NRK Meny
Normal

Slakter norsk jordbrukspolitikk

Biolog utpeker sauens fiende nummer en i ny bok. Det er ikke ulven.

Sau på beite

UTRYDDINGSTRUA: 9 av 12 norske saueraser er utryddingstrua. Bare norsk kvit sau, spælsau og gammelnorsk sau finnes det nok av, skriver Anna Blix.

Foto: Tina Waldo-Jensen / NRK

Bondeorganisasjonene mener ulven er en hovedfiende.

Biolog og forfatter av boka «En hyllest til sauen» Anna Blix mener dette er feil. Ifølge Landbruks- og matdepartementet tapes 106.000 sau på beite årlig. Av disse får sauebøndene rovvilterstatning for rundt 20.000 dyr.

Resterende 80 % dør på beite av skader og sjukdom påført av blant annet flått og fluemark.

Sauen er for viktig for Norge til at vi kan kaste bort tid på å kjempe mot feil fiende, mener biologen.

Sau på beite

GAMMEL RASE: Bygdøy kongsgård har 25 vinterfôra gammelnorske spælsauer. De gammelnorske søyene har ofte horn.

Foto: Tina Waldøe-Jensen / NRK

Kaller beiteressursen «det grønne gullet»

Stadig mindre av norske beiteressurser blir utnytta. Dyra får dyrka gras og kraftfôr i stedet, forklarer biologen i boka.

Når dyra ikke beiter, gror enger og setervoller igjen, og beiteressursene vi har høsta av i tusenvis av år forsvinner: «De er nemlig bare fornybare hvis de blir brukt», forklarer Blix.

Sauen kan i stor grad klare seg på å beite områder som ikke ellers kan brukes til å dyrke menneskemat, og det blir viktig i framtida, argumenterer biologen.

Når klimaendringer med tørke og flom reduserer arealet med dyrkbar mark, samtidig som befolkningen øker, må ressursene vi har brukes på en effektiv måte.

MINDRE BEITING: For hver kilo sauekjøtt som produseres i Norge, brukes det i dag 2,2 kilo kraftfôr. Samtidig brukes mindre enn halvparten av beiteressursene vi har til rådighet, forklarer Blix.

Ulv, ulv!

Blix utpeker politikken som gjør det ulønnsomt å drive med sau i Norge, til fiende nummer en.

Sauebønder tjener minst av alle bønder i Norge, målt per årsverk, skriver Blix. De tjener stadig mindre på kjøttet de selger og pengene går ifølge forfatteren i stedet i lomma på butikkeierne.

For at bøndene skal kunne leve av å drive med sau har de effektivisert kjøttproduksjonen. Derfor er det avla fram en sauerase norsk kvit sau som har mer kjøtt på beina, og som får flere lam enn de gamle norske sauerasene, skriver Blix.

Det er kortere tid ute på beite, mer kraftfor og gjødsla beiter som gir store og fruktbare dyr, fortsetter biologen.

Problemet, ifølge Blix, er at disse dyra er mindre hardføre og beveger seg dårligere i terrenget, – og dermed blir lettere bytte for rovdyr.

Ei bok om norsk sauenæring. "En hyllest til sauen"

«En hyllest til sauen – fortellinga om det lille dyret som bygde landet» er gitt ut på Manifest forlag.

Foto: Tina Waldøe-Jensen / NRK

Tegner et nytt fiendebilde

Samtidig som ei effektivisert sauenæring med saueraser som produserer mer kjøtt fyller fryselager og kjøledisker, importeres det ifølge Blix rundt 1000 tonn sauekjøtt årlig fra utlandet.

Importørene vil alltid tjene på dette forklarer Blix, fordi tollsatsene på import av kjøtt er så lave. Konsekvensen er at kjøttprisen holdes lav og presset på norsk sauenæring holdes oppe.

Blix foreslår å gjøre det mer økonomisk interessant for bøndene å satse på gamle saueraser, utnytte beitearealer i stedet for å kjøpe krafrôr, og gi bøndene en pris for kjøtt og ull som gir økonomi til å passe på dyra som beiter. Det er politikernes ansvar.

Eng

KONGENS GÅRD: Av 740 dekar dyrka jord brukes 55 dekar til innmarksbeite.

Foto: Tina Waldøe-Jensen / NRK

Mener rovdyrpolitikken er urettferdig

Styreleder i Norsk sau og geit, Kjell Erik Berntsen er enig med Blix i at lave tollsatser på utenlandsk kjøtt skader norsk sauenæring:

– Skal vi produsere mat i Norge er vi avhengig av høyere tollsatser.

Men han er ellers uenig i at framavling av en sauerase som produserer mer kjøtt har gått på bekostning av dyras andre gode egenskaper. Berntsen mener den moderne sauen har god helse og er godt tilpassa beiting.

– Vi som driver avl ville skutt oss sjøl i foten om vi dreiv fram en sau som klarer seg dårlig i utmarka.

Når det gjelder antall tapte dyr på beite, sier Berntsen at det er riktig at en del skyldes sykdom og uhell på lik linje med andre biologiske produksjoner. Men han er opptatt av at tapet fordeles noenlunde likt på alle som driver med sau.

– Tap til ulv er det bare en del av sauebøndene som sliter med, og når ulven slår til kan den ta opptil 50-60% av en besetning.

Berntsen peker på at det er denne urettferdigheten som gjør det vanskelig å se forbi ulven som den store fienden.

Hør intervju med Anna Blix i Studio 2 på P2:

Anbefalt videre lesing

Kulturstrøm

  • «9 to 5»-oppfølger

    Skuespillerveteran Jane Fonda bekrefter ifølge People.com at det kommer en oppfølger til filmklassikeren «9 to 5» fra 1980, med Fonda selv, Lily Tomlin og Dolly Parton i rollene.

    Lily Tomlin, Jane Fonda and Dolly Parton laugh at special editon DVD release party of "9 to 5" in Hollywood
    Foto: Fred Prouser / Reuters
  • Steinbrudd i Østfold fredet

    Riksantikvaren har fredet steinbruddet Store Råholmen i Østfold. Steinbruddet hadde en spesiell rolle under 2. verdenskrig. På holmen står fremdeles 260 ferdige blokker, hogd på bestilling til Hitlers påtenkte seiersmonument i Berlin.