NRK Meny
Normal

- Vampyrer er ut

I helgen har nok en Twilight-film premiere på norske kinoer, men norsk ungdom leser mindre vampyrbøker i år. Se hvilke trender som er på vei.

THE TWILIGHT SAGA: NEW MOON

Vampyr på film: Fra New Moon-filmen i Twilight-serien.

Foto: Photo by Kimberley French/Nordisk Film Distribusjon AS

– Salget av Twilight-serien har lagt seg, men vampyrer er fremdeles bestselgere gjennom blant annet «House of night»-serien. Vampyrer er et jentefenomen. Andre overnaturlige skapninger som engler og halvguder er veldig populære for begge kjønn.

Hos bokhandlerkjeden Norli Libris selger fantasybøker mest, i tillegg til krimbøker og grøssere. For jentene går det en del romantikk.

– Det er de sterke kjærlighetshistoriene som står sentralt i bøkene, sier Solfrid Børve Figenschou, som er kategorisjef for Barn og Ungdom hos Norli Libris AS.

– Vampyrer er et jentefenomen

Bestselgerne for bokhandelenden siste uken er «Inheritance» av Christopher Paolini, «Percy Jackson» av Rick Riordan, «Beatutiful Malice» av Rebecca James.

Hos Bok & Media selger fantasybøker også fortsatt godt, i tillegg til udødelige «Frøken Detektiv». Blant bestselgerne er «Percy Jackson», «Alyson Noel», «Brent» og «Kristin Cast».

– Vampyrbøker selger ikke slik som de gjorde i fjor, sier Helen Rønstad, som er bokansvarlig for Bok & Media i Ålesund.

Twilight

Twilight-filmene har gått som en farsott over landet, og neste år kommer den siste filmen i denne serien på kino. Men interessen for å lese om vampyrer er dalende blant ungdom.

Foto: Summit Entertainment / filmweb.no

Hos Gravdahl Bokhandel på Hamar, minker også salget av vampyrbøker.

– Salget av vampyrbøker er gått ned, men vi selger som nevnt fortsatt mye fantasy og lignende litteratur til ungdom, sier Tina Rørvik i bokhandelen.

De tre bøkene de selger mest av er «Gravbøygen våkner» av Sigbjørn Mostue,
«Inheritance» av Christopher Paolini og «Nissedreperen»
av Sigbjørn Mostue.

– Mer politisk

Direktør i Norsk barnebokinstitutt Kristin Ørjasæter mener at den internasjonale film- og tv-produksjonen har hatt stor betydning for hvordan barne- og ungdomslitteraturen har utviklet seg i Norge.

– Ungdomslitteraturen utmerker seg ved å sette fokus på identitetsutvikling og ansvar for egne valg. Den realistiske barne- og ungdomslitteraturen har hatt en tendens til å stille fokuset skarpt på de sentrale personene på en måte som gjør at det samfunnet personene lever i, får mindre betydning. I fantasy-litteraturen er det derimot tradisjon for en aktiv samfunnskritikk. Denne arbeidsdelingen er i ferd med å forskyves. Barne- og ungdomslitteratur er i ferd med å bli mer politisk, på en ny måte, sier Ørjasæter.

– Vi ser også at ungdom er opptatt av å lese dokumentarer og litteratur som er mer virkelighetsnær, sier Tina Rørvik.

Tradisjonelle temaer

Birgitte Eek ved Norsk Barnebokinstitutt mener at ungdomslitteraturen nå er både preget av de mer tradisjonelle temaene, som kjærlighet, problemer i forholdet til venner, skole og familie og mer dystopiske fortellinger om undergang, fremtidssamfunn, og katastrofer.

Noen eksempler på det siste er bøker som Harald Rosenløw Eegs «Gyldig fravær», om skoleungdom som blir sperret inne i en t-banevogn etter en stor eksplosjon. «Høsten» av Jan Henrik Nilsen handler om søstrene Nanna og Fride som i flere år har levd i en bunker med faren, etter at en mystisk sykdom har rammet det meste av livet på jorden. Sverre Knudsens «Aarons maskin »som handler om Aaron som møter den mektige oppfinneren Julian Libermal, som jobber med en maskin som kan gjøre mennesker 100prosent gode, og som viser seg å ikke ha like gode hensikter likevel, i følge Eek.

– Fram til og med 2007 var det også svært få innslag av karakterer med flerkulturell bakgrunn i ungdomsbøkene. Dette er på vei til å forbedre seg, og en bok som har fått stor oppmerksomhet de siste ukene er Mahmona Khans «Skitten snø», om en norsk-pakistansk jente og hennes venninner som tar opp kampen mot en voldtektsmann fra det samme miljøet, og hvordan de blir tvunget til å forholde seg til skam og skyld, sier Birgitte Eek.

Det er en tendens til at flere av ungdomsbøkene tar opp i seg temaer fra tv og film i større grad en før, mener hun.

Et annet eksempel er «Barneregjeringen» av Aleksander Melli, hvor vi følger 12 år gamle Max som deltar i et helt spesielt realitykonsept hvor 20 barn skal samles på en øy i Oslofjorden for å danne regjering. Selv om boka retter seg mot en noe yngre aldersgruppe er dette også en bok som fint kan leses av ungdom.

Mer voksent

Mahmona Khan

Forfatterdebutant Mahmona Khan presenterte boken sin 'Skitten snø' under Aschehoug forlag sin presentasjon av høstens bøker og forfattere i høst.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Eek mener at noe av ungdomslitteraturen nærmer seg voksenlitteraturen på den måten at den i den siste tiden har tatt innover seg mer av samfunnet rundt enn tidligere, det vil si hva som skjer politisk og i mediene.

– Dermed utviskes grensene i større grad fordi vi alle er en del av en medievirkelighet og en politisk virkelighet. Men samtidig tror jeg den mer tradisjonelle ungdomsboka fortsatt vil bestå, og tradisjonell er ikke ment negativt her. De ungdomsbøkene som tar opp hva ungdom opplever for første gang på vei til å bli voksne, eller i forhold til venner, familie og skolen vil alltid være aktuelle, men på den måten også skille seg mer fra skjønnlitteratur for voksne, sier Birgitte Eek.

Leser på engelsk

Ungdom leser dessuten stadig mer bøker på engelsk. Norske ungdomsbokforfattere selger relativt lite, ifølge Solfrid Børve Figenschou.

– Det går mest i oversatt litteratur. Det er først og fremst fantasyserier det går i for ungdom fra 12 år og oppover. Det finnes mange serier for ungdom, og derfor vil nok sjangrene som fantasy og det overnaturlige leve en stund fremover. Ungdom er opptatt av at det skal være spennende, og en skikkelig «page-turner», sier hun.