Hopp til innhold

5 kvinnelige krimhelter du bør kjenne til

Nå vil vi ha kvinnelige krimhelter, skrevet av kvinner – og menn.

En ny generasjon krimfortellinger der kvinnen ikke lenger bare er offer, men handlekraftig hovedperson, inntar krimsjangeren. Det er for å fornye historien og gjøre det skumlere, skal vi tro disse fem forfatterne som alle skriver med en kvinnelig protagonist.

1. Emma Sköld

  • Bok: «Avdeling 73»
  • Forfatter: Sofie Sarenbrant
Avdeling 73

«Avdeling 73»

Foto: Cappelen Damm

Kvinnelige ofre er vi kanskje blitt vant til i kriminalfortellinger, men krimforfatter Sara Sarenbrants hovedperson er politietterforsker i den nyeste romanen.

Det handler om: Hovedpersonen Emma Sköld ligger redd og med hukommelsestap på sykehus etter en rideulykke. Hun blir mer og mer sikker på at hun var offer for en forbrytelse. Forfatteren har tenkt på hvor helpeløs man er i en slik situasjon, hvis noen vil deg vondt.

Derfor er helten er kvinne: Sofie Sarenbrant ville skrive om en hovedperson som ligner henne selv. Derfor er karakteren Emma karrierekvinne, og opptatt av hvordan hun skal klare å sjonglere dette med å ha familie. Emma møter dessuten mye motstand i jobben sin, både blant kolleger og blant menneskene hun forhører fordi hun er ung og pen.

– Alle tar henne ikke som kompetent.

Hun skrev sine første bøker med mannlig hovedkarakter, en typisk godt voksen ensom og lettere alkoholisert stereotyp. Men det trivdes hun ikke med. Derfor gikk hun over til å skrive om en kvinne. Nå vil hun skrive en hel serie

– Da jeg skrev fra mannsperspektiv, var det litt fremmed for meg selv, så mulig jeg overdrev noe.

– Jeg liker tanken på å kjenne seg igjen, tenke seg at det kan være meg, sier Sofie Sarenbrant.

Når romanen "Avdeling 73" snart også kommer ut i USA, håper Sofie Sarenbrant å skille seg ut i mengden med å ha en moderne kvinne som kombinerer jobb og familieliv som hovedkarakter.

Når romanen «Avdeling 73» snart også kommer ut i USA, håper Sofie Sarenbrant å skille seg ut i mengden med å ha en moderne kvinne som kombinerer jobb og familieliv som hovedkarakter.

2. Maja Norberg

  • Bok: «Størst av alt»
  • Forfatter: Malin Persson Giolito
Størst av alt

«Størst av alt»

Foto: Cappelen Damm

Malin Persson Giolito skriver om det hun mener er sin religiøse overbevisning – jussen. Med advokatbakgrunn er hun opptatt av hvor mye vi vektlegger prosedyrer rundt rettssaker, og vår tids måte å behandle skyldspørsmål på.

Det handler om: Vi befinner oss i et svensk rettslokale. Den rike og privilegerte 18-åringen Maja Norberg står tiltalt for mord etter en skoleskyting hun ble dradd med i av kjæresten Sebastian. I retten stiller unge Maja frekt de store spørsmålene rundt ansvar og skyld, mens vi følger rettssaken.

Derfor er helten er kvinne: Forfatteren har sett rundt seg at når kvinner først blir lovbrytere, dømmes de sterkere av samfunnet. Hennes kvinnelige hovedkarakteren Maja ble en metode for forfatteren til å gå inn i noe veldig mørkt, nemlig barn som dreper barn.

– Jeg tror vi må kunne fortelle denne typen historier. Men da må vi orke å lytte, og Maja er slik at vi vil lytte til henne.

Som jurist la hun merke til at kvinner blir til monstre i alles øyne etter en forbrytelse.

– Vi ser aldri noen heltedåds-dyrking av kvinner, slik vi noen ganger ser i aviser om menn – som etter Boston-bomberne forklarer hun. En av mennene som var innblandet havnet på forsiden på Rolling Stone – fordi han var så pen.

Derfor var det viktig at Maja skulle betraktes som monster, for historien.

Malin Persson Giolito ville fortelle om et monster som står tiltalt for å ha drept andre barn i en skoleskyting.

Malin Persson Giolito ville fortelle om et monster som står tiltalt for å ha drept andre barn i en skoleskyting.

3. Anna Johnson

  • Bok: «La meg være»
  • Forfatter: Clare Mackintosh
La meg være

«La meg være»

Foto: Cappelen Damm

Det dreier seg om en tidligere politisak, derfor kan ikke forfatteren røpe hvilken for å ikke røpe handlingen. «La meg være» kom nylig ut i Norge og Storbritannia samtidig.

Det handler om: Anna er blitt mor. Hun takler ikke foreldrenes død. Politiet sier at det var selvmord, men Anna tror det var mord og begynner å nøste selv. Det blir farlig.

Da forfatteren fikk selvmordsaken som ung politietterforsker gikk det hardt inn på henne siden hun var i samme livsfase som den døde kvinnen, og ønsket seg familie.

Derfor er helten er kvinne: I politijobben la Mackintosh merke til de mange sterke kvinnene – både de som var dyktige i jobben, men ikke minst alle de sterke kvinnene som var blitt innblandet i kriminalitet.

