Hopp til innhold

– Barn ser og gjennomskuer foreldrene

Forfatter Hanne-Vibeke Holst tror det føles ganske sjokkerende for de fleste foreldre når de oppdager hvor mye barna får med seg av sine foreldres levesett.

Hanne-Vibeke Holst

Den er enormt viktig,historie, ikke bare fordi det er min far. Den er viktig fordi det er en universell historie om en manns opptur og fall. Det har blitt til bestselger-romanenen «Knud, den store».

Foto: Hanne Skrikerud / NRK

– For mange foreldre er det rystende når barna blir voksne og plutselig forteller hva de har sett, sier forfatter Hanne-Vibeke Holst.

Den danske bestselger-forfatteren har skrevet bok om sin far, Knut Holst. Han var en av Danmarks største diktere på 1960-tallet. Hans datter forteller til Bokprogrammet at hun har tenkt på det gjennom hele livet, at hun skulle skrive denne boken.

– Boken min forteller historien om en manns fall, og en kunstners fall, sier Hanne-Vibeke Holst til Bokprogrammet.

Hun har nå brukt to år på å skrive romanen som handler om faren. «Knud, den store», ble utgitt i Danmark i 2013, og ble fort en bestselger. Boken er i ferd med å bli oversatt til norsk.

Grenseoverskridende

Hanne-Vibeke Holst går tett på når hun skriver om sin egen far. Hun forteller blant annet om at han pleide å snike seg ut om nettene for å kjøpe pornoblader, fordi han ikke fikk det helt til med kona.

– Jeg har det litt sånn at hvis man skal lage et slikt bokprosjekt som dette, så må man være tett på sannheten. Man skal ikke vinne en skjønnhetskonkurranse. Det handler om å gi et sant og ærlig bilde av denne mannen. Derfor må man ta med alle sider, fordi det også sier noe om hans psykologi.

Hun har valgt en tredjepersons forteller-vinkel. Hun ønsker nemlig ikke at boken skal handle om en datters forhold til faren.

– Det er fordi jeg ville portrettere ham, og ikke fortelle om min relasjon til ham. Likevel, det kan være at det dypest sett er dette som driver meg, men prosjektet mitt handler rett og slett om å forstå denne mannen. Det at han er min far, glemmer jeg faktisk mens jeg skriver, for da er han blitt en romankarakter.

Så dette er ikke terapi for deg?

– Nei. Det kan godt være det får en terapeutisk virkning, at jeg oppdager ting om meg selv eller at jeg oppdager at denne relasjonen har vært mer dominerende enn jeg trodde. Det kan være at jeg får noen langtidseffekter.

Har gått noen runder med seg selv

Hun forteller at hun har måttet gå noen runder med meg selv om hvor tett på hun kan tillate seg å gå, i beskrivelsene av farens liv.

– Noe av dette, ettersom det ikke er en biografisk roman, har jeg diktet meg fram til. Likevel har jeg aldri diktet noe som er mer ekstremt enn det som var tilfelle, som for eksempel det med at han kjøper pornoblader, eller blir funnet sanseløst beruset i en grøft. Dette er ting jeg vet at stemmer.

Andre ting har hun funnet på, men de helt ekstreme tingene har hun belegg for.

– Enten er dette ting som jeg husker, eller så har jeg fått vite det av andre. Hadde han sittet her i dag og vært rasende på meg over dette jeg har kunnet si om ham, så kunne han i det minste si at "det er riktig og sant alt sammen".

Hun tror likevel faren ville synes at boken er nærgående.

– Hans første reaksjon ville være sinne og raseri, men så tror jeg han ville klare å se at det ligger mye kjærlighet i at hans datter faktisk har forstått ham og gjort dette. Tross alt elsker hun ham likevel og tilgir ham, og det tror jeg han ville ha vært glad for og beveget over, sier hun om å ha motet til å skrive boken.

– Nå blir han ikke glemt

Holst tror dessuten at faren ville like å bli trukket ut av glemselen.

– Alternativet er jo å bli glemt. Det blir han ikke nå, sier Holst.

Hans noveller og lyrikk blir utgitt på nytt i Danmark.

– Foreldre bør tenke på ettermælet

Hanne-Vibeke Holst tenker at det må være sjokkerende for foreldre å oppdage hvor mye deres barn egentlig ser og forstår.

