«Jeg slutta i jobben fordi Cappelen Damms fremtidsplaner er uetiske»

«Nå er det nok.»

Det var tanken som presset seg fram hos Dan Andersen, og som førte til at han sa opp sin stilling som redaktør i Cappelen Damm i november i 2017.

Da hadde den unge redaktøren sett seg lei på løkkeskriftromaner og bestselgerjag. Men han nøyde seg ikke med å si opp. Andersen er også poet, så det falt ham naturlig å uttrykke seg litterært.

De siste dagene på kontoret satt han i smug og skrev ned 200 grunner for at han sa opp. Alle grunnene begynner med «Jeg slutta i jobben fordi ...». De varierer mellom frustrasjon over printeren, til skarp kritikk av navngitte personer i norsk forlagsbransje.

Oppsigelsen ble til boka «Brev til ledelsen», med et bilde av «Den lille larven Aldrimett» på omslaget.

Andersen mente forlaget hadde forspist seg.

Satsing på de unge

Det hele begynte lovende. Den nyutdannede litteraturviteren Dan Andersen ble ansatt høsten 2008 for å rekruttere nye, unge forfattere til Cappelen Damm. Forlaget som i sin tid oppdaget og dyrket fram store navn som Ingvar Ambjørnsen, Lars Saabye Christensen og Vigdis Hjorth trengte friskt blod.

Resultatet av satsingen ble blant annet serien «20 under 30», med tekster av unge stemmer som Andersen mente ville stå seg. Eivind Evjemo og Peter Strassegger var blant dem som ble publisert i serien, og de innkasserte da også Tarjei Vesaas debutantpris i 2009 og 2012.

– Dårlig utvikling

Så tok forlaget en retning Andersen ikke var komfortabel med:

– For å si det enkelt: De siste årene ble det for mye børs og for lite katedral.

Redaktøren for norsk skjønnlitteratur opplevde at balansen mellom å tjene penger og å gi ut kvalitetslitteratur tippet over i underholdnings-litteraturens favør. Han er kritisk både til antall bøker som produseres her til lands, og at det jobbes for lite med tekstene. Resultatet for norske lesere er for mange og for dårlige bøker, ifølge Andersen.

– Men et stort forlag er jo avhengig av å tjene penger?

– Ja. Men det handler om balansen. Jeg så hvor mye ressurser som pumpes inn i underholdnings­litteraturen på bekostning av kvalitetslitteraturen. Etter hvert ble det for mye.

Selv om han selv ble ansatt for å lete fram nye litterære stemmer, mener han det er gått inflasjon i debutanter. Andersen mener norsk bokbransje gir ut debutbøker som er uferdige, som ikke er jobbet nok med.

– De siste årene har vi fått over 40 norske debutanter hvert år. Når du samler det opp, blir det flere hundre nye norske skjønnlitterære forfattere de siste 10 årene.

– Finnes det virkelig så mange gode forfattere i et så lite land, spør han retorisk.

– En av grunnene dine er: «Jeg slutta i jobben fordi Cappelen Damms fremtidsplaner er uetiske.» Hva mener du med det?

– Jeg mener det samme som jeg sier i de andre grunnene. Forlag må legge til rette for en kontinuitet og utvikling. De må skape tillit og lojalitet mellom forfattere og forlag. For meg er det uetisk å bryte disse prinsippene.

Norge har svært gode støtteordninger for litteratur, sammenlignet med andre land. Innkjøpsordningen og fastprisavtalen er til for å sikre kvalitetslitteratur i et lite språkområde.

Dan Andersen mener midler som egentlig er øremerket kvalitet i økende grad går til lettvinte utgivelser.

– Vekten nå ligger heller på å øke tittelvolumet enn å bruke tid på kvalitet. Jeg vil ikke bidra til at de gode ordningene for bokutgivelse i Norge utvannes på denne måten.

I boka hans er det Cappelen Damm som er adressat for kritikken. Men forlaget er del av et større bilde, som man ser over hele Europa, mener forfatteren:

– Man tjener ikke lenger like mye penger på hvert solgte eksemplar, så man må selge flere bøker. Derfor øker man tittelantallet i stedet for å dyrke frem den verdige litteraturen, som også kan selge mye, slik som Vigdis Hjorths «Arv og Miljø».

Gjenkjennelig

På lanseringen av boka onsdag kveld på rockepuben Last train leste Dan Andersen hele boken høyt: 200 grunner over 31 sider.

Det trange lokalet var fullt av forlagsmennesker, også fra Cappelen Damm. Latteren satt løst og applausen var begeistret. Andersen har opplevd at folk forteller de kjenner seg i igjen i hans virkelighetsbeskrivelse fra norsk forlagsbransje.

– Jeg liker egentlig ikke polarisering og vil ikke lage en polemikk. Denne boka handler om at jeg vil starte en samtale om det som skjer i bokbransjen. En samtale mellom kloke folk som kan føre til endring. Dette er moralske spørsmål som mange baler med. Vi i forlagsbransjen må alltid vurdere hva vi gjør og spørre oss selv om vi er på rett sted.

Selvironi

«Jeg slutta i jobben fordi jeg er mammas lille prins.» «Jeg slutta i jobben fordi printeren alltid streiker.»

Blant de kritiske angrepene på forlaget finner man også humoristiske og selvironiske grunner. Tør han ikke helt stå for kritikken sin?

– De tullete grunnene er jo også sanne. Det er så lett å tro at man selv står for det gode. Men ens egen forestilling om seg selv kan også være falsk. Jeg prøvde å avkle også de rare, subjektive årsakene til at jeg ville slutte.

Forlaget: – Bleike greier

Konsernleder i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, var ikke tilgjengelig på telefon, men sendte NRK denne kommentaren på e-post:

«Dan Andersen er en hyggelig og fin fyr som har gjort en god jobb i Cappelen Damm. Det er jo ikke vanlig å skrive og utgi pamflett mot tidligere arbeidsgiver i det du bytter jobb, sånn sett er denne utgivelsen både interessant, morsom og også muligens unik.

Pamflettens innhold og standarden på Dans bransjeanalyse er imidlertid bleike greier. Uansett ønsker vi Dan alt vel på reisen fra Akersgata til Erik Musts palass på Sehesteds plass. I boka skriver Dan om Prousts velduftende aspargesfylte nattpotte og roper: «Jeg vil at min nattpotte også skal bli en duftende vase!». Her i Akersgata tømmer vi nattpotta til Dan og ser som alltid lyst på livet».

• BEGRENSET OPPLAG: Dan Andersen gir ut boka selv i 200 eksemplarer. Den er gratis og kan bare fås ved å kontakte ham direkte.