Bildets slagkraft

«Krigens Skygge» er en relevant og vesentlig utstilling, men ville vunnet på en noe klarere avgrensning.

Tendens, Reidar Aulie

Maleriet Tendens av Reidar Aulie er et av 150 verk i utstillingen som tar for seg politisk kunst i Norge fra 1914 til 2014.

I de siste ukene har vi smertelig fått se at bilder kan ha en enorm slagkraft, at noen enkle tegninger kan forandre virkeligheten, og sette verden i brann. Det grufulle terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris gir utstillingen «Krigens skygge» en tragisk relevans.

Utstillingen, som åpnet i helgen på Kunstnernes Hus, tar for seg politisk kunst i Norge fra 1914 til 2014.

Saken fortsetter under bildet.

Henrik Sørensen / Gatekamp (Revolusjon i Oslo?)

Henrik Sørensen / Gatekamp (Revolusjon i Oslo?)

Foto: Drammens Museum, Holmsbu Billedgalleri, Henrik Sørensens Samlinger (Bjørn Johnsen) / Henrik Sørensen / BONO 2014

1930-tallsikoner

Krigens skygge byr på et rikt utvalg av kjent og kjær samfunnsengasjert billedkunst. Her finner vi Henrik Sørensens «Gatekamp» fra 1930, der fortvilede, sårede og døde fyller gaten, og blodet flyter utover fortauet. Her kan vi også se Reidar Aulies ikoniske «Tendens» fra 1931.

I Aulies maleri ser vi en oppglødd folkemengde i et urbant havneområde der heisekraner og rykende fabrikkpiper tårner seg opp i bakgrunnen. En gestikulerende mann taler til folket foran en blafrende, rød fane. I folkemengden ser vi en ung mor med et spedbarn, en mann med armen om en nesten voksen sønn, og med ryggen til taleren står en kvinne i en gjennomsiktig rød, dypt utringet kjole, hun ser på oss utfordrende med hånden i siden.

Kanskje representerer hun horen, slik Marx ser det, som bilde på det moderne mennesket, som både er produsent og vare i en fremmedgjort økonomi.

Krig er bare en av mange politiske temaer

Tross tittelen er krigsskildringer bare et av mange politiske temaer i utstillingen; her finnes kunstverk som omhandler nød og fattigdom, seksuell frigjøring og klassekamp, arbeid og sosiale forskjeller.

Marte Aas har for eksempel bidratt med filmen «Robotnik», en film som gir Norges mange polske arbeidere en stemme. Her ser vi norske velpleide velstående hjem, og en ung polsk kvinne som snakker om sine gylne drømmer, og om sitt trøstesløse liv som vaskehjelp i Oslo.

Saken fortsetter under bildet.

Marte Aas / Robotnik (Arbeideren)

Marte Aas / Robotnik (Arbeideren)

Foto: Marte Aas / BONO 2014 Marte Aas

Solen er til salgs

Også Ane Hjort Guttu tar fatt i de sosiale forskjellene. I prosjektet «De riker bør bli enda rikere» utforsker hun byens lys. Arbeidet hennes består av blant annet en film og flere silketrykk. Her er hun opptatt av hvordan arkitekturen og byplanen synliggjør de sosiale forskjellene, og hvordan dette aksentueres gjennom lyset.

Spørsmål hun stiller er; hvem eier lyset, hvem har tilgang til solen? I vår bevissthet er mørke og fattigdom uløselig knyttet sammen, men dette er ikke bare en metaforisk forbindelse, i byen manifesterer det seg rent reelt; De fattige er henvist til smale, skyggefulle gater, og nordøstvendte leiligheter med utsikt kun til en trang bakgård, eller inn i naboens murvegg, eller søppelkasser.

Utstillingen favner også blant annet et silketrykk, en forstørring av Munchs sol, slik den er stilisert og rastrert opp på den norske 1000-lappen. Her viser hun med et enkelt grep hvordan solen er uløselig knyttet til velstand og penger. For det er ikke slik som det står i Nordahl Griegs sang til ungdommen, at solskinn og brød og ånd eies av alle; sannheten er at solen er til salgs, og den koster flesk.

Saken fortsetter under bildet.

Ane Hjort Guttu / Uten tittel (1000 kr) / Untitled (1000 kr)

Ane Hjort Guttu / Uten tittel (1000 kr) / Untitled (1000 kr)

Foto: Ane Hjort Guttu / BONO 2014 Ane Hjort Guttu

En litt for stor tematikk

Det er en vesentlig tematikk kurator Kari Brandtzæg her tar fatt i. Det er viktig at vi ikke taper troen på at kunsten kan gjøre en forskjell, at det gjennom kunst nytter å refse og å drømme om samtiden. Men tematikken er også enormt omfattende; politisk kunst er så mye, det favner nesten alt, og sier dermed ganske lite.

Dette gir dessverre utstillingen et noe ufokusert preg. Jeg tror den kunne vunnet på et strammere perspektiv og en klarere tematisk avgrensning. Kanskje ville det ikke vært noen dårlig idé å nettopp holde seg til krigen som utgangspunkt, slik tittelen gir løfte om.

Kulturstrøm

  • Gyllenhaal + Ferrantebok = film

    Den amerikanske skuespilleren Maggie Gyllenhaal skal skrive og regissere en adaptasjon av Elena Ferrantes roman «Den dunkle dottera» (Samlaget). Det melder bok365.no. Det blir hennes debut som regissør og manusforfatter. Rollen hennes i HBO-serien «The Deuce» har inspirert henne til å ta skrittet over i registolen, sier hun.

    2018 Sundance Film Festival - "The Kindergarten Teacher" Portrai
    Foto: Taylor Jewell / AP
  • Forfatter Jan Jakob Tønseth er død.

    Jan Jakob Tønseth døde natt til fredag, melder hans forlag Cappelen Damm. Tønseth var den aller første vinneren av P2-lytternes romanpris. Den fikk han for «Et vennskap». Han fikk også Det Norske Akademis pris, Cappelenprisen, Gyldendals legat og Doblougprisen.

    For novellesamlingen «Von Aschenbachs fristelse» ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

    I diktsamlingen «Muntre dødsdikt og andre dikt» (2015) skrev han sin sykdomshistorie.

    Jan Jakob Tønseth ble 71 år gammel.

    Jan Jakob Tønseth
    Foto: Aarønæs, Lars / Lars Aarønæs