– Man bør si til foreldre at hvis de vil at deres barn skal reise et godt ettermæle, så skal dere leve ordentlig. Du kan jo ikke forvente at dine barn skal huske noe som ikke var der. Eller glemme det som var der.

– Det er ikke sånn at barn ikke sanser eller opplever, eller kan se hva som foregår. De kan de helt klart. Men for mange foreldre tror jeg det er rystende når barna blir voksne og plutselig forteller hva de har sett. De kan se gjennom løgner og usannheter, og komme med avsløringer.

Noen år etter farens død i 1995, begynte hun å snakke om ham med sine venner, deriblant forfattervenner. En av dem sa at hun ikke måtte fortelle den mer, men heller skrive ned det hun hadde på hjertet.

– Da tenkte jeg at det skulle jeg gjøre. Jeg skal skrive historien.

Men da moren også døde, var det så opprivende at Holst følte at hun heller ville skrive en roman om henne først. Romanen som bygger på morens liv heter «unnskyldningen». Selv om den er fiktiv, sprang den ut av hennes liv og hemmeligheter.

Se Bokprogrammets portrett av Hanne-Vibeke Holst:

Danmarks populære forfatter Hanne-Vibeke Holst(54) har alltid visst at hun en gang skulle skrive roman om sin fars dramatiske liv. Men først ville hun bli klok og flink nok. -Jeg øvde meg sier hun om rekken av bestselger-romaner hun har bak seg. Nå er hun i mål med boken om faren, og føler det som å ha besteget Kilimanjaro. Hva skal hun finne på nå?

– Da han døde skammet vi oss, blant annet for at han skyldte penger, og syntes det var pinig at han på en måte endte på bunnen, sier Hanne-Vibeke Holst om sin avdøde far.

Samtidig følte hun at nå måtte hun skynde seg, hvis hun skulle rekke å snakke med kilder som var på farens alder, for å skrive boken om ham.

– Jeg begynte dessuten å bli nervøs for at det skulle skje meg selv noe, så jeg aldri får skrevet den ferdig, sier hun.

Det at moren er død nå, gjør at forfatter-datteren mener hun nå kan skrive ting om henne, som hun kanskje ikke hadde skrevet hvis hun levde. Moren er også med i «Knud, den store».

– Det er et fint portrett av henne også, men det er også sider ved henne som hun nok ville synes ikke var super-flatterende, sier Holst.

Du har to søstre, hva sier de?

De er glade og støttende. Selvfølgelig synes de det er klitt krevende å få familiehistorien eksponert. Heldigvis sier de begge to at "jammen det var jo sånn de var".

– Jeg må si at jeg skylder ham jo mye fordi jeg er blitt inspirert av ham. Innimellom har jeg stjålet fra ham, sier Hanne-Vibeke Holst.

– Måtte bare bli god nok som forfatter

I Norge er trilogien fra dansk topp-politikk mest kjent. Det er romanene «Kronprinsessen», «Kongemordet» og «Dronningofferet» – som også ble tv-serie.

Selv om Holst har gitt ut 12 bestselger-romaner i løpet av forfatter-karrieren, har boken om faren ligget og modnet i bakhodet, gjennom svært mange år. Helt siden den berømte faren døde i 1995, har hun tenkt at hun ville skrive hans historie.

– På en måte har den vært livslang.Han har vært en gåte på mange måter. Jeg har bare ventet på å bli eldre, og dyktigere som forfatter, for å kunne skrive boken. Jeg har øvet meg, sier Hanne-Vibeke Holst.

Det hun kaller øvelser, er et forfatterskap som har gjort henne til en av Danmarks mest folkekjære forfattere, og hun har mottatt flere priser for sine bøker. Helt siden hun var barn, og var litt redd for faren, har hun alltid vært fascinert av det hun har betraktet som hans både glamorøse liv og samtidig ganske destruktive væremåte.

– Jeg har som alle barn studert min far. Barn studerer sine foreldre. Man ser, fascineres og undres. Noe av det forstår man, og noe av det synes man er mystisk. Min far har vært en gåte på mange måter, og jeg har hatt lyst til å løse den. Dette er en trang som jeg tror at jeg alltid har hatt, siere Hanne-Vibeke Holst.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober