NRK Meny
Normal

37 år gamle Julius får biografi

– Dyreparken har hatt en utfordring med hvordan de skulle kommunisere ut brutale hendelser som kunne gått ganske galt, når de samtidig gjorde Julius til en Disney-figur, sier forfatteren.

Julius feirer sin 5-årsdag

Julius vokste opp som TV-stjerne på 80- og 90-tallet, og er uten tvil det kjente dyret i Norge. Nå kommer biografien om den folkekjære sjimpansen.

Foto: Henrik Laurvik / NTB scanpix

Er det mulig å skrive en sjimpansebiografi etter de samme prinsippene som en moderne menneskebiografi, med de samme kravene til dokumentasjon og belegg?

Alfred Fidjestøl

Alfred Fidjestøl har skrevet en sjimpansebiografi etter de samme prinsippene som en moderne menneskebiografi.

Det spørsmålet grublet Alfed Fidjestøl på da han for noen år siden besøkte Kristiansand Dyrepark. Tidligere hadde han skrevet biografier om mennesker, om kunstnere og kulturinstitusjoner. Men nå fikk han lyst til å forsøke seg på å samle det begivenhetsrike livet til Julius mellom to permer.

Fidjestøl så for seg en bok som kunne likne på en klassisk kunstnerbiografi, der hovedpersonen gjerne har en vanskelig start på livet, for så å oppleve berømmelse.

Felles «tipp-oldemor»

I disse dager ferdigstilles biografien om den nå 37 år gamle sjimpansen. Den har fått navnet «Nesten menneske. Biografien om Julius», og kommer ut på Samlaget i slutten av august.

Bak boken ligger et omfattende arkivarbeid. Fidjestøl har gravd seg gjennom alt fra veterinærnotater og obduksjonsrapporter til ukebladoppslag og TV-klipp. Han har lest seg opp på sjimpanseforskning, snakket med dem som har kjent og arbeidet med Julius, i tillegg til å selv ha besøkt Apejungelen i Dyreparken ved flere anledninger.

Under arbeidet har det slått Fidjestøl hvor mye han har til felles med den folkekjære sjimpansen.

– Vi deler 98,6 prosent av genmaterialet. Det er mindre enn seks millioner år siden den konkrete felles «tipp-oldemoren» vår var i live. Dessuten har vi en ganske lik bakgrunn. Vi ble født i det sosialdemokratiske Norge på 70-tallet, og vi vokste opp i menneskefamilier med to eldre søsken og foreldre. I dag er vi nesten like store, og vi har begge blitt trebarnsfedre i det samme landet.

– Når jeg først skulle skrive en biografi om et dyr, tror jeg ikke det finnes noen andre i hele verden som likner mer på meg enn Julius, konkluderer Fidjestøl.

I august kommer biografien om den 37 år gamle sjimpansen Julius

Norges mest kjente dyr

Julius vokste opp som TV-stjerne på 80- og 90-tallet, og er uten tvil det mest kjente dyret i Norge. Men Fidjestøl tror ikke det alltid har vært like lett for Dyreparken å styre PR-arbeidet rundt sjimpansen.

– Dyreparken har hatt noen utfordringer med hvordan de skulle kommunisere ut brutale hendelser og rømningsforsøk som kunne gått ganske galt, når de samtidig nærmest gjorde Julius til en Disney-figur.

Fidjestøl nevner en situasjon i 1992 da Julius rømte og klarte å komme seg inn i bilen til en søppelkjører. Det endte med et kraftig bitt i søppelkjørerens hånd, men kunne like gjerne gått mye verre. Ingen hadde rukket eller klart å stoppe Julius om sjimpansen hadde gått mer drastisk til verks.

– Jeg tror det har vært vanskelig for Dyreparken å få «merkevaren Julius» til å henge sammen med dyret Julius, sier Fidjestøl.

Han tror mye ville ha sett annerledes ut dersom Julius ble født i dag.

– Dyreparken ville aldri tatt en sjimpanse inn i en menneskefamilie nå. De ville nok latt naturen gå sin gang om Julius ikke hadde blitt akseptert av foreldrene sine.

De ville heller risikert at han ble drept av de andre sjimpansene?

– Ja, det tror jeg faktisk.

– Helt andre holdninger i dag

Per Arnstein Aamot er administrerende direktør i Dyreparken. Han erkjenner at mange av valgene som ble tatt på vegne av Julius i hans oppvekst, er valg ledelsen ikke ville gjort i dag. Likevel tror han at de som har jobbet med Julius opp igjennom, gjorde det de mente var best ut fra forutsetningene.

Per Arnstein Aamot

Per Arnstein Aamot er administrerende direktør i Dyreparken. Han mener at dyreparkers rolle har endret seg fundamentalt i løpet av de snart 40 årene Julius har levd.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

– Vår og andre dyreparkers rolle har endret seg fundamentalt i løpet av de snart 40 årene Julius har levd. Vi, for vår del, er en kommersiell bedrift og prøver ikke å skjule det. Samtidig ønsker vi å være veldig tydelige på hva vår misjon som dyrepark er, spesielt med tanke på bevaring av truede dyrearter.

– Internt sier vi at «dersom vi ikke kan snakke om det, skal vi ikke gjøre det». Noen av eksemplene som gis i Alfreds bok ville ikke tåle denne testen, sier Aamot.

Han tror det er riktig oppfattet, når Fidjestøl hevder at ledelsen hadde en utfordring om pr-arbeidet rundt Julius på 80- og 90-tallet.

– Utfordringen lå i at man ønsket å gjøre det som var best for dyrene samtidig som man kjente verdien i gode medieoppslag og oppmerksomhet rundt Julius. Jeg tror aldri at man bevisst gjorde Julius til det Fidjestøl kaller en Disney-figur. Jeg ser at det blir opplevd sånn, men slik jeg oppfatter det, er det en serie av enkelthendelser hvor man ble fristet til å bruke Julius som en «maskot». Det lå aldri noen tydelig strategi bak dette.

Ville dere latt naturen gå sin gang om Julius hadde blitt født og utstøtt i dag?

– Vi har et ansvar for å gripe vi inn når vi ser at vi kan redde dyr som står i fare for å dø. Allikevel må vi av og til ta det tøffe valget det er å la naturen gå sin gang. Dette er tøft for dyrepasserne og de som er tett på dyrene, men vi ønsker ikke å fostre opp dyr som vi ikke tror kan føres tilbake til flokken så raskt som mulig. Dette er det enighet om hos dem som jobber med dyrene, og kommersielle hensyn får ikke overstyre dette.