er jo en tullefortelling, og det er tull som driver det hele, men det jo meningen at man skal stoppe opp og undre seg. Hun havner på dette stedet hvor ingenting er som hun er vant med og oppdratt til. Kaninen er søt hos Disney, der den hopper rundt. Men kaninen er jo på parti med den onde dronningen som vil dømme Alice til døden. Egentlig er det en ganske nifs historie.

I Tove Janssons tegninger, er det tydelig at Alice har havnet i en skummel underverden, mener Askeland Røthing.

– Noe som illustrerer dette godt er for eksempel denne rekken med skapninger som setter seg i rettssalen for å dømme Alice. Her har Jansson gitt dem utseende til noen som kravler under jorden. Det er ikke gitt at de ser slik ut, men er tolket gjennom selve teksten. Det blir ingen rettferdig rettssak. Jeg synes selv det er ganske skummelt.

– Egentlig husker jeg bare dronningen fra filmen, men her er kongen med. Han ser ut som han er hugget i stein, så jeg skjønner nå at hun har tegnet Hobbiten også, ler hun.

Nyere illustratører har gjennom tidene prøvd å gjøre historien mildere enn den egentlig var, synes hun.

– Den har på en måte blitt mer familievennlig. Hos Jansson er det mye mer alvorlig og farlig. Dette er en reise på liv og død. Illustrasjonene er mer riktige i forhold til slik boken var originalt, med ganske groteske tegninger

Alice i eventyrland

Alice i Eventyrland utkom for første gang i 1865 i England. Originalens tittel er Alice's Adventures in Wonderland’ Illustert av Tove Jansson, som har skapt mummitrollene.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Starten på malekarriere

Er dette en av barnelitteraturens best bevarte hemmeligheter?

– Jeg er helt sikker på det, og for en hemmelighet!. Det passer jo veldig bra da. Når man ser i boken, og ser på Janssons strek. Det er veldig naturlig hun har tatt denne historien, og gjort den til sin.

Etter at hun gjorde denne boken, hadde hun allerede skrevet de fleste mummi-bøkene.

Det interessante er at etter dette så gjør hun seg litt ferdig med barnebøker, og går mye mer inn i kunsten og maler og deltar på utstillinger. Hun begynner å skille ord og bilder mye mer, kan man si. Hun begynner å konsentrere seg om voksenbøker med tekst, og har malekarriéere ved siden av.

Tror du mange blir overasket av «Alice i eventyrland»-boken?

– Jeg tror de fleste vil ha det akkurat sånn som meg, at de ikke kan forstå at de aldri har hør om boken. Når jeg ser på den, tenker jeg at «dette er en klassiker, en god gammel barnebok, og så har jeg ikke sett den før! sier Johanne Askeland Røthing.

Tove Jansson ville fylt 100 år i august. Det blir en rekke seminarer og store konferanser og utstillinger i Finland og Sverige. Det er mange som har forsket på Tove Jansson, som vil belyse Jansson både som maler, forfatter og mummi-mamma, men også voksen-forfatterskapet. En stor biografi om Tove Jansson blir også utgitt, og den er solgt til Norge på Heinesen Forlag.

– For oss er det morsomt å begynne med denne, sier Johanne Askeland Røthing om å gi ut «Alice i eventyrland».

I tillegg til «Alice i eventyrland», kommer det i løpet av året flere av Tove Janssons romaner og de mest kjente bildebøkene om mummitrollene.

Kulturstrøm

  • Sjette førsteplass på albumlisten for Ariana Grande

    Ariana Grande sikrer seg sin sjette førsteplass på den amerikanske albumlisten med sitt sjuende studioalbum.

    – En uke med evig solskinn, skrev Ariana Grande i helgen på Instagram – og siktet til suksessen som hennes sjette album, kalt nettopp «Eternal Sunshine», har.

    Utgivelsen solgte det som tilsvarer 227.000 albumenheter i sin første uke, noe som er årets beste hittil, ifølge Billboard. Blant annet ble låtene strømmet 195 millioner ganger. Den nye platen, som også topper VG-lista her hjemme, er laget i samarbeid med svenskene Max Martin og Ilya Salmanzadeh.

    Grande har tidligere toppet albumlisten med «Positions» (2020), «Thank U, Next» (2019), «Sweetener» (2018), «My Everything» (2014) og «Yours Truly» (2013). 2016-platen «Dangerous Woman» kom «bare» til en andreplass.

    Ariana Grande
    Foto: AFP
  • Fem land vil ha «Cammo»

    NRK har inngått opsjonsavtale med Tyskland, Frankrike, Spania, Belgia og Nederland om nyinnspillinger av dramakomedien «Cammo».

    Over 700.000 så første sesong av «Cammo». Serien handler om influenseren Cammo, som går konkurs og må ta på seg jobben som støttekontakt for Kamilla med Downs syndrom.

    – Dette er helt surrealistisk! At humoren og historien i «Cammo» kan treffe både spanjoler og tyskere er skikkelig gøy. Jeg gleder meg til å se hvordan de forskjellige landene tolker manus, og er så takknemlig og glad for at historien om Cammo og Kamilla potensielt skal bli fortalt til så mange millioner mennesker, sier Caroline Glomnes, serieskaper og hovedrolleinnhaver.

    Katelyn Garbin og Caroline Glomnes i rollene som Kamilla og Cammo.
    Foto: NRK

Flere kulturnyheter