Han snakker gjerne om sine første kamel-leksjoner som kostet ham et par hjernerystelser og brukne ben.
Det var dengangen i 1962 da han og Omar Sharif festet hemningsløst i Beirut, og gjemte seg under make-up bilen på settet i ørkenen for et par timers fred.
Han er spesialist på hemmelighetsfulle, mystiske ekstentrikere på lerretet, altid med en gyllen britisk aksent. Tross mange nomineringer fikk han ingen Oscar før i fjor. En æres-Oscar for lang og tro tjeneste. Det likte han dårlig. Nå har han sjansen igjen i det episke diktverket Troja.
Født i Irland
Peter O`Toole er født i Irland, faren var bokmaker og familien fulgte hestene. Han gikk på katolsk slum skole, ble banket opp av nonnene og stakk av som 15 åring.
– Jeg vil ikke være en vanlig mann, fordi jeg har rett til å være en uvanlig mann, skriver tenåringen i dagboken.
Han var radiomann i marinen, forsøkte seg som journalist og forelsket seg i teateret.
– Jeg gir blaffen i skuespillermetode og Stanislavski. Jeg ble skuespiller fordi da kunne jeg si vakre ord sagt av ekstraordinære mennesker på scenen, sier han.
O`Toole ble Shakespeare tolker og hyllet som arvtakeren til Laurence Olivier på slutten av 50 tallet.
Alkoholiker
Peter O`Toole er selverklært alkoholiker og raste ut på 70 tallet. Han satte fartsrekord i drikking på Europas barer, slåss med paparazzi på Via Veneto og slo ned en greve i Paris.
– Vi var unge, dumme og fulle, men jeg nøt den tiden da man gikk for en øl på puben i Paris og våknet opp på Corsica.
Han drakk seg alvorlig syk og kom tilbake på lerretet først på 80 tallet. Han har skrevet sine memoarer og er ivrig opptatt med en roman.
– Jeg har ikke lenger appetitt på store filmer. Kanskje er det slik at vår Herre gir oss en mekanisme. Når vi ikke lenger er på høyden, vet vi det, sier Peter O`Toole.