Først og fremst er det imponerende: 100 mennesker oppholder seg på Nationaltheatrets hovedscene i nærmere to klokketimer. På denne tiden utleverer de seg selv, er ærlige – kanskje – og får publikum til å tenke, undre og forundre seg.
En folkefiende i Oslo er et spennende prosjekt. Men det virker samtidig retningsløst – hvor vil stykket hen?
Ibsensk
I Ibsens En folkefiende har Dr. Stockmann, nyansatt badelege i en liten by, funnet ut at vannet i byen er forurenset. For Dr. Stockmann ser for seg at byens innbyggere vil takke ham for oppdagelsen, men etter hvert som byens ledende menn innser at om disse opplysningene kommer ut, vil det ha uheldige effekter for dem.
Dr. Stockmann møter uventet motstand, og folkeopinionen vendes mot ham. Han utpekes til folkefiende, men velger likevel å bli værende i byen for å kjempe for sannheten, selv om både han selv og familien må betale en høy pris for dette. Er den sterkeste mann i verden den som står alene?
Former byen
I «En folkefiende i Oslo» formes Oslo som by på scenen. 100 utvalgte innbyggere representerer hovedstadens befolkning, og oppgaven deres er å ta stilling til dilemma relatert til karakterer og hendelser i Ibsens skuespill.
Koreografisk er det et svært godt arbeid som er utført, for 100 mennesker tar mye plass på en scene. Flyten og bruddene som viser overgangene mellom aktene er fine.
I tillegg filmes scenen ovenfra, og dette projiseres på veggen bak skuespillerne, det gir publikum en opplevelse av kontroll og oversikt.
Underholdning
De 100 personene skal avsløre hva de mener om alt fra oljeutvinning og innvandring til hvordan de knyter skolissene sine. Om de har vært arbeidsledige, om de har sett noen dø.
Utsagnene de skal ta stilling til er varierte, mange av dem med stor underholdningsfaktor. Underveis får karakterene også anledning til å presentere seg selv helt kort, det skjer når de skal fortelle hvilken rolle i skuespillet de kjenner seg mest igjen i.
Komplekse
Blandingen av humor og alvor er fint som teaterunderholdning, men bidrar samtidig til at prosjektet ikke har noen tydelig retning. Likevel oppstår mange historier underveis.
Etter hvert dannes det bilder av hvem de ulike menneskene er – kan hende knyter de skolissene med dobbeltknute, kan hende stemte de ikke ved forrige valg – alle disse små tingene gjør at det etter hvert dannes personportretter – plutselig fremstår de som mennesker i alt sitt engasjement og med all sin sårbarhet.
Hvordan skal publikum forholde seg til det? Med hvilken respekt møter publikum mennesker som ikke gestalter en rolle, men som er seg selv?
Når publikum ler av ufrivillig komiske situasjoner som oppstår underveis, hvem vet hvor latteren egentlig rammer? Når et barn forteller om seg selv at ”jeg liker å spise is, og så liker jeg katter. Og hunder” og publikum ler, hva tenker barnet da? Det som bare fortalte om seg selv? Plutselig ble det vanskelig å være publikummer.
Løgner
Samtidig blir publikum holdt for narr. Kanskje. For mot slutten av stykket slukkes lyset, og spørsmål skal besvares anonymt. Flere røper at de har løyet i løpet av tiden de har vært på scenen. Da er det kanskje skuespill likevel?
Selv om de representerer et snitt av Oslos befolkning, er personene på scenen håndplukkede – kanskje litt for håndplukkede? Gjengen på scenen består i stor grad av personer med sterkt engasjement, ofte hellende mot den politiske venstresiden, kan det virke som.
By og glede
«En folkefiende i Oslo» gjør det lett for en Oslo-borger å være glad i byen sin. De 100 på scenen er et fantastisk bilde, en gjeng det er lett å bli betatt av. De tar valg på vegne av Oslos befolkning, selv om det ikke nødvendigvis føles slik.
Stykket er bygd opp slik at man kan gå inn i dilemmaene og finne egne svar, eller man kan distansere seg og se på det som underholdning. Det siste er det enkleste.
Prosjektet setter i gang refleksjoner rundt selvstendighet og fellesskap og sitter igjen som en svak kløe en stund etter forestilling. Likevel treffer «En folkefiende i Oslo» ikke helt blink. Det er et betagende, morsomt og interessant prosjekt. Men det får aldri helt til å lande.