Hopp til innhold

– Folk aner ikke hvor mye jobb etterforsking innebærer

I boken «Overvåket» skriver den islandske krimdebutanten Jón Óttar Ólafsson om hvor besværlig virkeligheten egentlig er for politietterforskere.

Jón Óttar Ólafsson

Jón Óttar Ólafsson skriver krim med den islandske bank-kollapsen som bakteppe.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Jeg vil at leseren nærmest skal kjenne på kroppen, hvordan det egentlig er å etterforske et mord. Jeg vil formidle denne følelsen, forteller Jón Óttar Ólafsson.

Den islandske krimforfatteren er i Norge i forbindelse med at debutromanen hans kommer ut på norsk. NRK.no møter den tidligere kriminologen og politietterforskeren i Oslo, som er første stopp på en fem dager lang turné til flere norske byer.

– Dette rommet som vi sitter i nå, kunne vært overvåket så lett som bare det. For vanlige folk er det helt umulig å vite om noen har vært inne i stuen din og satt opp avlyttingsutstyr, sier han.

Med sin stødig fremtoning, virker det som om Jón Óttar Ólafsson virkelig vet hva han snakker om. Det er ikke tilfeldig at boken hans, «Overvåket», går såpass detaljert inn i politiets arbeidsmetoder.

– Selv om boken min gir innsikt i politiets arbeid for vanlige lesere, er de kriminelle allerede langt foran. De finner stadig nye metoder.

– Mer realistisk

Ólafsson er utdannet kriminolog fra universitetet i Cambridge, og har dessuten jobbet som politietterforsker på Island. Han har sett flere mord, og mener hans erfaring gjør at han kan skrive mer realistisk enn andre krimforfattere.

– Det plaget meg at det var så lite detaljer i kriminallitteraturen. Jeg tenkte at jeg kunne bruke forsøke å skrive min egen bok, og bruke mine egne erfaringer både fra politiet og kombinere det med min akademiske bakgrunn.

– Jeg tenkte jeg kunne prøve å skape noe helt nytt, men det tok mange år før jeg gikk til et forlag og spurte om de kunne tenke seg å gi ut boken.

Overvåket

Ikke alle historiene blir løst i «Overvåket», noen blir først løst i den siste boken i trilogien.

Foto: Kagge forlag

«Overvåket» er den første boken i det som skal bli en trilogi, som er knyttet til bank-kollapsen på Island under finanskrisen i 2008.

– Den overordnede historien dreier seg om hvordan noen bankfolk før 2008, så at kollapsen ville komme, og klarte å stjele mye penger og komme seg unna med det.

Dette er det overordnede målet som hovedpersonen David etterforsker gjennom alle de tre bøkene. I hver av bøkene skjer dessuten et mord.

I den første boken blir en kvinne funnet død i et skjul i Reykjavik. David er sikker på at hun har blitt myrdet. Mens han etterforsker dødsfallet, opplever han at noen innad i politiet forsøker å stanse ham. David er imidlertid besatt av å løse saken. Tilfeldigvis oppdager han at noen driver med ulovlig telefonavlytting. Han må først slåss mot denne trusselen, for å kunne løse mordmysteriet. Dødsfallet viser seg å være knyttet til maktpersoner i samfunnet, blant annet bankfolk og politikere.

Island før bank-kollapsen

Ideen til plottet i «Overvåket» kom fra hans hverdag som politietterforsker på Island. Flere av hendelsene er basert på ting som han selv har opplevd i jobben. Det er bare navnene og nøyaktige stedsangivelse som er endret.

– Hvorfor ville du skrive om finanskrisen i krimboken din?

– Det er først og fremst en mordhistorie, men finanskrisen ligger i bakgrunnen. Folk som David møter, har forbindelser til både bankfolk, politikere og narkotikaforbrytere i byen. Det er disse forbindelsene jeg utforsker i boken min.

Leseren får et lite innblikk i hvordan det islandske samfunnet, slik det var bygget opp før bankkrisen. Dette er likevel ikke en bok om bankkrisen, men den ligger under hele veien. Det var tross alt et svært viktig anliggende for Islands historie, mener Ólafsson

– Hovedpersonen David er ganske lik meg, omtrent 40 år, har en universitetsgrad og er politi. Jeg har brukt noen av de personlige egenskapene fra kolleger på politistasjonen, for å sette sammen karakteren David, sier Jón Óttar Ólafsson om krimhelten i «Overvåket».

Boken er fiksjon, men alt kunne ha skjedd i virkeligheten av det han skriver, mener forfatteren.

– De øverste sjiktene av samfunnet, er nærmere gateplanet enn folk skulle tro, som korrupte politifolk David møter i historien. Det er ingenting i boken som ikke kunne ha skjedd, og samtidig flere ting som har skjedd i virkeligheten.

«Ligger hun der inne?» spurte Davìd og pekte på naustet bortenfor, der døren sto halvåpen.
Kvinnen nikket, politibetjentene også.
«Det tar sikkert ikke lang tid,» sa David. «Jeg skal kikke på henne, og så kommer jeg ut og snakker med dere etterpå».
Kvinnen nikket igjen og klynget seg til mannen som sto taus ved siden av henne. Han var tydeligvis like oppbrakt som kvinnen, selv om han prøvde å ta det som en mann.
Davìd kikket bort på politibetjentene og så av numrene deres at de begge to var nyutdannede, og derfor nervøse, selv om de prøvde å skjule det for ham. Han kunne se dampen fra pusten deres i den blå, blinkende frosten, og den avslørte hvordan de pustet i rykk og napp.
«Tok dere en titt inn?» spurte Davìd.
«Ja,» svarte den som så ut til å være eldst. «Vi så at hun var død og begynte med én gang å – »
«Hun ser fryktelig ut...» Kvinnen avbrøt enda en gang.
«Akkurat som en marmorstatue!»

Utdrag fra krimromanen «Overvåket»

– Tv-krim er urealistisk

– Hva synes du om tv-krim?

– I amerikanske filmer tar etterforskerne et par telefoner, så er saken løst. Jeg er heller ikke så glad i serier som CSI, for det blir veldig urealistisk. Metodene politiet bruker, kan være hensiktsmessige noen ganger, men ikke alltid. For eksempel er det ikke mulig å ta fingeravtrykk av en skrutrekker som har ligget på havets bunn i dagevis.

– I virkeligheten tar det derimot ukevis å lytte, uten at du nødvendigvis kommer noen vei. Det er ikke alltid så lett å jobbe med politisaker, så jeg prøver å få leserne til å kjenne til detaljene i dette arbeidet. Følelsen som jeg forsøker å formidle er derfor helt reell. Jeg tror dette skiller meg fra mange andre krimforfattere.

– Jeg har spilt om og om igjen en telefonsamtale og tenkt: «Er det mulig at denne personen kan ha drept et annet menneske? Er det sannsynlig at han kan være så rolig mens han snakker med den han nå samtaler med?» Selv om det virker usannsynlig der og da, så har det siden vist seg at det var morderen. Det er dette politiarbeidet jeg forsøker å formidle.

Selv foretrekker han britisk og skandinavisk krim, der det dreier seg mer om selve plottet.

– Leser du norsk krim?

– Ja, Nesbø. Jeg leser alt han skriver. Han er min favoritt, sammen med amerikaneren Michael Connelly. Plottene er veldig gode. Jeg liker veldig godt kompliserte og gode historier, og dette gjør Nesbø svært godt. Jeg tror det er noe med at når Harry Hole er med, kan du nærmest lukte ham. Han er helt levende, sier Ólafsson.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.