Den 16. november 2011 ble poeten Mohammed al-Ajami arrestert av det statlige sikkerhetspolitiet, og dømt for oppfordring til å kaste det sittende regimet og for å fornærme Emiren av Qatar.
Tiltalen mot al-Ajami sies å være basert på et dikt han skrev i 2010 som kritiserer Emir Hamad Al Thani. Aktivister mener myndighetene ble provosert av et dikt fra 2011, hvor dikteren skriver om regionens autoritære styresmakt.
I dette diktet kalt The Jasmine Poem, uttrykker al-Ajami sin støtte til opprøret i den nordafrikanske staten Tunisia, og sier:
Vi er alle tunisiere i møtet med en undertrykkende elite.
Urettferdig rettssak
Ifølge BBC tilbrakte Mohammed al-Ajami fem måneder i isolat etter pågripelsen, uten noen form for tilgang til omverdenen. Hans kone og fire barn visste ingenting om hva som hadde skjedd, eller hvor han var.
Rettssaken skal også ha blitt gjennomført i skjul.
En viktig del av bevisene mot dikteren var tre, nesten identiske vitnesbyrd innsendt av statlige poesieksperter fra kultur- og utdanningsdepartementet, som hevdet at diktet al-Ajami hadde skrevet faktisk var en fornærmelse mot Emiren og hans sønn.
Al Ajamis advokat fikk ikke tilgang til et av de viktigste rettsmøtene, og ble derfor nødt til å overlevere forsvaret skriftlig. Observatører fikk ikke tilgang til rettssalen, og Mohammed al-Ajami selv var ikke til stede da dommen falt.
Amnesty-aksjon
Amnesty International anser Mohammed al-Ajami som en samvittighetsfange, dømt utelukkende for å praktisere ytringsfriheten på fredelig vis, og vil kreve en betingelsesløs løslatelse av poeten.
Ina Tin, Senior rådgiver i Amnesty International.
– Saken mot al-Ajami er et ekstremt eksempel på knebling av ytringsfriheten, sier Ina Tin, seniorrådgiver for Amnesty International.
Hun forteller at al-Ajami først ble dømt til livsvarig fengsel i november i fjor. Amnesty International startet da en hasteaksjon for å få ham løslatt, og i en ankesak fikk han redusert fengselsoppholdet til 15 år.
– Dommeren opplyste ikke hvorfor dommen ble redusert, men en kan regne med at de humanitære aksjonene har spilt en positiv rolle i saken. Derfor er det viktig at vi fortsetter aksjonene for å sikre al-Ajamis løslatelse.
Det overordnede tema for Amnestys landsmøte nå i helgen var nettopp «den vanskelige ytringsfriheten».
– Vi hadde en egen aksjon for Mohammed al-Ajami lørdag ettermiddag. Aksjonen kalles for Action Hour, og går ut på at alle landsmøtedeltagerne skaffer så mange som mulig til å aksjonere for den bestemte saken gjennom sosiale medier og egne nettverk. Aksjonen var veldig vellykket, og per i dag har vi hele 13 658 signaturer, sier Tin.
Begrenset ytringsfrihet
-Selv om journalistene i Qatar kan oppleve ytringsfriheten som begrensende, er ikke landet kjent for slike alvorlige tilfeller, sier Ina Tin.
– Al-Jazeera, som hevder å være den eneste politisk uavhengige TV-stasjonen i Midtøsten, eies faktisk av staten Qatar, og har sitt hovedsete i hovedstaden Doha. Samtidig står Emiren i Qatar for store deler av kanalens finansiering. Og selv om kanalen er kjent for å stille kritiske spørsmål, er kritikken sjeldent vendt innover mot hjemlige strøk.
Arabisk vår
Ina Tin tror at grunnen til Qatars kraftige reaksjon på al-Ajamis poesi, er frykten for politisk opprør.
Så langt har ikke Qatar vært en aktiv del av den arabiske våren.
Mens store opprør har herjet i land som Tunisia, Egypt, Libya, Syria og Bahrain, har Qatars diktatur stått stødig uten større protester eller demonstrasjoner. Den herskende familien Al-Thani har fremdeles kontroll over både det politiske og religiøse livet i Qatar.
I Jasmin-diktet hyller Mohammed al-Ajami Tunisia, og uttrykker at han er inspirert av deres opprør.
– Det at myndighetenes reaksjoner er så voldsomme, er et tydelig signal på at de er usikre og redde for sin egen posisjon, sier Tin.
