Vi skjønner ikke alltid hva de sier, men det musikalske uttrykket er ikke til å ta feil av.
Bandet ble dannet i Stockholm i 1991, men til tross for denne lokasjonen var det den skånske dialekten som sto Thomas Öberg (vokal), Jonas Jonasson (keyboard/vokal), Conny Nimmersjö (gitar), John Essing (gitar), Mats Hellquist (bass) og Mats Andersson (trommer) nærmest.
Kunsten å fylle et musikalsk tomrom
Den første innspillingen skjedde i 1993, da av en selvtitulert, seksspors EP. Allerede der begynte ting å skje; de spilte for fulle hus på Hultsfredfestivalen i 1993, og deres aggressive punkrock kombinert med Öbergs genuine stemme tilførte virkelig Sveriges musikkscene et aspekt de sårt trengte. Med innspillingen av deres neste album, som også bare het "Bob Hund", fikk man ti nye og like energiske og ekte låter. Man skjønte at Bob Hund ikke bare var et kuriositets-blaff.
Bob Hund er Sveriges mest energiske liveband
Livebomber
Helt fra de vant en Grammis (svensk pris tilsvarende Spellemannsprisen) i 1994 for beste liveband, har de vært et favorittkonsertband både i Sverige og etter hvert også i Norge. Thomas Öberg er en rakett av de helt sjeldne der han utfolder seg på alle slags vis. Samspillet bandet mellom er også helt spesielt bra - de har en kjemi og en humor som smitter over på publikum. I 1996 begynte de virkelig, virkelig gode allsangslåtene å komme også.
Lyrisk storhet
For det var med albumet "Omslag: Martin Kann" i 1996 at det helt store gjennombruddet kom. Albumet, hvis tittel omtaler Martin Kann, som har gjort mange av plateomslagene deres (blant annet den berømte hunden som er deres varemerke), fikk strålende omtaler og låter som "Nånting måste göras" og spesielt "Düsseldorf" ga rockehungrige mennesker anledning til å dra frem luftgitaren både titt og ofte. De spilte for utsolgte saler over alt, og den massive appellen i Öbergs tekster gjorde dette til et band det var enkelt å bli
glad i. Spesielle i den sammenhengen er kanskje låter som "Det skulle vara lätt for mig att säga att jag inte hitter hem men det gör jag tror jag" og "Nu är vi här! Nu är vi här! Nu är vi här! Var är vi?". Det er heller ingenting å si på produktiviteten. I 1998 fulgte de opp med albumet "Jag rear ut min själ - allt skall bort", "Bob Hund sover aldrig" (livealbum) i 1999 - i tillegg til en god del maxi-singler og EPer (blant annet "Ett fall & en lösning" - en skånsk coverversjon av det amerikanske punkbandet Pere Ubus låt "Final solution").
Bob goes "dog"
Frykten var stor da Bob Hund erklærte at de ville begynne å synge på engelsk for å nå ut til et bredere publikum. Men heldigvis betydde ikke det at de bare skulle lage engelske versjoner av sine svenske sanger - neida: De dannet liksågodt et helt nytt band for dette formålet: Bergman Rock. Men selv om dette prosjektet ble påbegynt tidlig i 2000, har det enda ikke kommet ut noe fra dem. Derimot slo de tilbake som Bob Hund igjen våren 2001, med albumet "Stenåldern kan börja".
Lyttetips:
"Düsseldorf" (fra "Omslag: Martin Kann", 1996)
"Ett fall & en lösning (fra CD-singel "Ett fall & en lösning", 1997)
"Hörlurar" (fra CD-singel "Düsseldorf", 1996)
"Nu är det väl revolution på gång" (fra "Jag rear ut min själ - allt skall bort!", 1998)
"Raketmaskin" (fra "Jag rear ut min själ - allt skall bort!", 1998)
"Nånting måste göras" (fra "Omslag: Martin Kann", 1996)
"Rock'n'roll tar död på mig" (fra CD-singel "Ett fall & en lösning", 1997)
"100 år" (fra "Bob Hund", 1994)