Hør:
Det er alvorlige spørsmål og seriøse problemstillinger som går igjen hos de aller fleste av de nominerte bøkene, mener Norheim, som har lest samtlige av bøkene.
- Les også:
Hun mener det er mange interessante bøker, men at det likevel er en tydelig forskjell i hva man kaller kvalitet i de ulike landene, og at det derfor er vanskelig å si noe om hvem som får prisen.
- De nordiske landene er ikke så like som vi kanskje tenker at de er. Det store spørsmålet er om det tolereres at kvaliteten på boken er ujevn, så lenge nerven i det som fortelles er god, altså om juryen velger seg talentet og selve historien som sprenger seg gjennom, eller om de legger avgjørende vekt på kvaliteten, sier Marta Norheim.
Norges storfavoritt Karl Ove Knausgårds «Min kamp», kan derfor falle igjennom hos en jury, fordi kvaliteten på boken veksler, mens historien er sterk.
Virkelighetsnært
Minst halvparten av de nominerte bøkene forholder seg til historiske hendelser og virkelige personer. Norheim mener det er to ulike måter dette vises på. Den ene er den måten Norges kandidat Karl Ove Knausgård skriver om seg og sine.
Det gjør også den andre norske forfatteren – Tomas Espedal – i boken ”Imot kunsten”. Vi ser noe av det samme i den færøyske romanen ”I havets hjerte”. Den handler om forfatterens egen familie, men samtidig om Færøyenes historie gjennom de siste hundre år.
Den andre tendensen er at forfatteren går ut i den store historien. Et eksempel på dette er Steve Sem-Sandbergs bok om gettoen i Lódz. I denne romanen har forfatteren benyttet seg av et 3000 siders dokument - Gettokrøniken - som historisk grunnlag.
- Her handler det om virkelige mennesker, og med det dokumentariske materialet i bånn, gir dette boken en ekstra dimensjon. Dette er helt klart en sterk kandidat.
- Knausgård og Espedal i tetsjiktet
Norheim mener at begge de to norske kandidatene, Karl Ove Knausgård og Tomas Espedal er store favoritter.
- Les:
- Jeg blir ikke overrasket om Knausgård eller Espedal vinner, for de er sterke kandidater.
- Les:
- Video:
Hun mener Knausgårds «Min kamp 1» er helt i tetsjiktet.
Jeg har lest alle de fire bøkene i «Min kamp»-serien, som har kommet til nå, og syntes at det var godt å lese noe annet, ler Marta.
- Les:
- Men den nominerte boken hans har, i likhet med de påfølgende tre, en utrolig sterk nerve, selv om kvaliteten er noe vekslende. Så det blir spennende å se om juryen legger vekt på denne nerven, og altså ser litt stort på at noen partier ikke er av topp kvalitet, sier hun.
Sterkt fra Finland
Bortsett fra disse to, holder Norheim en knapp på Sveriges Steve Sem-Sandberg, men kanskje aller mest på finske Sofi Oksanen.
- Dette er en roman som er skildrer estisk historie, om hvordan landet har blitt skvist mellom Sovjet og Tyskland. Dette er Baltikums skjebne. Inn i denne historien vever Oksanen inn en trekanthistorie.
- Hvorfor er denne boken så god?
- Boken klarer å få leseren til å leve seg inn i noen historiske epoker, ved at historien griper inn i det enkeltmennesket. Oksanen klarer å skildre både enkeltmennesket og historien. Her finnes både spenning og paranoia blant de involverte. En person kan bare antyde noe om en annen, for eksempel at han kjemper for et fritt Estland. Dermed har denne personen plutselig svært mektige fiender.
- Les:
Norheim mener at Sem-Sandbergs bok om gettoen i Lódz også har svært gode vinnermuligheter.
- Her er det en ordfører som forhandler med tyskerne, og vi blir vitner til hans stadige dilemmaer. Det handler om hvor langt han kan gå i forhandlingene. Han tar ett skritt av gangen, og forhandler om hvem som skal deporteres neste gang – de syke, de gamle, eller barna. En interessant side ved boken er det tvetydige ved denne figuren. Han kunne faktisk ha kommet ut av situasjonen som en helt, hvis krigen hadde sluttet tidligere.
- Les:
Dikt-utfordrere
Det er dessuten to diktsamlinger som er nominert. Marta har ikke spesielt god tro på at en av disse vinner.
- Den ene av dem, Ann Jäderlunds diktsamling, er en stor gåte for meg, og vanskelig å få grep på. Tomas Espedal har henne som sin favoritt, men for meg blir avstanden til svensk poesi for stor.
Den danske diktsamlingen fra Peter Laugesen har en mer inviterende form.
- Den er i seg selv en morsom bok. Det er ikke så mye humor i år, så den er et friskt pust. Han skriver om livet, om aldring og om diktekunst. Han har blant flere håndskrevne figurdikt, der han leker med bokstaver og betydninger. I det store og hele handler det om at tiden løper fra oss, og det gjelder å gjøre det beste ut av det før det er for sent, avslutter Marta.
- Se også: