NRK Meny
Normal

Bergen Assembly 2013

Kritikken har haglet over Bergens første kunsttriennale. Mest for dårlig informasjon og synlighet i byen. Men bruker du tid og tålmodighet på kunsten ved de elleve visningsstedene, åpner den både for innsikt og latter.

Ane Hjort Guttu: Fra videoen "The City at Night" (Guttu/BONO/2013).

Ane Hjort Guttu: Fra videoen 'The City at Night' (Guttu/BONO/2013).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Krevende kunst

Utsikt over Lille Lungegårdsvann med kulturstripa: f.v. Kode 4 og 3, Bergen Kunsthall, Kode 2 og 1.

Utsikt over Lille Lungegårdsvann med kulturstripa: f.v. Kode 4 og 3, Bergen Kunsthall, Kode 2 og 1.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Men rett skal være rett. Konseptkunst er ikke alltid lett tilgjengelig. Den krever hardt arbeid. Man må sette seg inn i stoffet og ofte lese lange tekster. Og best utbytte og flest assosiasjoner får de som også kjenner til annen kunst fra før. Når det gjelder Bergens første kunsttriennale, Bergen Assembly 2013, har den elleve ulike visningssteder. Man har regnet ut at skal man komme seg igjennom alle videoer, bilder og lesestoff, kreves det minst 70 timers innsats. Katalogen må også leses og regnes som et kunstverk i seg selv. Men kunstinteresserte bergensere har jo hatt muligheten til å besøke triennalen siden 31. august! Den er åpen til og med 27. oktober.

Forskning som tema

Triennalen har som undertittel "Monday begins on Saturday", og vi kan lese følgende på Bergen Assemblys nettside : "Den er en kritisk meditasjon over potensialene og problemene knyttet til den allestedsnærværende og samtidig uhåndgripelige idéen om ”kunstnerisk research”. Prosjektet henter tittelen fra de sovjetiske science fiction-forfatterne Arkadij og Boris Strugatskijs roman om et fiktivt forskningsinstitutt bemannet av en rufsete ansamling eventyrfigurer og gale vitenskapsmenn som søker å løse problemet med menneskehetens lykke ved hjelp av magi. Den første utgaven av Bergens nye triennale er en skeiv samtidsorientert omskriving av denne romanen, som utstilling på flere arenaer og som bok."

Mariusz Tarkawian: The Artworks of the Future (installasjon).

Mariusz Tarkawian: The Artworks of the Future (installasjon).

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Mariusz Tarkawian: The Artworks of the Future (installasjon).

Mariusz Tarkawian: The Artworks of the Future (bakveggen av installasjon).

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Mariusz Tarkawian: Tegning fra installasjonen "The Artworks of the Future".

Mariusz Tarkawian: Tegning fra installasjonen 'The Artworks of the Future'. (Damien Hearst).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Våre eksempler

Av elleve imaginære "institutter" (se lenken til triennalens hjemmeside) henter vi våre hovedeksempler fra to av dem. Ved "Institutt for den forsvinnende fremtid" (Intitute of the Disappearing Future) har polakken Markusz Tarkawian i sin installasjon skrevet essensen av sine instituttkollegers forskning på bakveggen. På veggene rundt har han i tre rader hengt opp små blyanttegninger. Her ser vi hvordan han tenker seg verkene til kjente, ukjente og imaginære kunstnere vil utvikle seg i fremtiden.

Ane Hjort Guttu: Fra videoen "The City at Night". (Guttu/BONO/2013).

Ane Hjort Guttu: Fra videoen 'The City at Night'. (Guttu/BONO/2013).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Ane Hjort Guttu er tilknyttet "Institutt for Antiformalisme" og har laget en tankevekkende serie stillbilder som hun selv kommenterer i "How to Become a Non-Artist". Utgangspunktet er sønnens sammenstillinger av dagligdagse gjenstander. Er det kunst eller ikke? Hennes video "Uten tittel (Byen om natten) - Konversasjon med anonym kunstner" går også til kjernen av det kunst er eller bør være. Her er følelsesmessige opplevelser skrellet ned til ren form og farge. I intervjuform hører vi Guttus originale fortelling om en kunstners tanker bak kunstens eksistens.