Naisha bor på asylmottaket, og skal sendes ut av landet. Bestevennene hennes aksjonerer fysisk for å forhindre at det skjer. Små jenter må ta store moralske valg. Noen ganger er kanskje ulydighet det rette.
Filmen er dristig. Jentene i 8-10 årsalderen handler og agerer sterkere enn vi er vant til å se det i norske barnefilmer.
Det gjelder en bestevenn som de har solide følelser for.
Gode hensikter
Ingen er slemme. I forfatteren Morten Hovland og regissøren Christian Lo’s versjon har alle impliserte gode hensikter. Men noen er satt til å handle slik myndighetene har bestemt.
Julies far må det, for han er politi. Og han vil vite hvor Naisha og moren gikk i dekning da de ble kjent med vedtaket om at de skulle og hjem.
Det er ingen tvil om hvor lille Julie har sin sympati, men hvor har hun sin lojalitet? Hos far eller hos bestevennen?
Stortinget
Det er lucia, og uskyldshvite jenter synger og går i prosesjon. Men det er en julenisse på en benk foran Stortinget i Oslo som er historiens reddende engel. Han peker opp løvebakken og sier til jentene at hvis de vil oppnå det de ønsker, må de snakke med de som bestemmer. De er der inne.
Den sekvensen er nydelig. Anders Baasmo Christiansen er nissen. Han er på hjemmebane. Filmen er fra Lillehammer. Ane Dahl Torp er lærer med Ringebu-dialekt. Hun var ferie-døl som barn.
Flinke jenter
I resten av ensemblet er spillet ujevnt. De som tar tonen dårligst får prege filmen minst, og det er bra.
De tre små jentene preger filmen mest. De unge skuespillerne heter Regine Stokkevåg Eide, Live Marie Runde og Ado Johanna Girirpio. De er flinke, og de er meget godt instruert. Filmbildene er gode, vinterlandskapene er vakre og menneskene er varme.
Bestevenner er en film med grenseløs appell.
