Bernhofts nye bestefar

Jarle Bernhoft, musikeren som mange husker fra sin tid som frontfigur i bandet Span , fortsetter ufordtrødent sin solokarriere. Akkurat nå som oppvarmer for selveste Joe Cocker på hans turné i Tyskland.

«Bestefar»

Bernhoft karakteriserer Cocker som en pubsanger han har adoptert som sin egen «bestefar».

• Les også: Soulprinsen Jarle Bernhoft

- Jeg synes jo på sett og vis at han er en veldig bra sånn pubsanger, som på snålt vis har blitt verdensstjerne, sier Jarle Bernhoft med et glimt i øyet til Nitimen i NRK P1.

- Han har noen fantastiske coverversjoner, som Beatles’ «With a little help from my friends». Og det har nesten blitt varemerket hans. Men han har en utrolig tilstedeværelse på scenen, sier han videre og forteller at han ser konsertene til artisten han varmer opp for.

- Ja, han har så flotte kordamer, sier han spøkefullt.

- Men han er veldig hyggelig, tilbaketrukket og tilbakelent fyr, så jeg har adoptert ham som bestefar.

Jarle Bernhoft debuterte som soloartist i 2008 med albumet «Ceramik City Chronicles» og i januar kom det doble livealbumet «1:Man 2:Band». Nå er han aktuell med singelen «Choices».

At han valgte å begynne for seg sjøl som et enmannsband hadde økonomiske årsaker, og ikke fordi han ikke liker å spille med andre.

- For meg var det egentlig en aldri så liten privat «finanskrise» som satte i gang hele greia. Jeg har jo et band, og vi er ni stykker når vi drar på turné. Men det gikk jo ikke. Joe Cocker kan gjøre sånt, men det kan ikke jeg, sier Jarle Bernhoft som innrømmer at det av og til blir litt ensomt.

• Les også: Soulprinsen Jarle Bernhoft

- Jeg må innrømme at jeg trives veldig godt i eget selskap, men etter to uker begynner det å bli litt tomt, ja. Så jeg kan savne det å spille sammen med andre. Men så lenge det er musikalsk utfordrende å spille alene, så kommer jeg til å gjøre det mye.

Jarle Bernhoft trives med en tilværelse som artist der han ikke er blitt verdenskjent artist, og tiltrekkes ikke av den stjernetilværelsen han ser Joe Cocker har.

- Nei, jeg må nok innrømme at jeg får mer kick og blir mer nervøs av å spille konserter hjemme i stua hos folk, enn for 7.000 mennesker. Jeg misunner ikke Joe Cocker det der med at det kan bli stor ståhei bare han går nedover en vanlig gate.