Hovedpersonen i «Den motvillige fundamentalist» er pakistanske Changez, en liberal og frilynt newyorker. Boken tar for seg endringene som foregår inni og utenfor ham etter 11. september-angrepene på tvillingtårnene.
Den norsk-pakistanske legen og forskeren Wasim Zahid setter stor pris på romanen, og mener den også har relevans for oss her hjemme.
– Jeg leste «Den motvillige fundamentalist» da den kom ut i 2007, og ble umiddelbart veldig betatt av den. Jeg tror jeg leste den ut på en eller to kvelder, og siden har den vært blant mine favorittbøker, forteller Zahid til NRK.no.
– Boken føles særlig relevant for oss med utenlandsk, kanskje spesielt muslimsk, bakgrunn som bor i Vesten. Den beskriver godt de følelsene mange av oss har som opplever å bli revet mellom tradisjon og religion på den ene siden, og vestlige verdier på den andre.
Romanen er ført i pennen som en lang enetale fra hovedpersonen Changez. Samtalepartneren hans er en amerikaner på besøk i Lahore i Pakistan. Mer får vi ikke vite om gjestens formål med besøket.
LES OGSÅ:
Polarisert konflikt
Changez kommer fra en moderne pakistansk familie til eliteuniversitetet Princeton, hvor han gjør det skarpt. Etter studiene blir han rekruttert til det prestisjetunge konsernet Underwood Samson, som lar ham reise verden rundt som forretningsanalytiker.
Changez får seg en amerikansk kjæreste ved navn Erica, og gjør stor suksess i arbeidslivet. Men så kommer 11. september 2001.
Som muslim kjenner Wasim Zahid igjen beskrivelsene av klimaskiftet etter 11. september-angrepene.
– Det ble en veldig polarisert konflikt etter 11. september, som spesielt muslimer følte på kroppen. Man ble på et vis tvunget til å velge side, og mange reagerte med å ta tak i det de følte var deres eget, og følte en sterkere tilhørighet enn før til sin opprinnelige bakgrunn, mener Zahid.
«Den motvillige fundamentalist» er således en tittel som godt beskriver denne utviklingen, ifølge Wasim Zahid.
– Mange med min bakgrunn opplevde seg nok motvillig som tvunget ut av fellesskapet, sier han.
Symboltung bok
«Den motvillige fundamentalist» er en forholdsvis kort og lettlest bok, men rommer likevel mye symbolikk.
Changez', og kjæresten hans Ericas navn, er for eksempel neppe tilfeldig valgt. Kanskje er Erica et symbol på Amerika?
– Etter 11. september går Erica inn i en depresjon, hvor hun henfaller til nostalgi. Hun lengter etter en tid som var, noe som kan minne om det som skjedde i Amerika, hvor flaggene vaiet, og man talte høystemt om kamp og moral, mener Zahid.
LES OGSÅ:
Ikke skadefryd
Hovedpersonen reflekterer et sted i boken over at USA har vært involvert i alle store konflikter i Asia, og nevner Vietnam, Korea, Taiwanstredet, Midt-Østen og Afghanistan.
– Changez' reaksjon når han først ser flyene krasje inn i tvillingtårnene, er å smile. Dette er nok betegnende for den reaksjonen mange følte, både muslimer og ikke-muslimer.
– Det handlet nok ikke om skadefryd, for det var mange mennesker som omkom, og mange som mistet sine kjente og kjære, men om en tilfredshet over at stormakten fikk seg en «på tygga».
Romanen har en svært åpen slutt som gir stort rom for fortolkning.
– Forfatter Moshin Hamid har selv uttalt at måten leseren tolker slutten på, forteller noe om hans eller hennes verdensbilde, forteller Zahid, som medgir at han har lett for å tolke slutten i fatalistisk retning.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ: