NRK Meny
Normal

Musikken som vokste ut av blodbadet

Den russiske revolusjonen var preget av framtidstro, revolusjonær glød og dyp fortvilelse. Og vidunderlig musikk. Her får du sju tips.

USSR REVOLUTION

NY MANN VED RORET: Et maleri av Vladimir Lenin under den russiske revolusjonen i 1917.

Foto: Ap

Tsar Nikolai 2

DEN SISTE TSAR: Nikolai II

Foto: Wikimedia Commons
Soviet Revolution 1917

BLODIG REVOLUSJON: Opptøyene i St. Petersburg gikk etter hvert over i en borgerkrig der kommunistene – «de røde» – sloss mot dem som støttet monarkiet – «de hvite».

Foto: Ap
RUSSIA-HISTORY-ROYALS-POLITICS

DREPT: Sommeren 1918 så det ut som om «de hvite» monarkitilhengerne skulle klare å slå tilbake de «røde» bolsjevikene og klare å frigjøre tsarfamilien. For å unngå dette ble tsaren, hans kone og deres fem barn henrettet.

Foto: AFP / AFP

I mars for 100 år siden var det over.

Den mektige Romanov-familien hadde vært keisere av Russland siden begynnelsen av 1600-tallet, men i 1917 brøt det ut demonstrasjoner i hovedstaden St. Petersburg.

Folket protesterte mot mangelen på brød, mangelen på demokrati og mot Russlands deltakelse i første verdenskrig, der millioner ble drept eller såret.

Tsar Nikolai II ble tvunget til å abdisere, og han og familien ble satt i husarrest. Noen måneder senere kom Vladimir Lenin til St. Petersburg, og med ham startet den virkelige revolusjonen.

Bolsjevikene ville sette en endelig stopper for keiserriket. Sommeren 1918 ble tsaren og hele hans familie henrettet i Jekaterinburg i Uralfjellene. Likene ble strippet for klær og verdisaker, dynket i svovelsyre og parafin, før de ble brent.

Opp fra asken kom en blodig borgerkrig der mange millioner døde (i krigen, men også av sykdom og hungersnød), politiske omveltninger og store utrenskninger.

Politikere, kunstnere, intellektuelle, musikere og komponister ble henrettet, torturert eller sendt til tvangsarbeid i Sibir.

Det så mørkt ut for kunsten og musikken, men mange komponister hentet stor inspirasjon fra denne voldsomme perioden.

Wolfgang Plagge

Komponist og pianist Wolfgang Plagge.

Foto: Kari Nygard Tvilde / NRK

I anledning 100-årsjubileet for den russiske revolusjonen tar vi en musikalsk reise gjennom revolusjonsårene sammen med pianist og komponist Wolfgang Plagge.

Hvilke klassiske stykker fra revolusjonen bør du lytte til og hva bør du lytte etter?

Her får du sju tips fra vår guide, Wolfgang Plagge:

1. Tsjajkovskij: 1812-ouverturen

Vi starter ikke under revolusjonen, men med Tsjajkovskijs 1812-overtyre, skrevet til minne om Napoleons katastrofale forsøk på å invadere Russland. For det er her: med Napoleonskrigene og den franske revolusjonen at kimen til den russiske revolusjonen ligger, mener Plagge.

Pjotr Tsjajkovskij

Pjotr Tsjajkovskij døde før revolusjonen, men i hans 1812-ouverture kan vi ane røttene til omveltningene som kommer i 1917.

Foto: Wikimedia Commons

Det er etter denne perioden at revolusjonslysten og nasjonalismen sprer seg i Europa.

– Tsjajkovskijs musikk er selve bildet på russisk nasjonalitet og russisk nasjonalisme i musikken, sier Plagge.

– På slutten hører man også den gamle, russiske nasjonalsangen og hymnen «Gud bevare tsaren». Men nå skulle man jo ikke lenger bevare noen tsar.

2. Internasjonalen

Hele tidsrommet fra 1917 til 1922 er blodrødt.

Wolfgang Plagge

I stedet dukker en helt ny nasjonalsang opp – nasjonalsangen til den verdensomspennende kommunistiske bevegelsen: Internasjonalen.

– Internasjonalen er en militæraktig marsj, og revolusjonen var jo en kamp – en kamp om idealer, ressurser og ideologi.

Og etter hvert som revolusjonen gikk over i borgerkrig ble det også flere populære kampsanger.

3. «Vårt lokomotiv»

RUSSIAN REVOLUTION

KAMPSANGEN «VÅRT LOKOMOTIV»: «Vårt lokomotiv – fly framover! [ ...] Vi har ingen annen vei. I hånden vår er en rifle».

Foto: Anonymous / Ap

– I denne tidens skapes det mange kampsanger, og en av de mest populære er en som er typisk for tiden, og den handler om noe veldig mektig: et lokomotiv.

Ikke bare det: et lokomotiv som er på vei inn i framtida, med bevæpnede kamerater som skal ut og sloss mot tilhengerne av det gamle regimet.

Men revolusjonen former ikke bare nasjonalsanger og kampsanger, men også den klassiske musikken.

4. Prokofjev: Klassisk symfoni

Prokofjev er en av de unge komponistene i Russland som i begynnelsen ser håp i revolusjonen.

– Prokofjevs Klassiske symfoni minner om Mozart, men samtidig har den en lekenhet som springer ut av lengselen etter det nye og maskinelle, sier Plagge.

– Du hører lengselen etter det moderne. Fremtidstro er over alt i denne musikken, sier Plagge.

Men også Prokofjev begynner snart å skjønne hvor Sovjetunionen er på vei.

5. Prokofjev: Pianokonsert nr. 3, 2. sats

Vi kan høre overgangen fra fremtidstro til desillusjon i Prokofjevs musikk, mener Plagge.

– Det neste store verket han skriver etter den klassiske symfonien er en klaverkonsert, som har den merkelige dobbeltheten i seg som er typisk for den senere Prokofjev, sier han.

– Det er elegant, og vakkert, men det ligger smerte rett under overflaten.

6. Rachmaninov: Fragmenter

Sergej Rakhmaninov

Sergej Rachmaninov

Foto: Wikimedia Commons/Public domain

En annen komponist som preges av revolusjonen er Rachmaninov. Men i hans musikk finner man ikke den fremtidstroen som Prokofjevs musikk har.

– Musikken hans fra revolusjonstiden er uten unntak preget av smerte. Selv har han bakgrunn fra adelen og føler aldri noen som helst sympati med årsakene til at revolusjonen kom til, sier Plagge.

– I «Fragmenter» fra 1917 tror jeg vi får føle på komponistens dype fortvilelse over det som skjer.

7. Gliére: Zaporogkosakkene

Men det var selvsagt en del komponister som valgte å bli i Sovjetunionen og jobbe under regimet som vokste fram. Blant dem var Reinholdt Gliére som skrev en mengde verk som ble brukt i Sovjetisk propaganda.

– Et av dem er Zaporogkosakkene som handler om en gruppe kosakker som nekter å overgi seg til sultanen av Konstantinopel. Noe som selvsagt er midt i blinken for den sovjetiske selvfølelsen i 1921.

Gliére endte opp som en suksessfull «apparatchik» – eller funksjonær – i det sovjetiske kulturapparatet. Et apparat som skulle fortsette å forme musikk- og kulturlivet i Sovjetunionen i flere tiår framover.

The Zaparozhye Cossacks Writing a Mocking Letter to the Turkish Sultan

POPULÆRE KOSAKKER: Zaporogkosakkene skriver et brev til den tyrkiske sultanen. Bildet av Ilja Repin var inspirasjonen til Gliéres stykke. Musikk som stemte overens med Sovjetregimets bilde av seg selv og verden ble belønnet i årene framover. Komponister som ikke skrev musikk som falt i smak hos regimet kunne bli hardt straffet.

Foto: Ilya Repin
  • Anbefalt videre lesning:

beethoven stravinskij mozart

KÅR EN KLASSIKER: Oslo-Filharmonien, NRK Klassisk og Morgenbladet har samarbeidet om å kåre det norske folks favorittverk for orkester. Resultatet ble 650 nominasjoner, fra Bach til Beatles.

Dette er Norges klassiske favoritter. Vinneren i kåringen av det beste orkesterverket gjennom tidene er soleklar. Men det ble en hard kamp om andre- og tredjeplassen. Les saken og hør musikken.