Hopp til innhold

Vil ha medieblokade av IS-propaganda

Et nytt opprop på Twitter oppfordrer tradisjonelle medier til å stoppe bruken og spredningen av Den islamske stats (IS) propagandavideoer.

#isismediablackout

BER MEDIER BOIKOTTE IS: Drapet på den amerikanske journalisten James Foley har utløst en flom av oppfordringer til medieblokade av Den islamske stat (IS).

Foto: Skjermdump

Marius Arnesen

SPÅR BEGRENSET EFFEKT: Marius Arnesen i NRK Beta tror ikke tradisjonelle medier klarer å hindre spredningen av IS-propaganda.

Foto: NRK
Lars Gule

ADVARER MOT FULL SENSUR: Ekstremismeforsker Lars Gule.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix
Beverfjord

SER DILEMMA: NRK-redaktør Alexandra Beverfjord.

Foto: Marte Garmann

En nytt opprop på Twitter oppfordrer til en medieblokade av Den islamske stat (IS), etter at terrororganisasjonen i går publiserte en video som angivelig viser henrettelsen av den amerikanske journalisten James Foley.

Emneknaggen #ISISmediaBlackout blir brukt for å spre oppfordringer til mediene om å ikke videreformidle bilder og videoer publisert av IS.

Vestlige medier får i svært liten grad tilgang til områdene IS kontrollerer, og blir dermed avhengig av organisasjonens egne propagandabilder og -videoer for å dokumentere krigshandlingene.

Ber mediene ikke løpe IS' ærend

Grunnholdningen hos flertallet som bruker emneknaggen, er at mediene bør omtale IS' handlinger, men uten å spre videoene og bildene som organisasjonen selv sprer i propagandaøyemed.

Laster Twitter-innhold

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Marius Arnesen skriver til daglig om sosiale medier og innhold på nett, og har tidligere rapportert fra krigs- og konfliktområder for NRK.

Han tror kampanjer som denne vil ha begrenset effekt, siden hvem som helst kan dele innhold på nettet, og sosiale medier utgjør en større del av mediebildet enn før.

– I og med at sosiale medier i de siste årene har blitt en vesentlig større del av folks måte å konsumere nyheter – og rykter – på, er det vanskeligere enn noen gang å gjennomføre en «media blackout», sier Arnesen.

– Må skildre virkeligheten

Lars Gule forsker på ytterliggående islamisme ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han mener det ville være feil av nyhetsorganisasjoner å gjennomføre en full blokade av innhold publisert av IS og lignende organisasjoner.

– Lykkes den fullt ut, avskjærer man seg jo fra å formidle en del av de virkemidlene IS bruker for å nå sine mål. Det ville være en urimelig skjerming mot en del av virkeligheten. Men at man er forsiktig med å videreformidle grusomheter, synes jeg er riktig. Ikke minst når videreformidling av grusomhet er en del av en mediestrategi for disse gruppene, sier Gule.

Han peker på at IS selv sprer videoer av sine grusomheter, både for å spre frykt blant sine motstandere og for å rekruttere ytterliggående islamister til å kjempe for seg.

Dermed kan medier som videreformidler innholdet risikere å løpe IS' ærend.

Les også: – Middelaldersk ideologi i hypermoderne drakt

Kan sette propagandaen i sammenheng

Reportasjeredaktør Alexandra Beverfjord ser dilemmaet, men forsvarer at NRK denne uken viste stillbilder av journalisten Foleys angivelige henrettelse.

– Det er et dilemma når propagandavideoer blir brukt så aktivt i krigføringen. Som redaktører er vi opptatt av å ta hensyn til det i bruken av disse videoene. Samtidig er et ingen tvil om at vi må la offentligheten få kjennskap til hvilke metoder som brukes.

Beverfjord påpeker at NRK kun brukte stillbilder fra henrettelsesvideoen, og aldri viste noe av selve drapshandlingene. Hun forsvarer publiseringen med at bildene har dokumentarisk verdi og nyhetsverdi, og at nyhetsorganisasjoner også bidra kan sette propagandamaterialet inn i en sammenheng.

– Dette viser at det er stor forskjell på sosiale og tradisjonelle medier. Terrorister og ekstremister bruker sosiale medier for å spre sitt budskap, og her blir de ikke gjenstand for kritisk journalistikk eller satt inn i en sammenheng, slik det blir av de tradisjonelle mediene.

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.