NRK har møtt tre erfarne lesere på Majorstuen Seniorsenter i Oslo for å høre hva de vil anbefale ungdommen å lese – her er deres utvalgte bøker:
Inge Løvig (70) anbefaler:
«Time Enough for Love» av Robert A. Heinlein.
Denne science fiction-romanen fra 1973 handler om flere perioder i hovedpersonen Lazarus Longs liv. Han er verdens eldste menneske og har passert 2000 år.
En gang møter Lazarus en person med et apparat som spår når mennesker dør. Ifølge maskinen skulle hovedpersonen vært død for lenge siden.
– Boken er gøyal. Samtidig gir den en tankevekker omkring dette med hvor lenge skal vi leve og «hvorfor er vi her?». Den er en slags filosofibok. Jeg var rundt 16–17 år da jeg leste den.
«I, Robot» av Isaac Asimov.
Asimov skrev sine første robot-historier allerede i 1939. Boken er en samling science fiction-noveller og ble utgitt i 1950. Novellene handler om roboter og utforskning av verdensrommet. Problemet er at robotene ikke oppfører seg som de skal. De forskjellige historiene i boken knyttes sammen av et fiktivt intervju med «robotpsykologen» Dr. Susan Calvin.
– Det finnes mye science fiction som jeg synes er for urealistisk, men Asimovs historier er logiske.
Marthe Granviken (85) anbefaler:
«Falketårnet» av Erik Fosnes Hansen.
I middelalderen i Tyskland blir den 13 år gamle riddersønnen Wolfgang alene igjen på borgen når faren drar ut på korstog. Samtidig prøver Wolfgangs maktsyke onkel åvoverta tronen. Gutten forelsker seg og han har uvanlige evner: han kan snakke med fugler. Forfatteren var bare 20 år da han debuterte med romanen i 1985.
– Den skapte veldig blest da den kom ut. Det var stas med en så ung forfatter, og den fikk gode anmeldelser.
– Boken var annerledes enn bøkene jeg hadde lest før. Det var ikke en typisk norsk «Synnøve Solbakken»-historie der alt gikk bra til slutt. Den var litt mer spesiell og mystisk.
«Søstrene Makioka» av forfatteren Jun'ichiro Tanizaki.
Handlingen skjer i Osaka, Japan. Det er like før andre verdenskrig bryter ut. Samtidig lever søstrene i boken fortsatt i skyggen av den eldgamle sivilisasjonen deres. De holder fast i både gamle kleskoder, ritualer og sosiale koder for kurtise. Boken er opprinnelig en trilogi og utkom i Japan i årene 1943 -1948, og kom først ut på norsk i 2014.
– Denne japanske boken viser en fullstendig annen kultur enn vår, og søstrene som skal finne sin vei livet, har det veldig annerledes enn vi har det i Norge. Vi kan gjøre omtrent hva vi vil, det kunne ikke japanske søstre rett før andre verdenskrig.
Sven Ekholt (81) anbefaler:
«Rosens navn» av Umberto Eco.
I 1327 ankommer munken William et kloster i Nord-Italia. Han har i oppdrag å mekle i maktkampen mellom paven i Avignon og kong Ludvig IV. Men på klosteret blir den ene munken etter den andre funnet drept, og William tar på seg etterforskningen – inspirert av den greske filosofen Aristoteles. «Rosens navn» ble utgitt i 1980 og kom ut på norsk fire år senere.
– Den er nesten som en kriminalroman. Den er også historisk, samtidig som den handler om kampen mellom det gode og det onde. Forfatteren har veldig god innsikt og han skriver godt.
«Moby Dick» av Herman Melville.
Boken skildrer livet om bord på en hvalfangerskute i Sørishavet, med forskjellige grupperinger i sosiale lag. Den ble første gang utgitt i 1851. Skipperen er besatt av jakten på den ene hvite hvalen, som volder ham mye slit.
– Den skildrer «sjømann-håndverket» godt. Forfatteren kom fra den småborgerlige klassen, og han hadde selv vært ute til sjøs på hvalfangst.
– Jeg var ganske ung da jeg leste den, og selv da syntes jeg at det var et dumt navn. Moby Dick, liksom? Den passer for en ung person å lese i dag fordi den er actionpreget, den skildrer kamp mellom sterke krefter og klare hevnmotiver er med.
Anbefalt videre lesning:
«Hør på dette forferdelige språket». Da norsklæreren min slaktet Jarle Klepps vokabular, skjedde det noe med leselysten. Les saken og få lesetips om seks voksenbøker som like gjerne kan leses av ungdom