– Kvinner er ofte sterkere enn de tror.

– Jeg kommer fra et land der kvinner utgjør om lag halvparten av de ansatte i politiet. Høyere opp i systemet vårt er det færre kvinner, de sliter med å kombinere familielivet. Men ellers 50/50.

Da Clare Mackintosh var politietterforsker ble hun fascinert av alle de sterke kvinnene hun møtte.

Da Clare Mackintosh var politietterforsker ble hun fascinert av alle de sterke kvinnene hun møtte.

4. Helen Grace

  • Bok: «Nei, nei gutt»
  • Forfatter: M. J. Arlidge
Nei, nei gutt

«Nei, nei gutt »

Foto: Vigmostad & Bjørke

Britiske M. J. Arlidge ville fortelle om en sterk og uavhengig kvinnelig hovedperson. og begynte å skrive krimfortellingen som nå teller fem bøker. Han vurderte å la det bli tv-serie, men var usikker og tenkte ville bli mindre eksponert om det heller var en bok som ble mislykket.

Det handler om: Politietterforskeren Helen Grace bekjemper seriemordere. I den nyeste historien gjør hun sitt beste for å skjule at hun kjenner offeret, når en mann blir funnet død på en nattklubb. Men når morderen slår til igjen, sliter Helen sliter med å skjule det hun vet, og risikerer å bli trukket inn.

Helen er i 40-årsalderen, bor alene, har elskere, er avholdskvinne og sliter litt psykisk. Hun er hundre prosent dedikert til jobben i kystbyen Southampton i England. Hennes faste jobb-partner er også kvinne, Charlie Brooks.

Derfor er helten er kvinner: Arlidge mener at han klarer å skrive mer uforutsigbare historier med en kvinnelig hovedperson.

– Kvinner egner seg bedre som hovedkarakter fordi de er mindre svart/hvitt i følelsene sine enn menn generelt er. Menn er så forutsigbare. Kvinner gir meg mer å spille på. Mer komplekse psykologiske mekanismer spiller inn hos kvinner.

Arlidge mener det finnes så mange mannlige karakterer, med alkoholproblemer. Som mann vet han alltid hva menn tenker. Helen henger med en SM-fyr.

– Jeg ville utforske de mørke sidene, Hun hun prøver alltid å gjøre det gode. Kvinner er mer komplekse. Livet er vanskeligere for kvinner enn menn.

Kunne Helen-karakteren din vært mann?

– Nei. Det er vanskeligere for henne som kvinne, mer heroisk det hun får til. Det er også noe om at kvinner ikke skal drepe, noe som ligger i genene – altså det er mye verre å tenke på at en kvinne kan drepe, synes jeg.

Hennes kollega Charlie er kvinne også. Charlie har en liten datter.

– Slik fikk jeg skrive inn om det å ha barn. Jeg har jo selv barn.

Kvinner er mer kompliserte og nyanserte enn menn, og gjør seg derfor bedre som hovedkarakterer i kriminalhistorier, mener den britiske tv-serieskaperen og krimforfatteren Matthew Arlidge.

M. J. Arlidge, eller Matthew Arlidge, mener Kvinner er mer kompliserte og nyanserte enn menn, og gjør seg derfor bedre som hovedkarakterer.

5. Leonora

  • Bok: «Kjærlighet for voksne»
  • Forfatter: Anna Ekberg
Kjærlighet for voksne

«Kjærlighet for voksne»

Foto: Cappelen Damm

Bak det danske forfatterpseudonymet Anna Ekberg skjuler det seg to menn. Inntil nylig skrev de sammen under et annet pseudonym – det mer maskuline A.J. Kazinski.

Det handler om: Ekteparet Leonora og Sebastian har en syk sønn. Leonora har satt sin musikerkarriere på vent for å bruke tid på sønnen. Når Leonora oppdager at mannen hennes har en affære, vet hun at hun risikerer å bli forlatt. Hun bestemmer seg for å bruke alle midler for at det ikke skal skje.

Derfor er helten er kvinne: Da duoen A. J. Kazinski plutselig en dag kom til forlaget sitt med en adskillig mer feminin krimbok enn de har pleid, «Den hemmelige kvinnen», fikk de beskjed om at den var fin. Men det kunne ikke stå Kazinski på omslaget. Til det var boken for feminin.

– Det kan ikke stå Kazinski, det er for kvinnelig, for feminint, fikk vi høre, sier Jacob Weinreich.

Både Weinreich og kompanjongen hadde vært gjennom hver sine skilsmisser. De tenkte begge at det er noe av det tøffeste man går gjennom, fordi det involverer så mange familiemedlemmer og venner.

– Kvinner har alltid kunne ta mannlig pseudonym, som Karen Blixen gjorde, og Harry Potter-forfatteren J. K Rowling. Nå går vi motsatt vei, og prøver å si dette er vår feminine side, tilføyer Anders Rønnow Klarlund.

Anna Ekberg er to danske menn som skriver krimbøker sammen. De skiftet navn fordi historiene begynte å bli feminine.

Anna Ekberg er to danske menn, Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich som skriver krimbøker sammen. De skiftet navn fordi historiene begynte å bli feminine.

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)