Foto/Copyright: Bladed
Bladed spiller i Teltet klokka 15 på lørdag.
Øyas promo skriver: "Fra lavmælte sjarmerende partier drar Bladed deg inn i en mørk og smertelig verden like kompleks som David Lynch på sitt mest surrealistiske."
Mer om: BladedFlere på Øya: Killing Butterflies og deadends
Bladed består av Stian Westerhus og Anita Kaasbøl. Vi spurte Stian Westerhus noen passende festivalspørsmål.
Dere skal spille på Øyafestivalen: Hvordan var det å bli booket der?
- Det er jo selvfølgelig hyggelig å bli booket på Øya, i likhet med andre festivaler.
Det er jo dette vi holder på med så det er jo fint at vi har noe å gjøre. På tirsdag skal jeg også spille med Monolithic på KlubbØya på Blå.
Hvordan lader dere opp til festivalen?
- Siden vi skal spille to 30 minutters konserter på lørdagen i Teltet på Øya har vi strammet inn og øvd inn et mere kort og kontant sett med låter.
Hvor mange konserter har dere spilt tidligere sånn omtrent?
- Ikke så veldig mange. 20 kanskje? Jeg er ikke sikker.
Noen favorittkonsertopplevelser?
- Sånn spillemessig med Bladed så fikk vi en sånn derre talentpris på Trondheim Jazzfestival i fjor.
Hele greia var helt uventet, og de presterte å gi den til oss som introduksjon på konserten uten at vi visste om det på forhånd foran en fullstappet sal.
Heldigvis kom forventningspresset oss til gode, og vi gjorde en av de desidert beste konsertene vi har gjort noen gang tror jeg. Det var en av de gangene der alt bare var helt rett, og alt stemte.
Noen skandaler?
- Ikke som jeg kan komme på sånn uten videre nei... Heldigvis! Har jo selvfølglig klart å glemme en del ting rundt omkring, som for eksempel gitaren min på tur til England.
Men det gikk bra det også. Hadde 40 minutter på å kjøpe en ny før vi skulle dra videre fra London, og hadde heldigvis penger til det akkurat da.
Hvor lenge har dere holdt på?
- Vi begynte å spille sammen for snart tre år siden egentlig. Det begynte mer som en fri støyduo som har blitt stadig mer låtbasert.
Hvordan fant dere hverandre?
- Vi gikk sammen på masterstudiet på konservatoriet i Trondheim, og hadde mange like improvisatoriske preferanser og begynte bare å teste ut ting sammen.
Hva er bakgrunnen deres?
- Vi har vel egentlig jazzalibiet på plass begge to, i og med at begge to har 4 og 5 års musikkutdanning, men begge har jo drevet mer med fri improvisasjon som grenser langt utover jazzen som sådan.
Jeg for min del klarer vel aldri å slippe unna rocken og metallen som var min oppvekst.
Ser at nytt materiale nylig er opplastet på urørt: Jobber dere med utgivelse?
- Det gjør vi absolutt, men urørtopptakene er bare demoopptak i god gammel lo-fi-stil tatt opp på øvingsrommet.
Vi er i en prosess der nytt materiale begynner å florere igjen, så når vi har latt det vokse lenge nok kommer det nok en utgivelse... hvis noen har lyst til å gi det ut da.
Dere beskriver musikken deres som "PJ Harveys råhet, Sonic Youths intensitet, Tom Waits skjeivhet ispedd en real dose japansk noise." Hva er det unike med Bladed? Denne miksen av inspirasjoner?
- Jeg er vel strengt tatt inhabil i det spørsmålet egentlig da, men jeg velger å tro at det låter som det gjør fordi vi spiller tingene på vår måte.
Vi har funnet løsninger oss i mellom som gjør at musikken lever selv om det er bare barytongitar og vokal. Vi har ikke trommer og bass, og det gjør at ting flyter litt sånn på våre premisser, tror jeg.
Det gjør også sitt at vi ikke har noe å lene oss på. Vi er bare to hjul på denne vogna på en måte.
Dere benytter tekstene til samtidspoeten John Fuller, hvorfor akkurat han, og hvorfor ikke egne tekster?
- Nå bruker vi ikke bare Fullers tekster, men noen er det.
Anita er veldig flink og grundig med å finne bra tekstmateriale. Fuller's tekster har passet tidvis perfekt inn i stemningene vi har jobbet mot. Anita har også gitt seg i kast med egne tekster på det nye materialet.
Beskriv hvordan deres drømmefestival ville vært?
- Vel... det var jammen litt av et spørsmål!! Ikke lett...
Kunne godt ha hatt ei helg på en fransk vinslott med ikke så mange besøkende. Arditti-kvartetten til frokost, Neil Young i akustisk duo med Joni Mithcell til lunsj, 1349 i den mørke vinkjelleren... hmmm... den lista tror jeg blir lang og rar!
Egentlig hadde det jo vært morsomst å spilt selv med et lass med folk man aldri får spilt med. Det er jo det som er gøy på festival!
Beste festivalopplevelse?
- Jeg glemmer i hvert fall aldri Cheltenham Jazz Festival i 2006.
Kort fortalt så spilte jeg i London på torsdag, sov to timer, fløy til Trondheim og kom direkte til lydsjekk på Soddjazz-festivalen på Inderøy på fredag, spilte konsert, sov to timer, fløy til Danmark.
Der nådde jeg bare såvidt flyet til Birmingham og et tog jeg egentlig ikke skulle nå.
Vi skulle spille kl.12.00 på dagen, og da toget kom til Cheltenham var klokka 9 minutter på tolv. Der hadde de glemt å sende bil for å hente meg, så jeg smatt inn i en taxi som grisekjørte gjennom byen og tok siste kvartal på fortauet mot spillestedet.
Klokka 11.58 kasta jeg alle boksene mine opp på scenen foran en fullstappet sal, gikk og vasket hendene og 12.01 var vi på scenen. Den følelsen av å da kunne gi slipp på alt og bare spille som faen var helt fantastisk!
Etterpå tok vi en lang middag og det engelske sommerværet satte inn for fullt. Den konserten ble forøvrig kåret til Gig of the year i det engelske magasinet JazzWise, så det var nok en energi der.