I 1975 dukker Vilhelm Thygesen opp i Jon Michelets debutbok «Den drukner ei som henges skal». 35 år senere spiller krimhelten hovedrollen i «Døden i Baugen», som lanseres denne uken. Det er nå litt 12 bøker med Thygesen. Det hadde aldri forfatteren Jon Michelet trodd.
– Nei, da jeg begynte å skrive om ham i 1975 trodde jeg han bare skulle bli et en-boks-fenomen. Jeg er overrasket over hvor seigliva han har vært som litterær figur, forteller han til NRK.no.
Les:
– Forbannet hele typen
Michelet har levd tett med sin litterære krimhelt, selv om det innimellom har gått flere år mellom bøkene om Thygesen. Hvordan har det vært å leve sammen med Thygesen i tankene hver eneste dag i alle disse årene?
– Det har vært ålreit. Det har vært som å leve med en temmelig sær kompis. Men noen ganger, når jeg ikke har fått til så skrive om ham, har jeg forbannet hele typen og ønsket at han var død.
– Hvordan har Thygesen utviklet og forandret seg i løpet av 35 år?
– Han har gått gjennom en naturlig modningsprosess, der han har greid å forsone seg med sitt liv som enslig, som einstøing. Han har utviklet en ganske betydelig menneskekunnskap. Og han har på sine gamle dager funnet kjærligheten, i Renate Winløv. Det er en platonisk kjærlighet, men det ser ut som den holder.
Vanskelig å skrive krim
Mellom 1989 og 2001 kom det ingen bøker med Thygesen fra Michelets hånd. Og etter den «Den frosne kvinnen» i 2001, gikk det nye syv år før Thygesen dukket opp igjen i «Mordet på Woldnes». Årsaken er at Michelet synes det er vanskelig å skrive krim.
– Ja, det er vanskelig for meg å skrive krim, selv om det har løsna litt de siste årene. Jeg stiller store krav til meg sjøl når jeg jobber innenfor krimsjangeren. Et spesifikt problem med Thygesen er at han verken er politimann eller privatdetektiv. Jeg må derfor finne handlinger der det er rom for at Thygesen kan gå inn som etterforsker, og det må være realistisk at han gjør det.
Tidligere har Michelet fortalt at han har arbeidet med et manus der det skjer et drap i et fotballmiljø, men at arbeidet hadde stoppet opp. Men nå viser det seg at manuset likevel er blitt til en bok, den aktuelle «Døden i Baugen». Hva skjedde?
– Det som fikk det til å løsne var at jeg plutselig skjønte hvem som måtte være morderen! forteller Michelet.
Savner nyskapende krimforfattere
Michelet har selv uttalt at han savner nyskapende, unge krimforfattere i Norge. Så hvordan synes han situasjonen er for krimlitteraturen her i landet? Finnes det noen unge talenter som kan fornye sjangeren?
– Det er et særtrekk ved kriminallitteraturen at folk kommer til den som forfattere i ganske voksen alder. Dette gjelder ikke bare i Norge, men også i Norden, og - i den grad jeg har oversikten - også utenfor Norden, på verdensbasis. Det kreves antakelig en del livserfaring for å skrive god krim.
Michelet mener også at de yngre skribentene som er opptat av krim gjerne går til andre medier enn boka, som for eksempel film og fjernsyn.
– I Rivertonklubben, der jeg var president i seks år fra 2003, har vi diskutert hvordan vi skal kunne bistå eil å utvikle nye talenter innen kriminallitteraturen. Rivertonklubben samarbeidet med forlaget Damm om en stor kriminalromankonkurranse. Dessverre fant juryen i forlaget, som da var blitt Cappelen Damm, ikke fram til noen verdig vinner.
Deltok selv i en konkurranse
Michelet har likevel troen på at slike konkurranser kan gi resultater.
– Jeg debuterte sjøl som 31-åring etter å ha sendt inn et manuskript til en konkurranse arrangert av Gyldendal, i forbindelse med forlagets «Svarte serie». Jeg vant ingen premie, men manuset ble kjøpt inn. Jeg tror også det ville være verdifullt om krim kunne få en plass på forfatterkursene i Bø og Bergen.
